(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens beslutning om ikke å gi samtykke til ankebehandling av spørsmål om omsorgsovertakelse i barnevernssak, jf. tvisteloven § 36-10 tredje ledd.
(2)A og B er foreldrene til C, født 00.00.2024.
(3)Barneverns- og helsenemnda i Trøndelag fattet vedtak om omsorgsovertakelse 24. juni 2025 med slik slutning: «1. Barnevernstjenesten i X kommune overtar omsorgen for C, født 00.00.2024. 2. C skal bo i fosterhjem. 3. C og foreldrene A og B gis rett til minimumsamvær med hverandre 6 ganger i året à 1 time hver gang. X kommune gis rett til å føre tilsyn under samværene.»
(4)Mor tok ut stevning 23. juli 2025 med begjæring om rettslig overprøving av nemndas vedtak, hvor hun la ned påstand om at vedtaket oppheves. Far støttet søksmålet.
(5)Trøndelag tingrett avsa dom 13. februar 2026 med slik slutning: «Barneverns- og helsenemndas vedtak 24. juni 2025 om omsorgsovertakelse av C, født 00.00.2024, oppheves.»
(6)Kommunen anket til lagmannsretten.
(7)Ved Frostating lagmannsretts beslutning 28. april 2026 ble det ikke gitt samtykke til ankebehandling. Lagmannsretten mente at ingen av vilkårene for å gi samtykke etter tvisteloven § 36-10 tredje ledd var til stede.
(8)X kommune har anket til Høyesterett og anfører at vilkårene for å tillate anken fremmet er til stede etter tvisteloven § 36-10 tredje ledd bokstav a, b og c. Saken reiser prinsipielle spørsmål knyttet til vekten av kulturelle aspekter ved barneoppdragelse. Det er også vesentlige svakheter ved tingrettens avgjørelse, som blant annet legger for entydig vekt på den sakkyndiges rapport. Det foreligger nye opplysninger fordi mor har gitt uttrykk for at hun ønsker å få tilbake omsorgen for sitt eldste barn, og fordi foreldrene ikke har gjennomført samvær med C før ankespørsmålet var avgjort. I tillegg er det fremkommet nye opplysninger om at mor har skjult for barneverntjenesten at hun har vært gravid, og hun har nå født et nytt barn. Barnevernstjenesten har mottatt to bekymringsmeldinger vedrørende det nye barnet.
(9)A anfører at ingen av vilkårene for å gi samtykke til å fremme anken er til stede og tiltrer lagmannsrettens begrunnelse. Kommunen har ikke villet etterkomme foreldrenes ønsker om rammene rundt samvær, og har avslått å oppnevne settebarnevern. Rammene rundt samvær har ikke vært gode for barnet, og foreldrene har derfor valgt å utsette dem. Mor oppdaget graviditeten sent i svangerskapet, etter at tingrettens dom forelå. Hun fødte en datter 00.00.2026, og begge er ved god helse. Dette er ikke nye opplysninger som tilsier at saken behandles på nytt. Foreldrene har alminnelige omsorgsevner, og vil kunne ivareta to barn.
(10)B anfører at ingen av vilkårene for å gi samtykke til å fremme anken er til stede, og slutter seg til anførslene i mors anketilsvar. Det er ingen vesentlige endringer i barnets omsorgssituasjon som tilsier ny prøving.
(11)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at ved anke over lagmannsrettens beslutning om ikke å samtykke til fremme av anke etter tvisteloven § 36-10, er Høyesteretts kompetanse begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling. Dette omfatter blant annet om de lovbestemte vilkårene for ankebehandling i lagmannsretten er oppfylt. Ved denne prøvingen har Høyesterett full kompetanse. Dersom noen av ankevilkårene er oppfylt, hører spørsmålet om det skal gis anketillatelse for hele eller deler av saken under lagmannsrettens skjønn. Høyesteretts kompetanse er da begrenset til å prøve om skjønnet og den begrunnelse som eventuelt er gitt for dette, er forsvarlig, jf. blant annet HR-2017-776-A avsnitt 27 og 57.
(12)Lagmannsretten kom til at ingen av vilkårene for å gi samtykke til å fremme anken er til stede etter tvisteloven § 36-10 tredje ledd. Ankeutvalget kan i det vesentlige tiltre lagmannsrettens resultat og begrunnelse knyttet til vilkårene for å gi samtykke til ankebehandling, herunder at saken ikke reiser prinsipielle spørsmål, jf. bokstav a, og at det ikke er «vesentlige svakheter ved lagmannsrettens avgjørelse eller saksbehandling», jf. bokstav c.
(13)Når det gjelder tvisteloven § 36-10 tredje ledd bokstav b, hvoretter det kan gis tillatelse til å fremme anken når «det er grunn til å behandle saken på ny fordi det er framkommet nye opplysninger», slutter ankeutvalget seg også til at det ikke forelå slike opplysninger da lagmannsretten fattet sin beslutning.
(14)For Høyesterett har kommunen anført at det foreligger nye faktiske opplysninger i form av at foreldrene har fått et nytt barn. Om adgangen til å ta i betraktning opplysninger som er kommet til etter lagmannsrettens avgjørelse, fremgår det av Høyesteretts storkammeravgjørelse HR-2020-661-S avsnitt 66: «Når det etter lagmannsrettens beslutning om ikke å gi samtykke er fremkommet vesentlige nye faktiske opplysninger, kan Høyesterett etter omstendighetene oppheve lagmannsrettens beslutning på grunnlag av at vilkårene i tvisteloven § 36-10 tredje ledd bokstav b nå er oppfylt, se blant annet HR-2018-1252-U avsnitt 14 med videre henvisning.»
(15)Høyesterett kan med andre ord ta hensyn til disse nye opplysningene, selv om de ikke forelå for lagmannsretten.
(16)Etter ankeutvalgets syn foreligger det nå nye opplysninger som innebærer at vilkåret er til stede for å gi samtykke til behandling av anken etter tvisteloven § 36-10 bokstav b. Foreldrene har omsorgen for et spedbarn, og omsorgsforpliktelsene ved tilbakeføring av C vil samlet sett bli langt større enn det som er forutsatt i tingrettens dom og i den sakkyndiges utredning.
(17)Selv om lovens vilkår for å fremme spørsmålet om omsorgsovertakelse til ankebehandling er til stede, er det lagmannsretten som må foreta den skjønnsmessige vurderingen av om slikt samtykke skal gis. Lagmannsrettens beslutning må etter dette oppheves, jf. HR-2018-1252-U avsnitt 14.
(18)Avgjørelsen er enstemmig.