(1)Saken gjelder anke fra tre domfelte i sak om blant annet grov frihetsberøvelse.
(2)C, A og B ble 22. januar 2025 tiltalt for grov frihetsberøvelse etter straffeloven § 255, jf. § 254 (post I), frihetsberøvelse etter straffeloven § 254 (post II), grov kroppskrenkelse etter straffeloven § 272, jf. § 273 (post III), samt grove trusler etter straffeloven § 264 jf. § 263.
(3)De fornærmede etter tiltalen post I er D (bokstav a) og E (bokstav b), mens den fornærmede etter post II er F. De fornærmede etter post III og post IV a til c er D, E og F.
(4)Tiltalen omfattet dessuten tre andre tiltalte og inneholdt også overtredelser av straffelovens bestemmelser om ulovlig befatning med våpen, narkotikalovbrudd, vinningsforbrytelser og overtredelser av veitrafikkloven.
(5)I Romerike og Glåmdal tingretts dom 22. mai 2025 ble C frifunnet for den grove frihetsberøvelsen av D og E (post I a og b), frihetsberøvelsen av F (post II), samt kroppskrenkelse og trusler mot de tre fornærmede (post III a til c og post IV a til c). Han ble dømt til fengsel i 2 måneder for narkotikaovertredelse, jf. straffeloven § 231.
(6)A ble frifunnet for overtredelsene mot E (post I b, III b og IV b). Han ble dømt for overtredelsene mot D og F (post I a, post III a og post IV a, samt post II, post III c, post IV c), samt flere overtredelser av våpenloven, veitrafikkloven og en narkotikaovertredelse, til fengsel i 2 år.
(7)B ble frifunnet for overtredelsene mot E (post I b, III b og IV b) og F (post II, post III c, post IV c). Han ble idømt en straff på fengsel i 1 år og 1 måned for overtredelsene mot D (post I a, post III a og post IV a), samt overtredelser av våpenloven og veitrafikkloven.
(8)Påtalemyndigheten, A og B anket til lagmannsretten over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for flere av tiltalepostene.
(9)I Eidsivating lagmannsretts dom 12. mars 2026 ble tingrettens frifinnelse av C opprettholdt for frihetsberøvelsen av E. Han ble dømt for overtredelsene mot D og F til fengsel i 1 år og 2 måneder. Straffen inkluderte også de forholdene som var rettskraftig avgjort i Romerike og Glåmdal tingretts dom 22. mai 2025.
(10)For A ble tingrettens frifinnelse av forholdene mot E opprettholdt. Lagmannsretten skjerpet straffen fra fengsel i 2 år til forvaring i 3 år og 9 måneder med en minstetid på 2 år og 6 måneder. Straffen inkluderte også de forholdene som var rettskraftig avgjort i Romerike og Glåmdal tingretts dom 22. mai 2025.
(11)For B frafalt påtalemyndigheten tiltalens post II og III c om frihetsberøvelse og grove trusler overfor F. For øvrig ble tingrettens frifinnelser knyttet til fornærmede E og F opprettholdt. Straffen ble skjerpet fra fengsel i 1 år og 1 måned til 1 år og 4 måneder for overtredelsene mot D, samt forholdene som var rettskraftig avgjort ved Romerike og Glåmdal tingretts dom 22. mai 2025.
(12)C har anket til Høyesterett over lagmannsrettens saksbehandling. Det anføres at det samlet sett foreligger så vidt mange svakheter ved lagmannsrettens domsgrunner at den vanskelig kan sies å ha gitt en tilstrekkelig begrunnelse for hvorfor resultatet ble et annet enn i tingretten for forholdene overfor D og F.
(13)Påtalemyndigheten har påstått anken fra C nektet fremmet. Det anføres at det må foretas en samlet vurdering av domsgrunnene, ikke en løsrevet vurdering av enkeltstående deler av bevisvurderingen. Ut fra begrunnelsen er det ingen forhold som blir stående uforklart med hensyn til hva som er grunnene for at lagmannsretten har vurdert bevisene annerledes enn tingretten for aksjonen mot D og F.
(14)Også A og B har anket til Høyesterett. A har anket over saksbehandlingen og straffutmålingen, mens B har anket over saksbehandlingen.
(15)Påtalemyndigheten har påstått anken fra A og B nektet fremmet.
(16)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at C ble frifunnet for overtredelsene mot D og F i tingretten, men domfelt i lagmannsretten. Hans anke kan derfor bare nektes fremmet dersom ankeutvalget finner det klart at anken ikke vil føre frem, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd tredje punktum. En eventuell ankenektelse må begrunnes, jf. § 323 andre ledd andre punktum.
(17)Anken over saksbehandlingen gjelder begrunnelsen. Det er i den forbindelse gjort gjeldende at dommen på flere punkter er mangelfullt begrunnet.
(18)Etter straffeprosessloven § 40 fjerde ledd skal domsgrunnene «angi hovedpunktene i rettens bevisvurdering». Retten må redegjøre for hvorfor et bestemt bevisresultat legges til grunn. Det stilles særlig krav til at det gis en begrunnelse for bevisresultatet på de springende – dvs. sentrale – punkter ved bevisvurderingen, jf. HR-2025-2472-A avsnitt 21, med sitat fra HR-2025-458-A avsnitt 42.
(19)I saker der den tiltalte er frifunnet i tingretten og senere domfelt i lagmannsretten, må lagmannsretten begrunne hvorfor den har konkludert annerledes enn tingretten. Begrunnelsen kan fremgå eksplisitt, eller ligge implisitt i det lagmannsretten skriver for øvrig, jf. HR-2025-359-U avsnitt 10. Mangler ved begrunnelsen skal føre til opphevelse av dommen hvis sentrale punkter i bevisvurderingen, etter en samlet lesning av dommen, blir stående uforklart, jf. HR-2024-2304-U avsnitt 12.
(20)I saken her er det springende punktet om C har medvirket til grov frihetsberøvelse, grove kroppskrenkelser og grove trusler overfor D og F.
(21)Utvalget finner det ikke tvilsomt at lagmannsrettens begrunnelse oppfyller kravene i straffeprosessloven § 40. Lagmannsretten har foretatt en mer inngående redegjørelse og vurdering av sakens faktum enn hva tingretten har gjort. Når begrunnelsen leses i sammenheng, fremkommer det tydelig hvorfor lagmannsretten kom til et annet resultat enn tingretten. Flere av anførslene fra ankende part fremstår på dette punktet i realiteten som et angrep på bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, som utvalget ikke kan prøve.
(22)Lagmannsretten har funnet bevist at C medvirket både fysisk og/eller psykisk til frihetsberøvelsen, kroppskrenkelsene og truslene mot både D og F. Sammen med de øvrige involverte i saken etterlater bevisene ikke tvil om at C var involvert i aksjonen mot D, hvor formålet var å berøve han friheten for å finne ut om han hadde stålet et parti narkotika. Aksjonen ble senere samme kveld utvidet til også å omfatte F, siden det oppsto mistanke om at narkotikaen var gjemt hos han.
(23)Et enstemmig ankeutvalg finner det på denne bakgrunn klart at anken over saksbehandlingen ikke vil føre frem, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd tredje punktum.
(24)Siden ankeutvalget enstemmig også mener at anken over saksbehandlingen ikke gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende saken, og at det heller ikke av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett, samtykkes det ikke til ankebehandling, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd andre punktum.
(25)A og B er domfelt både i tingretten og lagmannsretten. Deres anker kan ikke fremmes uten samtykke fra ankeutvalget. Utvalget kan bare samtykke når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd første og andre punktum.
(26)Ankeutvalget finner enstemmig at det ikke er tilstrekkelig grunn til at ankene blir fremmet for Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 323. Ankene tillates derfor ikke fremmet.
(27)Avgjørelsen er enstemmig.