(1)Saken gjelder anke over straffedom om mishandling i nære relasjoner.
(2)A ble 31. mars 2025 tiltalt for overtredelse av straffeloven § 282 for mishandling av sine fire døtre.
(3)Oslo tingrett avsa 26. september 2025 dom med slik domsslutning: «1. A, født 00.00.1986, dømmes for overtredelse av straffeloven § 271 jf. straffeloven § 79 bokstav a til en samfunnsstraff på 68 timer, med en gjennomføringstid på 120 dager, subsidiært fengsel i 90 dager. Varetekt kommer til fradrag i den subsidiære straffen med 22 dager jf. straffeloven § 83. 2. A, født 00.00.1986, dømmes til å betale oppreisningserstatning til B med kroner 40 000 innen to uker fra dommens forkynnelse. 3. A, født 00.00.1986, dømmes til å betale oppreisningserstatning til C med kroner 10 000 innen to uker fra dommens forkynnelse 4. A, født 00.00.1986, dømmes å betale oppreisningserstatning til D med kroner 10 000 innen to uker fra dommens forkynnelse 5. A, født 00.00.1986, dømmes til å betale oppreisningserstatning til E med kroner 10 000 innen to uker fra dommens forkynnelse.»
(4)Tingrettens flertall fant det ikke tilstrekkelig bevist at tiltalte hadde begått krenkelser mot barna av et slikt omfang eller alvor at det utgjorde mishandling etter straffeloven § 282. Mindretallet, fagdommeren, fant det bevist at tiltalte hadde mishandlet barna siden høsten 2017 til september 2024, og mente at det også basert på det faktumet mindretallet hadde funnet bevist, var grunnlag for å domfelle tiltalte for mishandling etter straffeloven § 282.
(5)Påtalemyndigheten anket dommen. Borgarting lagmannsrett avsa 26. mai 2026 dom med slik domsslutning: «1. A, født 00.00.1986, dømmes for fire overtredelse av straffeloven § 282 til fengsel i 1 – ett – år og 4 – fire – måneder. Varetektsfradrag utgjør 22 – tjueto – dager, jf. straffeloven § 83. 2. A dømmes til å betale 100 000 – hundretusen – kroner i oppreisningserstatning til B innen 2 – to – uker fra dommen er forkynt. 3. A dømmes til å betale 100 000 – hundretusen – kroner i oppreisningserstatning til C innen 2 – to – uker fra dommen er forkynt. 5. A dømmes til å betale 100 000 – hundretusen – kroner i oppreisningserstatning til D innen 2 – to – uker fra dommen er forkynt. 6. A dømmes til å betale 100 000 – hundretusen – kroner i oppreisningserstatning til E innen 2 – to – uker fra dommen er forkynt.»
(6)A har anket til Høyesterett. Anken gjelder lagmannsrettens lovanvendelse og straffutmåling. Hun anfører i korte trekk at lagmannsretten har anvendt straffeloven § 282 feil, og at det faktum lagmannsretten har funnet bevist, samlet sett ikke er tilstrekkelig til å oppfylle vilkårene for mishandling etter straffeloven § 282. Subsidiært er straffen for streng og bør settes vesentlig lavere. Det foreligger tungtveiende grunner til å idømme samfunnsstraff.
(7)Påtalemyndigheten anfører at anken klart ikke kan føre frem. Lovanvendelsen knyttet til straffeloven § 282 er riktig, og saken utgjør ikke et grensetilfelle. Straffutmålingen er basert på et riktig nivå.
(8)Høyesteretts ankeutvalg viser til at A i tingretten ikke ble dømt for mishandling etter straffeloven § 282, men for enkeltstående kroppskrenkelser etter straffeloven § 271. Hun er derfor dømt for et annet straffbart forhold i lagmannsretten enn i tingretten. Anken kan da bare nektes fremmet dersom ankeutvalget finner det klart at anken ikke vil føre frem, jf. straffeprosessloven § 323. Beslutningen om å nekte anken fremmet må begrunnes, jf. § 323 andre ledd andre punktum.
(9)Hovedanførselen i anken er at forholdene lagmannsretten har funnet bevist, ikke er alvorlige nok til å falle inn under straffeloven § 282, og at saken reiser prinsipielle spørsmål om grensen mellom § 282 og § 271.
(10)Straffeloven § 282 første ledd har slik ordlyd: «Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre krenkelser, alvorlig eller gjentatt mishandler a. sin nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer, b. sin eller nåværende eller tidligere ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje, c. sin slektning i rett oppstigende linje, d. noen i sin husstand, eller e. noen i sin omsorg.»
(11)Bestemmelsen rammer også enkelttilfeller av mishandling, dersom krenkelsen er tilstrekkelig grov, se Ot.prp. nr. 113 (2004–2005) side 45. Straffebudet tar imidlertid primært sikte på å fange opp mishandling som strekker seg over tid. Kjerneområdet for bestemmelsen er «det sammenhengende og vedvarende handlingsmønsteret til gjerningspersonen», se Ot.prp. nr. 113 (2004–2005) side 45 og 46.
(12)Begrepet «vold eller andre krenkelser» omfatter også psykisk vold, som etter omstendighetene i seg selv kan være tilstrekkelig til å utgjøre straffbar mishandling, se Rt-2013-879. I Rt-2010-949 la Høyesterett til grunn at det at et barn overværer vold og annen mishandling av sine nærmeste, representerer en krenkelse etter bestemmelsen.
(13)Om det foreligger straffbar mishandling, vil bero på en samlet vurdering hvor en rekke momenter kan trekkes inn. Sentrale elementer vil være hvor lenge krenkelsene har funnet sted, karakteren av de krenkelsene som foreligger, hyppigheten, skadepotensialet og de konkrete skadevirkningene.
(14)Lagmannsrettens dom inneholder omfattende beskrivelser av faktum og hva som er funnet bevist. I oppsummeringen fremgår blant annet: - Når tiltalte var sint og agitert, utsatte hun barna for ulike verbale krenkelser. Krenkelsene besto blant annet i at hun skrek til dem og brukte svært negative og nedsettende karakteristikker. - Hun fremsatte i tillegg stadige trusler overfor de tre eldste døtrene. Hun sa til samtlige, men mest til B, at hun skulle «drepe dem». Videre sa hun til C at hun skulle «knuse trynet» hennes. Hun truet også med å slå dem. - Videre utsatte tiltalte alle de fire barna for jevnlige kroppskrenkelser etter straffeloven § 271. - Hyppigheten og karakteren av krenkelsene og volden eskalerte fra sommeren 2023. I løpet av sommeren 2024 fant det sted tre mer alvorlige voldsepisoder overfor B. - C, D og E var vitne til at B ble utsatt for voldshandlingene, E var vitne til minst ett av tilfellene. - Alle barna var ved flere tilfeller vitne til at søstrene ble utsatt for annen vold, trusler og krenkelser fra tiltalte. - Etter bruddet med barnas far sommeren 2023 neglisjerte tiltalte barnas behov for mat ved å gi dem begrensede mengder. - Tiltaltes uforutsigbare atferd, hvor hun ofte fikk sinneutbrudd som følge av små bagateller og hadde lav terskel for å bli voldelig, samt var kontrollerende og stadig fremmet trusler og sjikanerende utsagn, førte til at barna var redde for tiltalte. De levde med en kontinuerlig frykt for at tiltalte skulle utsette dem for nye voldshendelser, trusler og andre krenkelser.
(15)Lagmannsretten konkluderer slik: «Fra og med sommeren 2023 og frem til september 2024 levde barna i et regime preget av kontinuerlig utrygghet og frykt for vold eller nye psykiske krenkelser.»
(16)Ankeutvalget mener at omfanget og intensiteten av handlingene som lagmannsretten har funnet bevist, klart er av en slik karakter at de utgjør mishandling etter straffeloven § 282. Det er derfor klart at anken over lagmannsrettens lovanvendelse ikke kan føre fram.
(17)Subsidiært er det gjort gjeldende at straffen er for streng. Spørsmålet for ankeutvalget er om det foreligger et åpenbart misforhold mellom utmålt straff og de straffbare handlingene, jf. straffeprosessloven § 344.
(18)Lagmannsretten skriver følgende om utgangspunktet for straffutmålingen: «Ved straffutmålingen for mishandling i nære relasjoner må det foretas en samlet vurdering, hvor de sentrale momentene er hvor lenge krenkelsene har funnet sted, karakteren av krenkelsene, hyppigheten, skadepotensialet og de konkrete skadevirkningene, jf. HR-2020-1345-A avsnitt 17. At fysisk vold ikke er det fremtredende ved mishandlingen, har ikke særlig betydning ved straffutmålingen, jf. HR-2020-1345-A avsnitt 21.»
(19)Om den konkrete utmålingen skriver lagmannsretten: «Det er B som i størst grad har blitt utsatt for fysisk og psykisk vold. De tre tilfellene av vold overfor henne i løpet av sommeren 2024 må anses som de mest alvorlige enkelthendelsene i løpet av perioden. Hun har også i større grad blitt utsatt for trusler og verbale krenkelser enn de øvrige barna. Lagmannsretten mener at riktig utgangspunkt for mishandlingen av henne etter en samlet vurdering ligger opp mot ett år. Det vises i den sammenheng særlig til HR-2020-1345, som er gjengitt ovenfor. For mishandlingen av samtlige fire fornærmede vil riktig utgangspunkt være ett år og fire måneder.»
(20)Ankeutvalget mener at utgangspunktet til lagmannsretten i alle fall ikke er for høyt, tatt i betraktning at det er fire fornærmede i saken.
(21)Forsvareren har fremhevet som formildende at tiltalte har erkjent kritikkverdig adferd overfor barna, at hun i den aktuelle perioden var i en krevende livssituasjon, og at hun har arbeidet med å endre sin adferd.
(22)Ankeutvalget mener at dette ikke kan tilsi en mildere straff enn den lagmannsretten har utmålt i denne saken. Det er ikke bare tale om handlinger i affekt, men om forsettlig påføring av lidelse over tid.
(23)Det skal svært mye til før overtredelse av straffeloven § 282 ikke fører til ubetinget fengsel, se HR-2025-958-U, og vilkårene for samfunnsstraff er klart ikke til stede. Barna vil ikke være uten omsorgspersoner under morens soning. Flere av de fornærmede bor nå med faren.
(24)Ankeutvalget mener at det er klart at anken heller ikke på dette punktet kan føre frem.
(25)Beslutningen er enstemmig.