Tesla tilbyr gratis lånebil til kunder når de har bilen på verksted. Når lånebilene har vært parkert i private parkeringsanlegg uten at kundene har betalt parkeringsavgift, er faktura sendt til Tesla som registrert eier. Spørsmålet for Høyesterett var om Tesla som registrert eier kunne holdes ansvarlig for ubetalte parkeringsavgifter pådratt av kunder som hadde lånt bilene. Høyesterett kommer, som lagmannsretten, til at Tesla ikke er ansvarlig. Parkeringsselskapene hadde ikke en berettiget forventning om at låntakerne hadde fullmakt til å inngå parkeringsavtaler på vegne av Tesla. Avtalene må derfor anses inngått av låntakerne selv. Utenfor kontraktsforhold gjelder det ingen generell plikt til å vareta andres økonomiske interesser. Tesla har heller ingen plikt til å opplyse hvem bilene var lånt ut til, slik at parkeringsselskapene kan fakturere førerne direkte. Tesla har legitime grunner til ikke å utlevere opplysninger om egne kunder. Selskapet kan derfor verken pålegges å betale erstatning eller å utlevere den etterspurte informasjonen. Dommen klargjør at bileiere som hovedregel ikke er ansvarlige for låntakeres parkeringsavgifter.
(1)Dommer Stenvik: Sakens spørsmål og bakgrunn
(2)Saken gjelder ansvar for ubetalte parkeringsavgifter. Spørsmålet er om eieren kan holdes ansvarlig når bilen er brukt av en annen, eventuelt om eieren har plikt til å utlevere opplysninger om førerens identitet til parkeringsselskapet.
(3)OnePark AS driver en rekke parkeringsanlegg. I 2013 tok selskapet i bruk teknologi for automatisk skiltgjenkjenning, såkalt ANPR-teknologi («Automatic Number Plate Recognition»), hvor kameraer leser bilenes registreringsskilt ved inn- og utkjøring. I dag har denne teknologien erstattet bommer i de fleste private parkeringsanlegg.
(4)Føreren kan velge mellom flere måter å betale parkeringsavgiften på, enten på en parkeringsautomat på stedet eller via en app eller operatørens nettsted. Hvis avgiften ikke er betalt innen 48 timer etter at parkeringen er avsluttet, sendes faktura til bilens registrerte eier. Ved betaling etter faktura, som OnePark betegner «PayLater», blir kundene i tillegg til parkeringsavgiften avkrevd et fakturagebyr og et tilleggsbeløp, som på tiden for de omstridte fakturaene var på henholdsvis 12,50 og 49 kroner.
(5)ANPR-teknologien medfører fordeler for både parkeringsselskaper og kunder. For operatørene er det kostnadsbesparende, blant annet fordi anleggene kan opereres uten fysiske barrierer og parkeringsvakter. Kundene slipper å passe på en på forhånd valgt utløpstid for parkeringen og risikerer ikke kontrollavgift. De betaler bare for den tiden tilbudet er benyttet. Trafikkavviklingen inn og ut av parkeringsanleggene forenkles og effektiviseres, og kundene kan velge mellom flere måter å betale avgiften på.
(6)For kunder som velger etterskuddsvis fakturering, overdrar OnePark sine krav til Riverty Norway AS, som står for innkrevingen og påtar seg kredittrisikoen. Rivertys fortjeneste kommer i hovedsak fra det vederlaget som kreves i tillegg til parkeringsavgift og fakturagebyr. Det er opplyst at Riverty i 2024 sendte ut 5,65 millioner fakturaer med et samlet beløp på 1,3 milliarder kroner, som gjaldt ANPR-parkering med etterskuddsvis fakturering fra flere parkeringsselskaper.
(7)Tesla Norway AS driver med import, salg, service og reparasjon av biler. Dersom en bil som trenger service eller reparasjon, forventes å være på verksted i mer enn én dag, tilbys kundene gratis lånebil. De signerer en elektronisk låneavtale i Teslas app og disponerer lånebilen under verkstedoppholdet. Antall lånebiler som er i bruk, ligger normalt på om lag 350 per dag.
(8)Tesla har over tid mottatt et stort antall fakturaer for lånebiler som har vært parkert uten at føreren har betalt parkeringsavgiften innen fristen på 48 timer. Gjennom flere år valgte Tesla å betale disse fakturaene. I 2021 tok Tesla opp noen praktiske problemer knyttet til faktureringen, blant annet sene forsendelser og korte betalingsfrister, uten at det ble funnet noen løsning på dette.
(9)I mars 2022 sendte NHO Reiseliv Mobility Group et brev til parkeringsselskapenes bransjeforening, der det blant annet ble påpekt at flere medlemmer oppfattet fakturabehandlingen som tidkrevende og samarbeidet med parkerings- og innkrevingsselskapene som utfordrende. NHO Reiseliv opplyste at de hadde vært i kontakt med Samferdselsdepartementet og fått opplyst at parkeringsforskriften ikke pålegger registrerte eiere solidaransvar for ubetalte parkeringsavgifter. Det ble varslet at bransjen ikke ville betale fakturaer for parkeringsavgifter etter 1. juni 2022, samtidig som det ble oppfordret til videre dialog og etterlyst et system hvor parkeringsinformasjon kunne gjøres tilgjengelig i tilnærmet sanntid.
(10)I juni 2022 etterlyste Tesla på nytt forbedringer i fakturarutinene. Riverty tilbød elektronisk fakturering, men denne løsningen var uforenlig med Teslas interne rutiner. Korrespondansen munnet ut i en e-post i slutten av juni, hvor Tesla skrev at fakturahåndteringen skaper «mye trøbbel for oss». Med mindre det var mulig å «finne gode løsninger sammen», ville Tesla slutte å betale, «og dere må gå etter fører av bilen i stedet».
(11)I begynnelsen av november 2022 bestred Tesla betalingsansvar for et antall fakturaer under henvisning til at «vi ikke var fører av bilen da parkeringen foregikk», og fordi registrert eier ikke har solidaransvar for parkeringsavgifter etter parkeringsforskriften.
(12)Riverty klaget Tesla inn for forliksrådet, som 13. november 2023 dømte Tesla til å betale 131 362 kroner med tillegg av forsinkelsesrente.
(13)Tesla innga stevning til Oslo tingrett og påsto seg frifunnet. Riverty nedla påstand om at Tesla skulle betale 888 719,73 kroner, som var det samlede beløpet på fakturaene med forfallsdato fra 11. november 2022 til 7. juni 2024, subsidiært at Tesla kjennes forpliktet til å utlevere opplysninger om førernes identitet.
(14)Oslo tingrett avsa 2. september 2024 dom med slik slutning: «1. Tesla Norway AS dømmes til innen to uker fra forkynning av dommen å betale kroner 888 719,73 til Riverty Norway AS med tillegg av forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer. 2. Tesla Norway AS dømmes til innen to uker fra forkynning av dommen å betale 378 125 kroner til Riverty Norway AS i erstatning for sakskostnader.»
(15)Tingretten kom til at Tesla ikke var ansvarlig på grunnlag av ulovfestet tillits- eller kombinasjonsfullmakt, men mente at det forelå stillingsfullmakt i tilfeller hvor bilene var brukt av Teslas ansatte, og at Tesla i tillegg var ansvarlig på erstatningsrettslig grunnlag. Etter tingrettens syn hadde Tesla en lojalitetsplikt overfor OnePark og Riverty, som ble brutt ved at Tesla unnlot å forebygge deres tap.
(16)Tesla anket til lagmannsretten. Riverty trakk inn nye fordringer, slik at tvisten nå omfattet 3 932 fakturaer og et samlet beløp på 1 026 134,25 kroner med tillegg av forsinkelsesrente. Ved Borgarting lagmannsretts dom 15. september 2025 ble Tesla frifunnet og tilkjent sakskostnader. Domsslutningen lyder slik: «1. Tesla Norway AS frifinnes. 2. Riverty Norway AS dømmes til å betale 371 479 – trehundreogsyttientusenfirehundreogsyttini – kroner til Tesla Norway AS i sakskostnader for lagmannsretten innen 2 uker fra dommens forkynnelse. 3. Riverty Norway AS dømmes til å betale 275 605 – tohundreogsyttifemtusensekshundreogfem – kroner til Tesla Norway AS i sakskostnader for tingretten innen 2 uker fra dommens forkynnelse.»
(17)Etter lagmannsrettens syn foreligger det ikke grunnlag for å pålegge Tesla ansvar på avtale- eller erstatningsrettslig grunnlag, eller for at Tesla er forpliktet til å utlevere de krevde opplysningene.
(18)Riverty har anket til Høyesterett over rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen. Ved ankeutvalgets beslutning 19. desember 2025 ble anken tillatt fremmet med unntak for spørsmålet om stillingsfullmakt.
(19)Hovedorganisasjonen Virke og Norges Bilbransjeforbund har inngitt skriftlige innlegg til belysning av allmenne interesser. Innleggene inngår i avgjørelsesgrunnlaget, jf. tvisteloven § 15-8 andre ledd. Partenes syn på saken
(20)Ankende part – Riverty Norway AS – har i korte trekk gjort gjeldende:
(21)Tesla er part i parkeringsavtalene. Når førerne ved konkludent adferd inngår parkeringsavtaler, gjør de det på vegne av Tesla som bileier. Avtalebindingen har grunnlag i ulovfestede prinsipper om tillits- eller kombinasjonsfullmakt, jf. Rt-2011-410 Optimogården og HR-2016-476-A Bremanger.
(22)Førerne må anses legitimert til å inngå parkeringsavtaler når de bruker biler med Teslas registreringsnummer. Lånebilavtalene inneholder ikke noe forbud mot at bilene parkeres i parkeringsanlegg, og det er påregnelig for Tesla at førerne ikke betaler på stedet eller innen fristen på 48 timer. Tungtveiende reelle hensyn taler også for at registrert eier anses som part i avtalen og blir ansvarlig for parkeringsavgiften. OnePark og Riverty har ingen informasjon om førerne, og Riverty står derfor uten mulighet til å inndrive sine rettmessige krav fra disse. Hvis fordringene ikke kan gjøres gjeldende mot registrert eier, er det fare for at ANPR-teknologien må fases ut. Det vil i så fall medføre betydelige ulemper for kundene. Etter en helhetsvurdering må OnePark og Riverty anses å ha berettigede forventninger om at Tesla som bileier har forpliktet seg som avtalepart.
(23)Fullmakten kan ikke anses å være trukket tilbake så lenge førerne har rett til å parkere lånebilene på avgiftsbelagte plasser, og Tesla aksepterer at de gjør det.
(24)Tesla er under enhver omstendighet ansvarlig på erstatningsrettslig grunnlag. Unnlatelsen av å opplyse om førernes identitet er uaktsom og ansvarsbetingende. Opplysningsplikten kan forankres i alminnelige prinsipper om lojalitet og redelighet, jf. Rt-1974-905 befalsmesse. Det foreligger en kontraktslignende tilknytning mellom Tesla på den ene siden og OnePark og Riverty på den andre, som tilsier en skjerpet lojalitetsplikt. Lånebilavtalene gjør at Tesla ikke kan betraktes som en utenforstående tredjepart.
(25)Lojalitetsplikten må iallfall kunne håndheves ved krav om fastsettelsesdom for at Tesla plikter å oppgi førernes navn og adresse. Personvernlovgivningen er ikke til hinder for dette.
(26)Riverty Norway AS har lagt ned slik påstand: «Prinsipalt: 1. Tesla Norway AS dømmes til å betale kroner 1 026 134,25 til Riverty Norway AS med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer. Subsidiært: 2. Tesla Norway AS plikter å oppgi fullt navn og postadresse til førere av motorvogner eiet av Tesla Norway AS som har benyttet parkeringstjenester med skiltgjenkjenning operert av OnePark AS i perioden 28. oktober 2022 til 3. juni 2025 som nærmere angitt på fakturaer utstedt av Riverty Norway AS til Tesla Norway AS. I begge tilfeller: 3. Tesla Norway AS dømmes til å betale sakens kostnader til Riverty Norway AS for tingrett, lagmannsrett og Norges Høyesterett.»
(27)Ankemotparten – Tesla Norway AS – har i korte trekk gjort gjeldende:
(28)Tesla er ikke part i parkeringsavtalene. Avtalene inngås av førerne på egne vegne, ikke på vegne av Tesla.
(29)Tesla kan ikke anses ansvarlig etter prinsippene om tillits- eller kombinasjonsfullmakt. Disse prinsippene er utviklet for å beskytte berettigede forventninger, som forutsetter menneskelig kontakt ved avtaleinngåelsen. De passer ikke når avtaler inngås ved en kombinasjon av konkludent adferd og maskinell registrering.
(30)Tesla har ikke gitt førerne fullmakt til å inngå avtaler på sine vegne. Tvert imot er det i lånebilavtalene presisert at låntakerne selv svarer for pådratte parkeringsavgifter. Utlånet kan ikke i seg selv gi parkeringsselskapene berettiget grunn til å forvente at Tesla har gitt førerne fullmakt.
(31)Det er heller ikke grunnlag for ansvar på erstatningsrettslig grunnlag. Det skal mye til for å komme i ansvar for ikke å ha forebygget rene formuestap for andre. Tesla har ingen omsorgsforpliktelse overfor Riverty. OnePark og Riverty har valgt å innføre en forretningsmodell som medfører risiko for at enkelte førere ikke betaler, og de kan ikke forvente at Tesla skal påta seg bryderi og kostnader som dette fører med seg. Det foreligger ingen tilknytning mellom partene som gir grunnlag for lojalitetsforpliktelser.
(32)Under enhver omstendighet er Tesla rettslig forhindret fra å utlevere informasjon om førernes identitet. Slik utlevering ville være i strid med forordning 2016/679 om behandling av personopplysninger – GDPR – artikkel 5 og 6. Det betyr samtidig at manglende utlevering ikke kan være ansvarsbetingende, og at det ikke kan gis fastsettelsesdom for utleveringsplikt.
(33)Tesla Norway AS har lagt ned slik påstand: «1. Anken forkastes. 2. Tesla Norway AS tilkjennes sakskostnader for Høyesterett.» Mitt syn på saken Spørsmålet om avtalebinding
(34)Det er uomstridt og på det rene at bilførerne har inngått gyldige avtaler ved konkludent adferd når de har parkert i anlegg som er tydelig merket for avgiftsparkering. Spørsmålet er om avtalene er inngått i eget navn eller på vegne av registrert bileier, i dette tilfellet Tesla.
(35)Utgangspunktet er at den som disponerer, gjør det i eget navn. For at en disposisjon skal anses å være foretatt på en annens vegne, må det som regel være «markert eller klart forutsatt mellom partene», jf. Rt-1980-1109 Fekete.
(36)Parkeringsavtaler inngås vanligvis i eget navn. Den som parkerer på en avgiftsbelagt plass, forstår uten videre at han må betale parkeringsavgiften. Hvis parkeringen skjer i en annens interesse, for eksempel for å utføre arbeid for en arbeidsgiver, må føreren eventuelt kreve utlegget refundert fra den ansvarlige. Utviklingen har riktignok gjort avtaleinngåelser ved automatisk skiltgjenkjenning til et vanlig fenomen. Det foreligger likevel ikke holdepunkter for at slike avtaler vanligvis inngås på vegne av eieren. I mangel av slike holdepunkter må man falle tilbake på hovedregelen om at den disponerende opptrer på egne vegne.
(37)For at hovedmannen skal bli forpliktet, kreves under enhver omstendighet at det foreligger en fullmakt som legitimerer fullmektigen til å handle på vegne av hovedmannen. Riverty har anført at legitimasjonsvirkninger kan utledes av ulovfestede prinsipper om tillits- eller kombinasjonsfullmakt. Det sentrale vurderingstemaet er i slike tilfeller om hovedmannen har bidratt til å gi medkontrahenten en berettiget forventning om at fullmektigen opptrer på hans vegne, jf. særlig HR-2016-476-A Bremanger avsnitt 70–71.
(38)Det at den enkelte avtale er inngått uten menneskelig deltakelse fra parkeringsselskapets side, utelukker ikke i seg selv at det kan ha foreligget berettigede forventninger på generelt grunnlag hos parkeringsselskapet. Men jeg kan ikke se at parkeringsselskapet har grunnlag for en berettiget forventning om at sjåfører som disponerer andres biler, inngår parkeringsavtaler på vegne av eierne. Registrering i motorvognregisteret er pålagt i vegtrafikkloven § 15 og varetar primært offentlige kontrollformål. Det er ikke et formål med registreringen å legge til rette for inngåelse av privatrettslige avtaler. Kjennetegn for motorvogner kan i så måte ikke likestilles med ordresedler og lignende som utstedes nettopp med sikte på å sette en representant i stand til å inngå avtaler på hovedmannens vegne. Videre skjer parkering normalt i sjåførens interesse, og eieren har ofte begrenset mulighet til å føre kontroll med parkeringen. Det at sjåførens identitet er ukjent ved automatisk skiltgjenkjenning, skaper et behov for å kunne forholde seg til en annen enn sjåføren for én av de tilbudte betalingsløsningene – etterskuddsvis fakturering – men det gir ikke parkeringsselskapene grunn til å tro at eieren har villet inngå en parkeringsavtale. Tesla kan derfor ikke anses bundet etter ulovfestede prinsipper om tillits- eller kombinasjonsfullmakt.
(39)En eventuell fullmakt må under enhver omstendighet anses tilbakekalt for de fakturaene saken gjelder, ved at Riverty på forhånd ble informert om at Tesla ikke anser seg forpliktet av låntakernes parkeringsavtaler.
(40)Min konklusjon er etter dette at Tesla ikke er forpliktet på avtalerettslig grunnlag. Spørsmålet om erstatningsplikt
(41)Riverty gjør som nevnt gjeldende at Tesla har en omsorgsforpliktelse forankret i alminnelige prinsipper om lojalitet og redelighet. Det anføres at informasjon om førernes identitet er nødvendig for at Riverty alternativt skal kunne forfølge sine rettmessige krav overfor førerne, og at den ikke kan fremskaffes på annen måte.
(42)Ansvar for rene formuestap forutsetter i utgangspunktet brudd på en allmenn handlenorm, jf. HR-2024-990-A Edison avsnitt 58 og HR-2025-1115-A Rambøll avsnitt 45–46.
(43)Det foreligger ingen skriftlige normer som pålegger bileiere å vareta parkeringsselskapenes interesser, herunder ved å gi informasjon om sjåførens identitet til parkeringsselskaper. Regler om avgiftsparkering finnes i parkeringsforskriften, som har hjemmel i vegtrafikkloven § 8. Ved en lovendring i 2015, satt i kraft 1. januar 2017, ble hjemmelen utvidet til å omfatte privat avgiftsparkering. Parkeringsforskriften har regler om blant annet betalingsløsninger og ansvar for kontrollavgift. Om det sistnevnte heter det i § 37 at dersom føreren er en annen enn registrert eier, er begge solidarisk ansvarlige for betalingen. Det gjelder ikke et solidaransvar for ordinære parkeringsavgifter. Registrerte eiere pålegges heller ikke for øvrig særskilte plikter i forbindelse med betalingen. Forskriften gir etter mitt syn ingen støtte for at registrerte eiere plikter å sikre at parkeringsselskapet får betalt for parkeringen eller å gi parkeringsselskapene informasjon om førernes identitet. Dette er heller ikke anført av Riverty.
(44)Spørsmålet blir etter dette om det gjelder en uskreven norm som pålegger Tesla å vareta parkeringsselskapenes interesser, blant annet ved å fremlegge den etterspurte informasjonen.
(45)Utenfor kontraktsforhold gjelder ingen alminnelig plikt til å vareta andres interesser, jf. HR-2025-1115-A Rambøll avsnitt 45. Det er likevel ikke utelukket at alminnelige krav til lojalitet og redelighet etter omstendighetene kan gi grunnlag for omsorgsforpliktelser, herunder opplysningsplikt. Men terskelen for dette vil være relativt høy, og vurderingen må ta utgangspunkt i at det ikke gjelder en generell plikt til å vareta andres formuesinteresser.
(46)En omsorgsforpliktelse kan for det første være begrunnet i forholdet mellom partene. Riverty har særlig vist til Rt-1974-905 befalsmesse. Bakgrunnen for saken var at Forsvaret hadde gått over fra privat messedrift til drift i egen regi. En leverandør til en av de tidligere private messene krevde erstatning fordi han ikke var blitt varslet om driftsomleggingen, og derved var fratatt muligheten til å opptre aktivt for å vareta sine interesser. Høyesterett kom til at de private messenes kreditorer hadde «rett til å vente at det blir tatt hensyn til dem». Forsvaret hadde derfor brutt sin omsorgsplikt og måtte av den grunn dekke leverandørens økonomiske tap.
(47)Erstatningsansvaret for Forsvaret ble basert på en konkret og sammensatt vurdering. Det ble blant annet vist til at messedriften fant sted i Forsvarets interesse og i Forsvarets lokaler, samt at Forsvaret ytet forskjellige bidrag til driften og hadde en viss kontrollmyndighet. Videre ble det pekt på at Forsvaret var kjent med den betydelige leverandørgjelden, og at det forelå brudd på Forsvarets interne retningslinjer om at gjelden til private kreditorer måtte ordnes før driftsomleggingen kunne gjennomføres.
(48)Jeg kan ikke se at forholdet mellom partene gir grunnlag for å oppstille en tilsvarende forpliktelse for Tesla overfor Riverty. En viktig forskjell fra befalsmessedommen er at Tesla ikke har noen interesse i at låntakerne inngår parkeringsavtaler, og heller ingen mulighet til å føre kontroll med hvilke avtaler som inngås. Tesla blir først klar over at det er inngått en avtale om parkering med etterskuddsvis fakturering når selskapet mottar faktura fra Riverty.
(49)En forpliktelse kan heller ikke begrunnes med at Tesla tidligere har betalt Rivertys fakturaer, eller med den korrespondansen partene førte om mulige betalingsløsninger. Denne kontakten kunne i høyden begrunne en plikt til å informere når Tesla ikke lenger var villig til å betale, slik Tesla gjorde i juni og november 2022.
(50)Også en parts tilknytning til andres avtaleforhold kan etter omstendighetene begrunne en lojalitetsplikt, herunder opplysningsplikt. Det er for eksempel en etablert rettsoppfatning at den som opptrer som mellommann, etter omstendighetene kan ha opplysningsplikt overfor partene i den avtalen han bidrar til å inngå. Ansvar kan også inntre som følge av medvirkning til en annens kontraktsbrudd. Et medvirkende årsaksforhold er imidlertid ikke tilstrekkelig. Det må også være grunnlag for bebreidelse.
(51)Riverty har påberopt dommen i Rt-1983-773 Sollia Borettslag, hvor en bank ble holdt ansvarlig for tap som følge av kontraktsbrudd begått av låntakers forretningsfører. Når banken ble holdt ansvarlig for å ha medvirket til forretningsførerens tapsbringende disposisjoner, var det fordi særlige omstendigheter gjorde det naturlig å forvente at banken reagerte. Det forelå en nærliggende risiko for urettmessige disposisjoner, og banken forsto eller burde forstått dette. Førstvoterende presiserte samtidig at det skal mye til for å pålegge ansvar på et slikt grunnlag. Senere rettspraksis har holdt fast ved denne restriktive linjen, jf. for eksempel HR-2025-1115-A Rambøll avsnitt 45 og HR-2025-2442-A Jool Markets avsnitt 65–66.
(52)Jeg anser det klart at Tesla ikke kan bebreides for å ha medvirket til sjåførenes betalingsmislighold, hvilket heller ikke er anført av Riverty. I utlånsavtalene har Tesla presisert at låntakerne selv er ansvarlige for alle avgifter som pådras. Riktignok vet de av erfaring at ikke alle låntakere oppfyller sine forpliktelser, men det er ikke treffende å si at Tesla ved dette har skapt en risiko som medfører en plikt til å vareta parkeringsselskapenes interesser. Jeg legger vekt på at utlånsordningen er et naturlig ledd i Teslas forretningsvirksomhet, at parkeringsavtalene ikke inngås i Teslas interesse og at kontraktsbruddenes omfang er relativt begrenset. Det har også betydning at risikoen for manglende oppfyllelse skyldes måten OnePark og Riverty har valgt å organisere virksomheten på.
(53)Opplysningsplikt kan i enkelte tilfeller også bygge på tilgang til bevis som en annen behøver for å gjøre rettigheter gjeldende. Slik opplysningsplikt er lovfestet for den som gjør gjeldende et krav, og for den som kravet rettes mot, jf. tvisteloven § 5-3. I forarbeidene beskrives regelen som et «utslag av et alminnelig krav til å opptre redelig og skikkelig», jf. NOU 2001: 32 B Rett på sak punkt 6.2 på side 716, se også Ot.prp. nr. 51 (2004–2005) punkt 7.3.3.4 på side 82–83. Tvisteloven har også regler om at andre enn partene har plikt til å gi tilgang til bevis, men disse gjelder bare etter at sak er reist, jf. § 21-5 og § 26-5 første ledd, eller ved bevissikring utenfor rettssak etter kapittel 28. De er derfor ikke aktuelle i saken her og heller ikke påberopt av Riverty.
(54)Ved vurderingen av om materiell opplysningsplikt kan oppstilles på grunnlag av lojalitetsbetraktninger, må man se hen til tvistelovens regler og de legislative hensynene som ligger til grunn for disse. På den ene siden står behovet for å få opplyst saken. På den andre siden står hensyn til rettssikkerhet, personvern, kostnader og fare for misbruk.
(55)Dersom de bevisene som det begjæres tilgang til, inneholder personopplysninger, må også personvernhensyn iakttas, jf. forordning 2016/679 om behandling av personopplysninger – GDPR – som gjelder som norsk lov, jf. personopplysningsloven § 1. Det er på det rene at navn og adresse er personopplysninger. Det samme er informasjon om at en person – i dette tilfellet sjåføren – befant seg på et bestemt sted til en bestemt tid. GDPR stiller grunnleggende krav til behandling, herunder utlevering, av personopplysninger, som det ikke er grunn til å gå nærmere inn på her. Det er den behandlingsansvarlige – det vil si den som bestemmer formålet med behandlingen av personopplysninger – som må kunne dokumentere at kravene overholdes.
(56)Mot denne bakgrunn, og sett i lys av at det utenfor kontraktsforhold ikke gjelder noen generell lojalitetsplikt, må opplysningsplikten i en sak som denne være forholdsvis snever og forbeholdt situasjoner hvor tungtveiende grunner gjør seg gjeldende. Hvis informasjonen inneholder personopplysninger, må vilkårene som følger av GDPR, være oppfylt.
(57)Ved den konkrete vurderingen av om Tesla har plikt til å utlevere de etterspurte opplysningene, legger jeg til grunn at Riverty har et legitimt behov for informasjonen for å kunne forfølge sine krav mot førerne. Behovet for bevistilgang varetas imidlertid i noen grad av muligheten til å begjære bevissikring etter tvisteloven kapittel 28. Det er ikke et krav for bevissikring at skyldnerens identitet er kjent for den som fremsetter begjæringen, jf. Rt-2010-774 Altibox.
(58)På den andre siden har Tesla vist til relevante grunner for å motsette seg utleveringen. Jeg legger særlig vekt på at utlevering av de etterspurte opplysningene forutsetter at det foretas og dokumenteres vurderinger av personvernspørsmål, noe som vil påføre Tesla en god del arbeid og kostnader. Også forhåndsvarsling av de berørte førerne og behandling av eventuelle innsigelser mot utlevering kan forventes å bli arbeidskrevende. Riverty har ikke tilbudt seg å dekke kostnadene ved utleveringen, men forutsatt at dette er Teslas ansvar. Jeg legger også vekt på at utlevering av kundeopplysninger kan vekke negative reaksjoner og være skadelig for Teslas egen virksomhet. Lederen for Teslas serviceorganisasjon har forklart at når Tesla har forsøkt å viderefakturere parkeringsavgiftene, har det vakt sterke negative reaksjoner fra låntakerne, noe som svekker tilliten til Tesla og skader kundeforholdene.
(59)Etter en samlet interesseavveining – hvor utgangspunktet altså er at det utenfor kontraktsforhold ikke gjelder noen generell plikt til å vareta andres formuesinteresser – kan jeg ikke se at det foreligger tilstrekkelig tungtveiende grunner for å pålegge Tesla opplysningsplikt. Dette gjelder selv når behovet for bevistilgang ses i sammenheng med forbindelsen mellom partene og Teslas tilknytning til avtaleforholdet mellom Riverty og sjåførene.
(60)Når det ikke er grunnlag for en omsorgsforpliktelse, heller ikke i form av en opplysningsplikt, kan verken erstatningskravet eller det subsidiære kravet om fastsettelsesdom føre frem.
(61)Samtidig må Riverty gis rett i at det kan være uheldig for samfunnet om manglende mulighet til å inndrive krav av denne typen skulle føre til at bruken av automatisk skiltgjenkjenning begrenses eller fases ut. Men jeg anser det som en lovgiveroppgave å ta stilling til i hvilket omfang, på hvilke vilkår og hvordan tilgang til opplysninger i tilfelle bør gis. Konklusjon og sakskostnader
(62)Anken har etter dette ikke ført frem, og Tesla har krav på å få erstattet sine nødvendige sakskostnader etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første ledd, jf. § 20-5 første ledd.
(63)For behandlingen i Høyesterett har Teslas prosessfullmektig lagt frem et salærkrav på 556 520 kroner for 103,5 timers arbeid. Ankeforhandlingen ble gjennomført i løpet av 1,5 rettsdag. Det er ikke krevd dekning av merverdiavgift. Kravet tas til følge.
(64)Jeg ser ingen grunn til å gjøre endringer i lagmannsrettens fastsettelse av sakskostnadene for tingretten og lagmannsretten.
(65)Jeg stemmer for denne
(66)Dommer Falch: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
(67)Dommer Steinsvik: Likeså.
(68)Dommer Poulsen: Likeså.
(69)Dommer Webster: Likeså.
(70)Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne