En konstituert lagdommer søkte på en stilling som statsadvokat mens lagmannsretten behandlet en straffesak. Tiltalen i saken var reist ved det samme statsadvokatembetet som stillingen var utlyst ved. Spørsmålet for Høyesterett var om dette gjorde dommeren inhabil til å dømme i straffesaken. Høyesterett uttaler at en slik søknad skaper en kobling mellom dommeren, påtalemyndigheten og saken som reduserer avstanden mellom domstolen og en av partene. Det er forståelig at en tiltalt kan føle uro når han eller hun får vite at en av dommerne i saken er søker til en stilling som statsadvokat ved det statsadvokatembetet der saken hører hjemme. En dommer vil derfor i et slikt tilfelle som oftest være inhabil under ansettelsesprosessen. Høyesterett understreker samtidig at habilitetsspørsmålet må vurderes konkret i den enkelte sak. I denne saken kom et flertall på fire dommere til at dommeren ikke var inhabil. De la vekt på at søknaden ble sendt etter ankeforhandlingen og trukket før dommen ble avsagt. Én dommer kom til at dommeren var inhabil og la vekt på at ansettelsesprosessen fant sted parallelt med lagmannsrettens behandling av straffesaken. Dommen gir veiledning ved habilitetsspørsmål som følge av søknad om stilling hos en av partene i en sak. Rettsområde: domstolloven § 108
(1)Dommer Sæther: Sakens spørsmål og bakgrunn
(2)Saken gjelder en konstituert lagdommers habilitet i en alvorlig straffesak. Spørsmålet er om lagdommeren var inhabil fordi han søkte embete som statsadvokat etter ankeforhandlingen. Han trakk søknaden før dommen ble avsagt.
(3)A ble 13. juni 2024 tiltalt for grov narkotikaovertredelse, jf. straffeloven § 232 andre ledd første straffalternativ, jf. § 231 første ledd, jf. § 15. Grunnlaget var mottak og oppbevaring av til sammen 24,7 kilo kokain samt salg av minst 5 kilo av kokainpartiet. Tiltalen ble tatt ut av en statsadvokat ved Oslo statsadvokatembeter, som 1. januar 2026 ble til Øst statsadvokatembeter.
(4)Oslo tingrett avsa 4. februar 2025 dom hvor A ble dømt etter tiltalen til fengsel i 8 år. Han ble videre dømt til inndragning av 1 000 000 kroner.
(5)A anket til lagmannsretten. Borgarting lagmannsrett behandlet saken fra 13. til 15. januar 2026 med en konstituert lagdommer som én av de to fagdommerne. Ved lagmannsrettens dom 4. februar 2026 ble A igjen dømt etter tiltalen. Straffen ble skjerpet til fengsel i 9 år, mens lagmannsretten var enig med tingretten i inndragning av 1 000 000 kroner.
(6)Lagmannsretten sendte 5. februar 2026 brev til partene om at den konstituerte lagdommeren 19. januar 2026 hadde søkt et utlyst embete som statsadvokat ved Øst statsadvokatembeter, men at han hadde trukket søknaden 2. februar 2026. Det ble også opplyst at han ikke hadde vært innkalt til intervju.
(7)A anket til Høyesterett over saksbehandlingen, lovanvendelsen og straffutmålingen. I saksbehandlingsanken ble det anført at den konstituerte lagdommeren var inhabil ved behandlingen av saken som følge av søknaden på embete som statsadvokat.
(8)Høyesteretts ankeutvalg traff 21. april 2026 beslutning om å tillate anken fremmet for spørsmålet om inhabilitet. Anken for øvrig ble ikke tillatt fremmet.
(9)I samråd med forsvarer sendte aktor 27. mai 2026 e-post til Borgarting lagmannsrett med to spørsmål knyttet til den konstituerte lagdommerens inhabilitet. Lagmannsretten besvarte henvendelsen i brev 29. mai 2026. Etter kontakt med partene ba Høyesterett 16. juni 2026 om lagmannsrettens bistand til å avklare det nøyaktige tidspunktet for når den konstituerte dommeren trakk søknaden. Henvendelsen ble besvart samme dag. Her fremgår det at søknaden ble trukket 3. februar 2026.
(10)Forsvareren har for Høyesterett lagt ned påstand om at lagmannsrettens dom oppheves. Aktor har på sin side lagt ned påstand om at anken forkastes. Mitt syn på saken Nærmere om saksforholdet og problemstillingen
(11)Den 19. desember 2025 ble det lyst ut et embete som fast statsadvokat ved Oslo statsadvokatembeter. Søknadsfristen var 19. januar 2026.
(12)Ankeforhandling i saken mot A ble som nevnt avholdt 13. til 15. januar 2026. Tiltalen var tatt ut av en statsadvokat ved Oslo statsadvokatembeter, nå Øst statsadvokatembeter. Saken ble aktorert av en politiadvokat fra Oslo politidistrikt. Den konstituerte lagdommeren var en av dommerne.
(13)Rådslagningen i saken fant sted 15. januar 2025, samme dag som ankeforhandlingen ble avsluttet. Den konstituerte lagdommeren søkte embetet som statsadvokat 19. januar 2026, altså fire dager senere.
(14)Lagmannsretten holdt 2. februar 2026 domskonferanse. Rettens medlemmer godkjente først dommens innhold og så rettsbokens innhold muntlig. Den konstituerte lagdommeren fikk fullmakt til å underskrive dommen på vegne av de øvrige dommerne.
(15)Den konstituerte lagdommeren trakk søknaden 3. februar 2026.
(16)Dom ble som nevnt avsagt 4. februar 2026. Den konstituerte lagdommeren underskrev på vegne av rettens medlemmer.
(17)Spørsmålet er om den konstituerte lagdommeren var inhabil til å behandle saken som følge av at han hadde søkt embete som statsadvokat. Generelt om forståelsen av domstolloven § 108
(18)Habilitetsspørsmålet må vurderes etter domstolloven § 108. Ordlyden er denne: «Dommer kan heller ikke nogen være, når andre særegne omstendigheter foreligger, som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet. Navnlig gjelder dette, når en part av den grunn krever, at han skal vike sete.»
(19)Bestemmelsen skal praktiseres i samsvar med kravene til en uavhengig og upartisk domstol som følger av Grunnloven § 95 første ledd og praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) om Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 6 nr. 1, jf. HR-2020-2079-P avsnitt 18. Vurderingen har etter fast praksis en subjektiv og en objektiv side.
(20)I plenumskjennelsen avsnitt 18 siterer førstvoterende Rt-2013-1570 avsnitt 20, der kravene er oppsummert slik: «Domstolloven § 108 fastsetter at en person ikke kan være dommer i en sak hvis ‘særegne omstendigheter foreligger, som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet’. Dette innebærer for det første at det ikke må foreligge omstendigheter som gjør at dommeren ikke er i stand til å treffe en upartisk avgjørelse uten å skjele til irrelevante hensyn ut fra et subjektivt perspektiv. For det andre må det ikke foreligge forhold som knytter dommeren til en part på en slik måte at det for partene og allmennheten kan reises spørsmål ved dommerens upartiskhet. Denne objektive tilnærmingen – hvordan forholdet tar seg ut fra utsiden – har fått økende vekt i rettspraksis de senere årene, jf. Rt-2011-1348 avsnitt 46. Dette har medført en innstramming av habilitetsreglene og innebærer at eldre praksis ikke alltid vil være veiledende for hva som er rettstilstanden i dag.»
(21)I denne saken er det den objektive tilnærmingen som er aktuell. Det avgjørende er om de særlige omstendighetene i saken etter en objektiv målestokk gir partene og allmennheten rimelig og saklig grunn til å tvile på om dommeren er upartisk, se avsnitt 19 i plenumskjennelsen med videre henvisning til HR-2016-2311-P avsnitt 15.
(22)Habilitet må vurderes konkret, og det skal foretas en samlet vurdering, se HR-2016-2311-P Holship avsnitt 21. Ved vurderingen har det vekt om en av partene har krevd at dommeren må vike sete, se § 108 andre punktum. Nærmere om habilitetsvurderingen når en dommer har søkt stilling i påtalemyndigheten
(23)I saken her er spørsmålet om den konstituerte lagdommerens søknad på embete som statsadvokat objektivt sett ga den tiltalte og allmennheten rimelig og saklig grunn til å tvile på om han ville være i stand til å dømme i straffesaken uten å la seg påvirke av ansettelsesprosessen i tiltaltes disfavør. Det står sentralt om søknaden skaper en kobling mellom dommeren, påtalemyndigheten og saken som gjør det vanskelig å markere den avstand det generelt skal være mellom partene og retten, jf. Rt-2009-1662 avsnitt 15.
(24)Aktor har argumentert med at påtalemyndighetens uavhengige stilling og de strenge krav som stilles til objektivitet i etterforsking og påtalearbeid, gjør at påtalemyndigheten ikke har noen interesse i utfallet av straffesaken ut over at dommen blir riktig. En dommer som søker stilling som statsadvokat, vil derfor ikke ha noe å tjene på å arbeide for en domfellelse som det ikke er grunnlag for. Når domstolen og påtalemyndigheten har så sammenfallende interesser, kan ikke søknaden gi grunnlag for tvil om dommerens upartiskhet, hevdes det.
(25)Jeg er enig i at kravene til uavhengighet og objektivitet er grunnleggende utgangspunkter for påtalemyndighetens virke, se straffeprosessloven § 55 andre ledd og Prop. 146 L (2020–2021) punkt 14.2 på side 115. Det avgjørende i habilitetsvurderingens objektive side er imidlertid hvordan allmennheten og den tiltalte med rimelighet kan oppfatte påtalemyndighetens rolle som part i saken på det tidspunktet habilitetsspørsmålet blir reist. Når påtalemyndigheten har tatt ut tiltale, og for domstolen har argumentert for og nedlagt påstand om straffeskyld og straffens art og størrelse, vil den tiltalte og allmennheten lett kunne oppfatte det slik at en dom i tråd med aktors påstand vil være i påtalemyndighetens interesse.
(26)Høyesterett har ikke tidligere tatt stilling til et tilfelle som i saken her. Enkelte avgjørelser er likevel av interesse ved vurderingen av om søknaden leder til inhabilitet.
(27)I Rt-1997-1987 kom Høyesterett til at en dommer som var konstituert i en midlertidig stilling i lagmannsretten, var inhabil i en sak der Justisdepartementet, som forberedte sakene om dommerutnevninger, og som stort sett hadde den avgjørende innflytelsen på personvalget, var part på vegne av staten. Avgjørelsen bygger på at en konstituert dommer kan være interessert i en videre dommerkarriere, og at spørsmålet «kan … melde seg for det rettssøkende publikum om denne situasjonen kan influere på deres dømmende virksomhet», se side 1993. Det nærmere saksforholdet skiller seg fra vår sak, men jeg forstår avgjørelsen slik at det har betydning for habiliteten hvor nær saken som domstolen skal ta stilling til, er knyttet til de organer og personer som har innflytelse på utnevnelsen.
(28)Nærheten mellom saken og det organet som avgjør hvem som skal ha en stilling eller et verv, var også et tema i Rt-2013-1570. Saken gjaldt spørsmålet om en lagdommer som ledet Klagenemnda for petroleumsskatt, var inhabil ved lagmannsrettens behandling av en sak fra Skatt øst om gevinst ved skatt på aksjesalg. Høyesterett vurderte først om den tidligere kontakten mellom dommeren og nemnda medførte inhabilitet. Det spørsmålet er av mindre interesse for saken her. Deretter vurderte Høyesterett om utsiktene til en gjenoppnevning – altså et fremtidig forhold – kunne ha betydning for habilitetsspørsmålet.
(29)Under henvisning til blant annet EMDs dom 9. november 2006 Sacilor Lormines mot Frankrike uttaler førstvoterende i Rt-2013-1570 avsnitt 42 at «hvis en reoppnevning fremstår som en relativt nærliggende mulighet», «må det vurderes om dette er et forhold som gir grunn til å stille spørsmål ved dommerens uavhengighet og upartiskhet». Nærheten mellom parten i saken og det oppnevnende organet var da sentral, se avsnitt 43. Høyesterett la vekt på at medlemmene av klagenemnda ble oppnevnt av Kongen i statsråd etter innstilling fra Finansdepartementet. Det var imidlertid ikke et «helt tett forhold» mellom departementet og Skatt øst, som var part i saken, ettersom Skatt øst hadde stor handlefrihet i faglige spørsmål, jf. avsnitt 44. Et flertall i Høyesterett kom til at lagdommeren ikke var inhabil.
(30)Aktor har med utgangspunkt i disse avgjørelsene vist til at reglene om ansettelse og utnevning av statsadvokater gjør at det er en betydelig avstand mellom den enkelte straffesak og utnevning til statsadvokat. Det følger av personalreglementet for Den høyere påtalemyndighet at statsadvokater er embetsmenn som utnevnes av Kongen i statsråd. Stillingen utlyses av Riksadvokatembetet. Etter at søkerne er intervjuet, avgir lederen for statsadvokatembetene uttalelse til riksadvokaten om hvilken søker som foretrekkes. Riksadvokaten avgir en egen uttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet. Ekspedisjonssjefen i Sivilavdelingen i departementet avgir så innstilling til utnevning i statsråd.
(31)Jeg er ut fra dette enig i at det reelt sett er en fjern sammenheng mellom utfallet av en enkelt straffesak og utsiktene til å bli utnevnt som statsadvokat. Embetslederen i statsadvokatregionen der straffesaken hører hjemme, kan imidlertid påvirke hvem som utnevnes, noe jeg antar at folk flest intuitivt legger til grunn. Den nærmere saksgangen i ansettelsesprosessen kan det ikke forventes at den tiltalte eller allmennheten har oversikt over.
(32)I Rt-2013-1570 ble det videre trukket opp et skille mellom tildeling av en stilling «som vil utgjøre hovedbeskjeftigelsen til dommeren og der det er snakk om et sidegjøremål som her», se avsnitt 45. Dette var en viktig del av begrunnelsen for at utsikten til gjenoppnevning til klagenemnda etter flertallets syn ikke førte til inhabilitet. I saken her er det derimot tale om en fulltidsstilling som statsadvokat.
(33)I Rt-2009-1662 var saksforholdet at en dommerfullmektig som var rettens leder under hovedforhandlingen, hadde vært påtalejurist i politidistriktet da saken ble etterforsket der. Selv om han ikke hadde hatt noe med saken å gjøre som påtalejurist, kom Høyesterett til at han var inhabil som dommer. Det ble – i samsvar med EMDs praksis – lagt stor vekt på muligheten for at dommeren kunne ha fått kunnskap om eller dannet seg oppfatninger av den tiltalte, se avsnitt 15.
(34)Saken fra 2009 og tilfellet i saken her har det til felles at det foreligger en kobling mellom dommeren, påtalemyndigheten og saken som reduserer avstanden mellom den ene parten og retten. Det er etter mitt syn forståelig at en tiltalt vil kunne føle på en uro når han eller hun får vite at en dommer som skal dømme i straffesaken, er aktiv søker til stilling som statsadvokat ved statsadvokatembetet der tiltalen er reist.
(35)Etter dette legger jeg til grunn at en dommer som er søker til stilling som statsadvokat, som oftest vil være inhabil til å dømme i straffesaker der statsadvokatembetet som har lyst ut stillingen, har avgjort tiltalespørsmålet. Dette er imidlertid bare et utgangspunkt, idet habilitetsspørsmålet alltid må vurderes konkret. Den konkrete habilitetsvurderingen
(36)Selv om det dreier seg om en alvorlig straffesak der rettssikkerhetshensyn slår inn med større tyngde enn i en sivil tvist der partene har fri rådighet, jf. Rt-2003-1514 avsnitt 9, har jeg etter en nærmere vurdering av forholdene i denne saken kommet til at den konstituerte lagdommeren ikke var inhabil.
(37)Jeg legger avgjørende vekt på at den konstituerte dommerens deltakelse i ansettelsesprosessen var kortvarig og begrenset. Søknaden ble sendt etter at ankeforhandlingen var gjennomført, og rådslagningen hadde funnet sted. Den konstituerte dommeren ble ikke innkalt til intervju, og det er heller ikke opplyst om annen kontakt mellom ham og påtalemyndigheten i anledning utlysningen. Det har ikke vært noen fare for utilsiktet informasjonsflyt. Søknaden ble trukket før dom ble avsagt. Selv om dommeren var aktiv søker under deler av tiden som gikk med til å utarbeide dommen, var deltakelsen i ansettelsesprosessen etter mitt syn samlet sett av en slik art at forholdet objektivt sett ikke skaper berettiget tvil om den konstituerte dommerens nøytralitet og uavhengighet. Det dreier seg imidlertid om et grensetilfelle.
(38)Jeg ser at et mer uforbeholdent utgangspunkt og en mindre finmasket vurdering kunne gitt mer generell veiledning ved habilitetsvurderingen i liknende saker. Slike overveielser kan imidlertid etter mitt syn ikke, innenfor rammen av domstolloven § 108, veie tyngre enn behovet for å vurdere om hensynene bak habilitetsreglene slår til i det enkelte tilfellet. Bestemmelsen forutsetter som nevnt en vurdering av om det foreligger konkrete forhold som skaper berettiget tvil om dommerens nøytralitet og uavhengighet. Som det er pekt på i HR-2023-2431-A avsnitt 54, legger dette visse bånd på muligheten til å oppstille alminnelige utgangspunkter for habilitetsvurderingen av vanlige typetilfeller. Konklusjon
(39)Jeg har kommet til at den konstituerte dommeren ikke var inhabil til å behandle ankesaken mot A, og anken må forkastes.
(40)Jeg stemmer for slik D O M : Anken forkastes.
(41)Dommer Lund: Dissens
(42)Jeg har kommet til et annet resultat enn førstvoterende.
(43)Førstvoterende har redegjort for forståelsen av domstolloven § 108 og anvendelsen av bestemmelsen på det saksområdet denne saken gjelder. Denne redegjørelsen kan jeg i all hovedsak slutte meg til. Jeg er også enig i at en dommer som er søker til stilling som statsadvokat, som oftest vil være inhabil til å dømme i straffesaker der statsadvokatembetet som har lyst ut stillingen, har avgjort tiltalespørsmålet. Etter mitt syn må dette være det klare utgangspunktet, som bare unntaksvis kan fravikes. De konkrete forholdene i denne saken gir ikke grunn til å fravike utgangspunktet.
(44)Jeg viser først til – som førstvoterende også har vært inne på – at det dreier seg om en alvorlig straffesak, der rettssikkerhetshensyn og krav til at det ikke kan stilles spørsmål ved om dommerne er upartiske, får særlig tyngde.
(45)Dette gjør at jeg ikke kan se at det er avgjørende at den konstituerte dommeren var i en ansettelsesprosess bare i deler av perioden etter at saken ble tatt opp til doms, og frem til dommen ble avsagt. Ankeforhandlingen ble avsluttet bare fire dager før søknadsfristen løp ut, noe som kan indikere at dommeren var kjent med utlysningen under ankeforhandlingen og muligens også hadde begynt å vurdere om han skulle søke på stillingen. Selv om søknaden ble sendt inn etter rådslagningen, var dommeren i en søknadsprosess det meste av perioden mellom ankeforhandlingen og domsavsigelsen.
(46)Det kan heller ikke legges særlig vekt på at søknaden ble trukket før dommen ble formelt avsagt. Domskonferanse ble avholdt 2. februar 2026, og endelig votering skjedde i dette møtet. Søknaden ble først trukket dagen etter. Det er heller ikke opplyst om grunnen til at dommeren ikke ble innkalt til intervju, som kan ha vært at intervjurunden ikke hadde startet. Etter mitt syn kan det ikke legges til grunn at det bare er tale om en begrenset deltakelse i noe som ikke var en reell ansettelsesprosess.
(47)Jeg vil også vise til Rt-2013-1570, som førstvoterende har vært inne på. Dommen ble avsagt med dissens og fremstår som et grensetilfelle. Flertallet – som kom til at lagdommeren i den saken ikke var inhabil – la vekt på at siden gjenoppnevning som leder i Klagenemnda for petroleumsskatt fremstod som en «relativt nærliggende mulighet», måtte det vurderes om dette var et forhold som ga grunn til å stille spørsmål ved dommerens uavhengighet og upartiskhet, se avsnitt 42. I den videre vurderingen la flertallet vekt på at det måtte skilles mellom situasjoner der det er spørsmål om å tildele en heltidsstilling eller et sidegjøremål, se avsnitt 45. I vår sak er det til sammenligning tale om en samtidig løpende søknadsprosess for en heltidsstilling hos påtalemyndigheten.
(48)Selv om det ikke er holdepunkter for at den konstituerte lagdommeren subjektivt sett var inhabil, er det avgjørende hvordan det fremstår for tiltalte og allmennheten generelt. Den samtidig løpende søknadsprosessen var etter mitt syn egnet til å skape en saklig og rimelig tvil, særlig hos tiltalte, om den konstituerte dommerens habilitet.
(49)Jeg har etter dette kommet til at den konstituerte dommeren var inhabil til å behandle ankesaken, og at lagmannsrettens dom må oppheves.
(50)Dommer Hellerslia: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, dommer Sæther.
(51)Dommer Thyness: Likeså.
(52)Dommer Bergsjø: Likeså.
(53)Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne