(1)Saken gjelder anke over kjennelse om ikke å gi oppfriskning og å avvise anken til lagmannsretten som følge av at rettsgebyret ikke ble betalt innen den fristen som ble fastsatt.
(2)B, C, D, E og F gikk i april 2023 til søksmål mot A med krav om erstatning. Bakgrunnen for søksmålet er at saksøkerne høsten 2019 inngikk avtaler med selskapet Axir Eiendom AS om oppføring av en tomannsbolig på adressen --- 0 på Strømmen. A var styreleder og daglig leder i Axir Eiendom AS. Avtalene ble senere overført til selskapet Axir AS, hvor A også var styreleder og daglig leder. I desember 2021 hevet saksøkerne avtalene etter forsinkelser i byggeprosjektet. I november 2022 ble Axir AS – som i mellomtiden hadde skiftet navn til Xethia Weckaztitia AS – oppløst etter aksjeloven § 16-15 ved Hordaland tingretts kjennelse 3. november 2022.
(3)Romerike og Glåmdal tingrett avsa 27. juni 2025 dom, hvor A ble dømt til å betale 4 556 434,72 kroner i erstatning til D, E og F og 4 653 179,60 kroner i erstatning til C og B. Han ble også dømt til å betale sakskostnader.
(4)A anket dommen. Anken ble inngitt av advokat G. Av anken fremgikk det at advokat G «innestår ikke for rettsgebyret som bes stilet direkte til ankende part».
(5)Tingretten sendte derfor brev til A med krav om at rettsgebyret innbetales forskuddsvis. Det ble i brevet varslet om at han om noen dager ville motta en faktura for rettsgebyret «som e-post, eFaktura, Digipost eller i postkassen». Fakturaen ble sendt A som eFaktura 19. september 2025, og den forfalt 3. oktober 2025. Fakturaen ble ikke betalt ved forfall, og saken ble oversendt til lagmannsretten 13. oktober 2025.
(6)Advokat G skrev i brev til lagmannsretten 29. oktober 2025 blant annet at «A har nå betalt mottatt faktura». Fristoversittelsen ble begrunnet med As helsetilstand. Lagmannsretten etterspurte dokumentasjon på dette, men mottok ikke tilstrekkelig dokumentasjon.
(7)Eidsivating lagmannsrett avsa 4. februar 2026 kjennelse, hvor As begjæring om oppfriskning ikke ble tatt til følge, og hvor anken derfor ble avvist. Lagmannsretten viste til at rettsgebyret ikke var betalt innen fastsatt frist. Sakskostnader for lagmannsretten ble ikke tilkjent.
(8)Advokat G opplyste i prosesskriv 20. april 2026 til lagmannsretten at han har fratrådt som prosessfullmektig for A.
(9)A har anket til Høyesterett. Anken gjelder rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen.
(10)Det er i korte trekk anført at lagmannsretten har anvendt vilkårene for oppfriskning etter tvisteloven § 16-12 for strengt. As helsetilstand gjorde det «uforholdsmessig byrdefullt å foreta prosesshandlingen i tide», jf. andre ledd. Det vil også være «urimelig å nekte … videre behandling av saken på grunn av forsømmelsen», jf. tredje ledd. Kjennelsen bør derfor oppheves, og anken over tingrettens dom bør fremmes til behandling i lagmannsretten.
(11)B mfl. har inngitt anketilsvar til Høyesterett. Det er i korte trekk anført at lagmannsrettens kjennelse bygger på korrekt rettsanvendelse, og at det ikke er grunnlag for oppfriskning.
(12)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at kjennelsen er avsagt av lagmannsretten som første instans. Ankeutvalget har derfor full kompetanse.
(13)Rettsgebyret betales av den som har anket, jf. rettsgebyrloven § 2 første ledd. Det følger av tredje ledd at når en anke er inngitt på vegne av en annen, blir begge ansvarlige for gebyret. Gebyrplikten inntrer idet anken føres inn i rettens saksliste, jf. § 4. Når en part representeres av advokat, kan gebyret betales etterskuddsvis, det vil si når saken avsluttes i den aktuelle domstolen. Vedkommende advokat er ansvarlig som selvskyldner for rettidig innbetaling av gebyret, jf. rettsgebyrforskriften § 3-1 første ledd.
(14)Tingretten rettet krav om forskuddsbetaling av rettsgebyret mot ankende part personlig. Grunnen var at advokat G i anken ga beskjed om at han ikke innesto for rettsgebyret. Han kunne imidlertid ikke reservere seg mot sitt lovbestemte ansvar for rettsgebyret etter rettsgebyrloven § 2 tredje ledd, noe han som advokat må forutsettes å være kjent med. Selv om gebyret kan innkreves fra advokaten på ordinær måte, jf. rettsgebyrforskriften § 3-1, kan utvalget ikke se at lagmannsretten i den foreliggende situasjonen begikk en saksbehandlingsfeil da den la til grunn at kravet kunne rettes mot A. Uten at det har selvstendig betydning for saken, har Domstolenes regnskaps- og lønnsseksjon (DRL) opplyst at rettsgebyret for anken til lagmannsretten aldri er blitt betalt.
(15)Utvalget finner det ellers enstemmig klart at anken over lagmannsrettens kjennelse ikke kan føre frem. Anken forkastes i medhold av tvisteloven § 30-9 andre ledd.