En 40 år gammel mann var dømt for voldtekt. Han hadde hatt samleie med en 28 år gammel kvinne som på grunn av søvn og rus ikke var i stand til å motsette seg handlingen. Lagmannsretten dømte ham til fengsel i 4 år. Høyesterett satte straffen ned til fengsel i 3 år og 6 måneder. Høyesterett utmålte straffen etter reglene som gjelder etter lovendringen 20. juni 2025, hvor blant annet minstestraffen for voldtekt ble fjernet og føringene om normalstraff på 4 års fengsel i voldtektssaker ble trukket tilbake. Lovendringen ga anvisning på en viss senkning av straffenivået i såkalte sovevoldtekter, jf. storkammerdom HR-2026-712-S. I den konkrete vurderingen av straffens lengde ble det lagt betydelig vekt på at handlingen hadde klare trekk av utnyttelse av fornærmede. At tiltalte var beruset, fikk ikke betydning for straffutmålingen. Dommen gir veiledning om straffenivået i saker om sovevoldtekt der tiltalte og fornærmede er voksne. Rettsområde: Strafferett. Straffeloven § 291 andre ledd.
(1)Dommer Falkanger: Sakens spørsmål og bakgrunn
(2)Saken gjelder straffutmåling for sovevoldtekt til samleie der tiltalte og fornærmede var voksne. Den reiser særlig spørsmål om betydningen av en lovendring 20. juni, satt i kraft 1. juli 2025, sett i lys av Høyesteretts storkammerdom i HR-2026-712-S.
(3)A, født 00.00.1983, ble 18. februar 2025 tiltalt for overtredelse av dagjeldende straffelov § 292, jf. § 291, for såkalt sovevoldtekt til samleie. Grunnlaget var angitt slik: «Natt til søndag 31. desember 2023 i ---gata 0 i X, førte han sin penis inn i Bs vagina og/eller slikket/fingret hennes vagina, til tross for at hun var ute av stand til å motsette seg handlingen fordi hun var beruset og sov.»
(4)Tidligere Møre og Romsdal tingrett – nå Sunnmøre tingrett – avsa 7. april 2025 dom med slik slutning: «1. A, født 00.00.1983, dømmes for overtredelse av straffeloven § 292 bokstav a, jf. § 291 bokstav b til fengsel i 4 – fire – år. Varetekt kommer til fradrag med 2 – to – dager, jf. straffeloven § 83. 2. A dømmes til å betale oppreisningserstatning til B med 250000 – tohundreogfemtitusen – kroner innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse. 3. Han dømmes videre til å betale erstatning med 1535 – ettusenfemhundreogtrettifem – kroner B innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse.»
(5)Tingrettens dom ble altså avsagt før lovendringen 1. juli 2025.
(6)A anket over skyldspørsmålet og straffutmålingen til Frostating lagmannsrett, som 5. september 2025 avsa dom med slik slutning: «1. A, født 00.00.1983, dømmes for overtredelse av straffeloven § 292 bokstav a, jf. § 291 bokstav b til fengsel i 4 – fire – år. Varetekt kommer til fradrag med 2 – to – dager, jf. straffeloven § 83. 2. A dømmes til å betale oppreisningserstatning til B med 260 000 – tohundreogsekstitusen – kroner innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse. 3. A dømmes til å betale erstatning til B med 168 060 – etthundreogsekstiåttetusenogseksti – kroner innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse.»
(7)Lagmannsretten avsa dommen etter lovendringen 1. juli 2025, men mente at lovendringen ikke ville ha ført til et gunstigere resultat for A enn det loven på handlingstidspunktet tilsa, jf. straffeloven § 3. Loven på handlingstidspunktet ble derfor brukt.
(8)A anket til Høyesterett. Anken gjaldt lovanvendelsen under skyldspørsmålet, saksbehandlingen og straffutmålingen. Saken ble 2. oktober 2025 stanset i påvente av Høyesteretts avgjørelse i storkammer i sak 25-105658STR-HRET, jf. HR-2026-712-S. Etter at Høyesterett hadde avgjort den saken 27. mars 2026, besluttet ankeutvalget å tillate anken over straffutmålingen fremmet til behandling i Høyesterett. Mitt syn på saken Den straffbare handlingen
(9)Sovevoldtekten skjedde natt til 31. desember 2023. A og fornærmede kjente til hverandre fra før, og de var venner på Snapchat. De var henholdsvis 40 og 28 år gamle.
(10)A fikk lørdag ettermiddag 30. desember 2023 vite på Snapchat at fornærmede skulle ut på byen om kvelden. Han bestemte seg for å treffe henne, noe han gjorde kl. 02.30 da hun forlot et utested ved stengetid. Hun var sterkt beruset. A var også beruset.
(11)Fornærmede ble med inn i samme bil som A. På grunn av beruselsen måtte hun hjelpes inn i bilen. De ble kjørt til As leilighet. Under bilturen kastet hun opp som følge av beruselsen. Da de ankom leiligheten, måtte hun støttes inn. Hun strittet imot og sa gjentatte ganger at hun ville hjem. I leiligheten gråt hun og kastet opp. Hva som deretter skjedde, husker hun ikke utover at hun våknet i sengen, naken nedentil, av en berøring i underlivet. A hadde da – mens hun sov – gjennomført vaginalt samleie med henne uten bruk av kondom. Han hadde ikke sædavgang inne i henne. På grunn av kombinasjonen av beruselse og søvn var hun ute av stand til å motsette seg handlingen.
(12)Lagmannsretten fant at tiltaltes forsett – dersom han hadde vært edru – ville ha omfattet det at den seksuelle omgangen ble oppnådd på grunn av fornærmedes beruselse og søvn.
(13)Via sosiale medier ba fornærmede deretter om hjelp, noe som førte til at en person ringte henne. Overfor A lot fornærmede som om det var kjæresten som ringte, og at han ville hente henne. Etter å ha fått adressen fra A forlot hun leiligheten. Utenfor tok en tilfeldig forbipasserende hånd om henne inntil politiet ankom kl. 05.22. Rettslige utgangspunkter ved straffutmålingen Lovvalget
(14)Da tiltalte begikk handlingen i desember 2023, var minstestraffen for voldtekt til samleie fengsel i 3 år, mens den øvre strafferammen var 15 år, jf. dagjeldende straffelov § 291, jf. § 292. I tråd med retningslinjer som var gitt i lovforarbeidene, lå normalstraffen på fengsel i 4 år. Bare dersom det forelå særlige formildende eller skjerpende omstendigheter, kunne dette fravikes.
(15)Ved lovendringen 1. juli 2025 ble § 292 om voldtekt til samleie opphevet, slik at de handlingene som tidligere falt inn under denne bestemmelsen, nå ble omfattet av voldtektsbestemmelsen i § 291 andre ledd. Lovendringen avviklet dermed den lovbestemte minstestraffen for voldtekt til samleie, og den øvre strafferammen er nå fengsel i 10 år. De tidligere føringene i lovforarbeidene om normalstraffenivå er ikke videreført.
(16)Utgangspunktet etter straffeloven § 3 er at straffelovgivningen på handlingstidspunktet skal legges til grunn. Lovgivningen på domstidspunktet skal likevel brukes dersom den vil føre til et gunstigere resultat for den tiltalte, og lovendringen skyldes et endret syn på hvilke handlinger som bør straffes eller på bruken av strafferettslige reaksjoner.
(17)Som fremholdt i HR-2026-712-S avsnitt 24 er det «ikke tvilsomt at lovendringene fra 1. juli 2025 gir uttrykk for et endret syn på bruken av strafferettslige reaksjoner ved visse seksuallovbrudd». Det heter videre at § 3 også omfatter endringer av straffenivå, og at det må vurderes konkret om straffutmålingen etter lovendringene vil føre til et gunstigere resultat for den tiltalte.
(18)I vår sak har partene lagt til grunn at det etter loven på handlingstidspunktet ikke ville ha vært grunnlag for å fravike normalstraffen på fengsel i 4 år. Det er jeg enig i.
(19)Ved vurderingen etter straffeloven § 3 må altså utmåling av straff etter dagens regler holdes opp mot det tidligere normalstraffenivået på 4 år. Jeg kommer tilbake dette. Utgangspunkter for straffutmåling etter lovendringen
(20)Førstvoterende i HR-2026-712-S går gjennom lovendringens betydning for utmålingen av straff for voldtekt. Hun oppsummerer i avsnitt 53 med at lovgiver har signalisert at dagens generelle straffenivå i voldtektssaker i hovedsak skal videreføres, og at tidligere praksis fra Høyesterett fortsatt kan gi veiledning for nivået. Det kreves imidlertid ikke lenger særlige formildende eller skjerpende omstendigheter for å fravike det etablerte straffenivået. Domstolene har fått tilbake det tradisjonelle spillerommet ved fastsettelsen av straffen for seksuallovbrudd, som blant annet innebærer å passe på at straffen ikke blir uforholdsmessig streng. Straffutmålingen skal skje ut fra individuelle vurderinger knyttet til omstendighetene ved handlingen og straffverdigheten av lovbruddet – i tråd med overordnede prinsipper om forholdsmessighet i strafferettspleien. Straffeskalaen skal brukes i større grad, noe som i visse tilfeller kan lede til strengere straff enn tidligere, i andre tilfeller til lavere straff.
(21)Avslutningsvis i oppsummeringen heter det: «Lovgiversignalene gjelder alle tilfeller av voldtekt, men det fremgår at det særlig vil være aktuelt å justere straffenivået ned ved det som omtales som sovevoldtekter.»
(22)Deretter går førstvoterende over til å behandle straffutmålingen for sovevoldtekter særskilt. Etter å ha pekt på at forarbeidene til en lovendring i 2010 ga uttrykk for at det var uten betydning for straffen om en voldtekt er utført ved bruk av vold eller trusler eller som sovevoldtekt, gjengir hun følgende fra Prop. 132 L (2024–2025) på side 74: «Departementet mener at det er grunn til å nyansere disse uttalelsene. Det klare utgangspunktet er at det er ‘eit særs alvorleg overgrep å gjennomføre samleie med ein sovande og full person’ ... Slike handlinger utgjør en alvorlig utnyttelse av en forsvarsløs person og kan ha uoversiktlige skadevirkninger... Departementet legger til grunn at det å ha seksuell omgang med noen som er ute av stand til å motsette seg handlingen, kan være like alvorlig som overtredelser av de øvrige straffalternativene i nåværende straffelov § 291 ... Dette er imidlertid ikke ensbetydende med at slike handlinger gjennomgående vil være like alvorlige som det å skaffe seg seksuell omgang ved vold eller truende adferd. Dette vil variere med de nærmere forholdene i saken, som må få betydning ved straffutmålingen. Departementet antar at det i en del tilfeller vil være naturlig å utmåle en straff som er på omtrent samme nivå som straffen for en voldtekt der gjerningspersonen oppnår seksuell omgang ved bruk av vold eller truende atferd, men som ligger i nedre sjikt av det som kreves for å anvende § 291 nytt andre ledd bokstav a. Ofte vil imidlertid øvrige omstendigheter ved handlingen tilsi en betydelig strengere straff i tilfeller hvor det er brukt vold eller trusler selv om det ikke er formildende i seg selv at det er tale om en sovevoldtekt.»
(23)Videre presiserer førstvoterende i avsnitt 62 at sovevoldtekter fortsatt skal anses som alvorlige seksuallovbrudd, men at straffen normalt skal settes lavere enn ved voldtekter som er begått ved bruk av vold eller trusler. Men også ved sovevoldtekter skal det foretas en bred vurdering av handlingens straffverdighet. Planmessig og målrettet utnyttelse av en persons hjelpeløshet vil tale for en streng straff, se avsnitt 63.
(24)Etter å ha sitert fra det proposisjonen på side 74 sier om at det kan legges «betydelig vekt» på om det er tale om en «kortvarig impulshandling begått av en ung og uerfaren gjerningsperson mot jevnaldrende, der begge kanskje har konsumert betydelige mengder alkohol», uttaler førstvoterende i avsnitt 65: «Departementet gir her anvisning på at straffenivået ved sovevoldtekter som kan karakteriseres som en kortvarig impulshandling, under nærmere omstendigheter bør senkes. Også i tilfeller som dette skal det imidlertid foretas en samlet bedømmelse av alle forholdene i saken – både skjerpende og formildende. Det angis ikke et nytt straffenivå, men formuleringen om at det kan legges ‘til dels betydelig vekt’ på impulsivitet i kombinasjon med alder og eventuelt inntak av alkohol, tilsier at det generelt sett legges opp til en markant forskjell fra dagens straffenivå i saker som dette.»
(25)Når det gjelder den nærmere utmålingen av straff, oppsummerer hun slik i avsnitt 69: «Det må foretas en bred vurdering der blant annet formen for seksuell omgang, varighet, omfang og intensitet har betydning. Videre står graden av utnyttelse og partenes relasjon – også eventuell forutgående seksuell kontakt før en impulshandling – sentralt. Dersom det er tale om en kortvarig impulshandling begått av en ung og uerfaren gjerningsperson mot en jevnaldrende, eventuelt under påvirkning av alkohol, kan det legges til dels betydelig vekt på dette.»
(26)I den konkrete straffutmålingen la Høyesterett vekt på at vaginalt samleie er en særlig inngripende form for seksuell omgang, se avsnitt 72. Det ble videre vektlagt at saksforholdet hadde likhetstrekk med forarbeidenes eksempler på tilfeller der straffenivået skal senkes – nemlig ung alder, impulsiv handling og rus, se avsnitt 73–74. Straffens utgangspunkt i den saken ble angitt å være fengsel i 2 år og 4 måneder.
(27)Som det vil ha fremgått, kan det ved kortvarige impulshandlinger begått av unge og uerfarne gjerningspersoner mot jevnaldrende ha betydning om gjerningspersonen er beruset, se HR-2026-712-S avsnitt 69. Utover disse tilfellene vil imidlertid beruselse normalt ikke få betydning for straffutmålingen. Og om det på grunn av rus legges til grunn et såkalt fingert forsett i henhold til straffeloven § 25 tredje ledd, tilsier det ikke i seg selv noen mildere straff. Konkret straffutmåling etter lovendringen
(28)På denne bakgrunnen går jeg over til å se på den konkrete straffutmålingen i vår sak. Jeg tar da utgangspunkt i de reglene som gjelder etter lovendringen 1. juli 2025. De skal som nevnt anvendes hvis det fører til et gunstigere resultat for A.
(29)A gjennomførte et vaginalt samleie med fornærmede. I tillegg til at dette i seg selv er en særlig inngripende form for seksuell omgang, er det skjerpende at han ikke brukte kondom.
(30)Det er ikke tilstrekkelige holdepunkter for at den seksuelle omgangen var planlagt. Men den skjedde på den annen side ikke som en kortvarig impulshandling begått av en ung og uerfaren gjerningsperson mot en jevnaldrende. Som nevnt var A 40 år på gjerningstidspunktet, mens fornærmede var 28 år. Det er heller ikke holdepunkter for at overgrepet var en kortvarig impulshandling.
(31)Det var ingen forutgående seksuell kontakt mellom A og fornærmede eller noen annen naturlig opptakt til den seksuelle omgangen. Fornærmede ga tvert imot uttrykk for at hun ikke ville bli med tiltalte inn i leiligheten. Kort tid før overgrepet gråt hun og sa gjentatte ganger at hun ville hjem. Før hun sovnet, kastet hun opp og ga tydelig uttrykk for at hun ikke hadde det bra. Handlingene har således klare trekk av utnyttelse, noe som må tillegges betydelig vekt ved utmålingen av straff.
(32)At lagmannsretten bygget på et såkalt fingert forsett etter straffeloven § 25 tredje ledd, kan ikke få betydning ved straffutmålingen.
(33)Det er etter dette klart at straffen må ligge vesentlig høyere enn i HR-2026-712-S. Samtidig må straffen settes noe lavere enn for voldtekter ved bruk av trusler eller vold.
(34)Etter min mening er et utgangspunkt på fengsel i 3 år og 6 måneder riktig.
(35)Forsvarer har anført at straffen bør reduseres på grunn av lang saksbehandlingstid, jf. straffeloven § 78 bokstav e. Jeg er ikke enig i dette. Voldtekten og anmeldelsen skjedde 31. desember 2023, mens tiltale ble tatt ut 18. februar 2025 – altså om lag 13 ½ måned etter. Dom i tingretten falt 7. april 2025, mens lagmannsretten avsa dom 5. september 2025. På grunn av at saken ble stilt i bero i påvente av storkammeravgjørelsen i HR-2026-712-S, har det etter dette tatt noe over 9 måneder før saken nå avgjøres i Høyesterett. Samlet har det altså gått om lag 2 år og 6 måneder fra anmeldelsen til endelig dom. Noen liggetid har ikke forekommet. At saken for Høyesterett har tatt lengre tid enn vanlig, skyldes behovet for å se an i hvilken grad lovendringen 1. juli 2025 ville medføre en mildere straff for A. Heller ikke den samlede tidsbruken tilsier reduksjon i straffen. Tidsbruken er sammenlignbar med HR-2023-535-A, som også gjaldt voldtekt og der samlet saksbehandlingstid fra anmeldelse til dom var 2 år og 7 måneder. Det ble der ikke gitt reduksjon på grunn av saksbehandlingstiden.
(36)Basert på reglene etter lovendringen 1. juli 2025 blir altså straffen noe lavere enn etter de reglene som gjaldt på handlingstidspunktet. De nye reglene skal dermed brukes, jf. straffeloven § 3. Konklusjon
(37)Jeg har etter dette kommet til at straffen skal settes til fengsel i 3 år og 6 måneder. Dette er i tråd med aktors påstand.
(38)Som følge av at straffeloven § 292 er opphevet, skal slutningen endres til at tiltalte domfelles etter § 291 andre ledd bokstav c. Henvisningen til § 292 skal utgå. Jeg finner det derfor mest hensiktsmessig å utforme en ny domsslutning som kommer i stedet for punkt 1 i lagmannsrettens domsslutning.
(39)Jeg stemmer for denne D O M : A dømmes for overtredelse av straffeloven § 291 annet ledd bokstav c til fengsel i 3 – tre – år og 6 – seks – måneder. Til fradrag i straffen går 2 – to – dager for utholdt frihetsberøvelse, jf. straffeloven § 83.
(40)Dommer Thyness: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
(41)Dommer Sivertsen: Likeså.
(42)Dommer Sæther: Likeså.
(43)Justitiarius Øie: Likeså.
(44)Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne