(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens dom om fastsettelse av samvær mellom barn og foreldre etter barnevernsloven § 7-2.
(2)B og A er foreldre til C, født 00.00.2021.
(3)Barneverns- og helsenemnda i Trøndelag fattet 5. mai 2025 vedtak med slik slutning: «1. Barnevernstjenesten i X kommune overtar omsorgen for C, født 00.00.2021. 2. C plasseres i fosterhjem. 3. B gis rett til samvær med C seks ganger årlig med 1 – en – overnatting. 4. A gis rett til samvær med C seks ganger årlig med 1 – en – overnatting.»
(4)Mor brakte vedtaket om omsorgsovertakelse og fastsettelse av samvær inn for tingretten 8. mai 2025. Kommunen innga tilsvar og fastholdt vedtaket om omsorgsovertakelse, og begjærte samtidig rettslig overprøving av samværsspørsmålet. Far gjorde gjeldende partsrettigheter og påsto vedtaket om omsorgsovertakelse stadfestet, og krevde samvær etter rettens skjønn.
(5)Trøndelag tingrett avsa 9. oktober 2025 dom med slik domsslutning: «1. Barneverns- og helsenemndas vedtak BTR-2024/000000 stadfestes med følgende endring i punkt 3 og 4: 2. I barneverns- og helsenemndas vedtak punkt 3 gjøres den endring at B gis rett til samvær med C seks ganger årlig à 4 – fire – timer. Barnevernstjenesten gis adgang til å føre tilsyn ved samværene mellom B og C. 3. I barneverns- og helsenemndas vedtak punkt 4 gjøres den endring at A gis rett til samvær med C seks ganger årlig à 4 – fire – timer.»
(6)Begge foreldrene anket dommen til lagmannsretten.
(7)Ved Frostating lagmannsretts beslutning 18. desember 2025 ble anken over vedtaket om omsorgsovertakelse ikke tillatt fremmet. Det ble samtidig samtykket til at ankene over fastsettelsen av samvær ble fremmet, jf. tvisteloven § 36-10 tredje ledd bokstav b og d.
(8)Frostating lagmannsrett avsa 24. april 2026 dom med slik domsslutning: «I Trøndelag tingretts dom av 9. oktober 2025 gjøres følgende endringer: 1. B gis rett til samvær med C seks ganger årlig à 3 – tre – timer. 2. A gis rett til samvær med C seks ganger årlig à 3 – tre – timer.»
(9)X kommune, B og A har anket dommen til Høyesterett. De har alle anført at domsgrunnene og domsslutningen er mangelfull, ved at det ikke tas stilling til om barnevernstjenesten kan føre tilsyn ved samværene.
(10)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at samtykke til å fremme en anke kun skal gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken avgjort i Høyesterett, jf. tvisteloven § 30-4. Videre kan ankeutvalget oppheve lagmannsrettens avgjørelse dersom det foreligger feil som ubetinget skal tillegges virkning, jf. tvisteloven § 29-21 andre ledd, eller utvalget av andre grunner enstemmig finner det klart at det er grunnlag for opphevelse, jf. tvisteloven § 30-3 andre ledd.
(11)Ankeutvalget finner enstemmig at det ikke er tilstrekkelig grunn til å fremme ankene for Høyesterett, jf. tvisteloven § 30-4. Ankeutvalget er imidlertid kommet til at deler av lagmannsrettens dom må oppheves etter tvisteloven § 30-3 andre ledd bokstav c, fordi det foreligger feil som ubetinget skal tillegges virkning, jf. tvisteloven § 29-21 andre ledd.
(12)Ved tingrettens dom ble barnevernet gitt adgang til å føre tilsyn ved samværene med mor. Tilsvarende tilsynsadgang ble ikke gitt for samværene med far. Under ankeforhandlingen for lagmannsretten la X kommune ned påstand om at barnevernstjenesten gis adgang til å føre tilsyn ved samværene med både mor og far. Lagmannsretten avsa dom med slik domsslutning: «I Trøndelag tingretts dom av 9. oktober 2025 gjøres følgende endringer: 1. B gis rett til samvær med C seks ganger årlig à 3 – tre – timer. 2. A gis rett til samvær med C seks ganger årlig à 3 – tre – timer.»
(13)Etter fast praksis må lagmannsrettens domsslutning slik den er formulert, forstås slik at lagmannsrettens slutning trer i stedet for tingrettens slutning så langt realiteten endres, men at tingrettens domsslutning for øvrig blir stående. Etter ankeutvalgets syn er det derfor – når tingrettens og lagmannsrettens domsslutning leses i sammenheng – gitt dom for samvær med tilsyn for mor, men ikke for far. Det kan ikke utledes av domspremissene at lagmannsretten foretok et bevisst valg om å ikke fastsette samvær med tilsyn for far. Spørsmålet om tilsyn ved samværene med far er følgelig ikke avgjort av lagmannsretten.
(14)Etter tvisteloven § 30-3 andre ledd bokstav c kan en dom oppheves dersom «det foreligger feil som ubetinget skal tillegges virkning, jf. § 29-21 annet ledd». Paragraf 29-21 andre ledd bokstav c fastsetter at det ubetinget skal tillegges virkning at «det er mangler ved avgjørelsen som ikke kan rettes etter §§ 19-8 og 19-9, og som hindrer prøving av anken». Bestemmelsen omfatter mangler og uklarheter ved domsgrunnene, jf. HR-2023-1860-U avsnitt 15 og Rt- 2011-1334 avsnitt 23.
(15)Uklarheten i domsgrunnene og domsslutningen hva gjelder barneverntjenestens adgang til å føre tilsyn under samværene med far, utgjør en mangel som hindrer prøving av anken. Mangelen kan ikke rettes, jf. tvisteloven § 19-8 og § 19-9. Det foreligger derfor en feil som ubetinget skal tillegges virkning, jf. tvisteloven § 29-21 andre ledd bokstav c. Etter ankeutvalgets syn må feilen medføre at lagmannsrettens dom, domsslutningen punkt 2, oppheves, jf. tvisteloven § 30-3 andre ledd bokstav c.
(16)Avgjørelsen er enstemmig.