(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens dom i sak om voldtekt.
(2)A ble 3. april 2025 tiltalt for overtredelse av straffeloven § 292 bokstav a, jf. § 291 bokstav b, slik bestemmelsene lød før lovendringen som trådte i kraft 1. juli 2025, for å ha hatt seksuell omgang med noen som var bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen og voldtekten omfattet samleie. Grunnlaget var i tiltalen beskrevet slik: «Natt til søndag 8. oktober 2023 i ----veien 00 i Hamarøy, førte han sin penis og/eller en eller flere fingre inn i skjeden til B mens hun lå og sov.»
(3)Salten og Lofoten tingrett avsa 30. juni 2025 dom med slik domsslutning for straffekravet: «A, født 00.00.1988, dømmes for overtredelse av straffeloven § 291 bokstav b til fengsel i 2 – to – år og 10 – ti – måneder.»
(4)Tingretten fant det bevist at A hadde ført en finger inn i fornærmedes skjede mens hun sov, men ikke at voldtekten omfattet samleie ved innføring av penis i skjeden.
(5)A anket dommen. Aktor endret tiltalen slik at den kun gjaldt overtredelse av straffeloven § 291 bokstav b ved innføring av en eller flere fingre i fornærmedes skjede mens hun var bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen.
(6)Hålogaland lagmannsrett avsa 29. januar 2026 dom med slik domsslutning for straffekravet, domsslutningen punkt 1: «1. A, født 00.00.1988, dømmes for overtredelse av straffeloven § 291 bokstav b, slik den lød før lovendringen som trådte i kraft 1. juli 2025, til fengsel i 2 – to – år og 7 – syv – måneder.»
(7)A har anket til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen og straffutmålingen.
(8)Påtalemyndigheten innga merknader og anførte at anken ikke burde tillates fremmet.
(9)Høyesteretts ankeutvalg besluttet 7. mai 2026 å utsette ankebehandlingen inntil endelig avgjørelse forelå i sak nr. 26-027355STR-HRET, jf. straffeprosessloven § 17 andre ledd.
(10)Høyesterett avsa 25. juni 2026 dom i sak nr. 26-027355STR-HRET, jf. HR-2026-1440-A. Partene har deretter inngitt nye merknader.
(11)Påtalemyndigheten har gitt uttrykk for at den ut fra HR-2026-1440-A legger til grunn at lagmannsretten fastsatte en for streng straff, og at ankeutvalget bør oppheve lagmannsrettens dom for straffutmålingen.
(12)A har gjort gjeldende at straffen er for streng, og at ankeutvalget bør oppheve lagmannsrettens dom. Han har presisert at anken over straffutmålingen og saksbehandlingen opprettholdes i sin helhet.
(13)Høyesteretts ankeutvalg viser til at anke til Høyesterett ikke kan fremmes uten samtykke fra ankeutvalget. Utvalget kan bare gi samtykke når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd første og andre punktum.
(14)En anke over dom til Høyesterett kan avgjøres uten ankeforhandling når ankeutvalget enstemmig finner det klart at dommen helt eller delvis bør oppheves, jf. straffeprosessloven § 323 tredje ledd bokstav a.
(15)Ankeutvalget finner enstemmig at det ikke er tilstrekkelig grunn til at anken over saksbehandlingen blir fremmet for Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 323. Anken tillates derfor ikke fremmet.
(16)Når det gjelder anken over straffutmålingen, bemerker ankeutvalget at saksforholdet har vesentlige likhetstrekk med det som forelå i HR-2026-1440-A. I lys av Høyesteretts dom i den saken synes den straffen lagmannsretten har fastsatt i saken her å være for streng. Ut fra dette finner ankeutvalget det enstemmig klart at lagmannsrettens dom må oppheves når det gjelder straffutmålingen.
(17)Utvalget mener det ikke er nødvendig at opphevelsen også omfatter ankeforhandlingen, jf. straffeprosessloven § 347 første ledd. Det vil derfor være opp til lagmannsretten å ta stilling til om det er nødvendig med ny ankeforhandling.