(1)Saken gjelder fastsettelse av salær til forsvarer når hovedforhandlingen ble utsatt etter at rettsmøtet hadde begynt. Spørsmålet er om forsvarers arbeid skal godtgjøres etter stykkpris eller etter medgått tid.
(2)Advokat Robert Fonn var oppnevnt som forsvarer i en straffesak som var berammet til 25. og 26. mars 2026 i Sogn og Fjordane tingrett. Tiltalen gjaldt tyveri ved innbrudd, subsidiært heleri. Tiltalte møtte ikke til hovedforhandlingen. Aktor krevde saken fremmet i tiltaltes fravær, noe forsvareren motsatte seg. Tingretten besluttet at saken skulle utsettes, fordi tiltalte ikke hadde fått innsyn i saksdokumentene. Rettsmøtet varte under 2 timer. Saken ble returnert til påtalemyndigheten for videre etterforskning og avsluttet i tingretten.
(3)Advokat Fonn sendte inn arbeidsoppgave med krav om godtgjøring for medgått tid på totalt 26,5 timer. Han viste i hovedtrekk til at han hadde forberedt seg til en sak som skulle gå over 2 dager, og at det utgjorde særlige omstendigheter som tilsa at han måtte få betalt for medgått tid.
(4)Sogn og Fjordane tingrett besluttet 22. april 2026 at saken skulle godtgjøres etter stykkpris for en hovedforhandling inntil 2 timer, jf. stykkprisforskriften § 7 første ledd.
(5)Fonn anket til lagmannsretten. Gulating lagmannsrett avsa kjennelse 30. april 2026 hvor anken ble forkastet.
(6)Advokat Robert Fonn har anket til Høyesterett. Han anfører i hovedtrekk at lagmannsrettens forståelse av stykkprisforskriften § 11 ikke er riktig. Nødvendige forberedelser til berammet hovedforhandling utgjør særlige omstendigheter som gjør at saken kan honoreres etter medgått tid.
(7)Høyesteretts ankeutvalgs syn på saken:
(8)Avgjørelser etter salærforskriften kan ankes etter reglene i rettshjelploven § 27, jf. salærforskriften § 13, jf. straffeprosessloven § 78 andre ledd. Reglene i tvisteloven gjelder, jf. rettshjelploven § 27 andre ledd.
(9)Anken er en videre anke over tingrettens beslutning. Ankeutvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolking, jf. tvisteloven § 30-6 bokstav b og c.
(10)Ankeutvalget har kommet til at tingrettens og lagmannsrettens avgjørelser må oppheves.
(11)Ved kortere hovedforhandlinger fastsettes salæret til forsvareren som utgangspunkt etter stykkprisforskriften § 7. Dersom forhandlingene varer mer enn 3,5 timer skal forsvareren betales med 2,25 ganger den offentlige salærsats for hver time som medgår første dag, og 2 ganger den offentlige salærsats for hver time som medgår følgende dager. Hovedhandlinger som ikke varer mer enn 2 timer, betales med 6 ganger salærsatsen.
(12)Etter stykkprisforskriftens § 11 første ledd, kan det gjøres unntak fra stykkprisbetaling. Bestemmelsen lyder: «Hvis faktisk samlet timeforbruk i en sak som betales etter denne forskriftens § 7 – § 10 overstiger fastsatt stykkpris med mer enn 50%, og det godtgjøres at det foreligger særlige omstendigheter ved oppdraget som begrunner en slik timebruk, fastsettes hele salæret etter reglene i salærforskriften.»
(13)Det er på det rene at stykkprisen er en skjematisk ordning som skal dekke ulike typer saker av ulikt omfang, jf. Rt-2015-78 avsnitt 13. Det følger av Justisdepartementets veileder G-2005-13 til forskriften § 11 at bestemmelsen er ment som en sikkerhetsventil, og at det er advokaten som må godtgjøre at det er særlige forhold ved oppdraget som begrunner en timebruk på mer enn 50 % av stykkpris.
(14)Forsvarer har anført at det i saken her er grunnlag for å fastsette salær etter medgått tid.
(15)Det er enighet om at faktisk timeforbruk i saken overstiger 50 % av stykkprisen. Spørsmålet er om vilkåret i stykkprisforskriften § 11, «særlige omstendigheter ved oppdraget», er tolket riktig.
(16)Både tingretten og lagmannsretten har tatt riktig rettslige utgangspunkter, og lagmannsretten har hensyntatt at den har begrenset kompetanse etter tvisteloven § 29-3 tredje ledd. Begge avgjørelsene er grundige.
(17)Etter utvalgets syn reiser likevel deler av tingrettens konkrete begrunnelse spørsmål om den har tolket vilkåret i § 11 feil. Lagmannsretten har sluttet seg til og sitert tingrettens begrunnelse. Utvalget vil særlig peke på følgende avsnitt: «Retten kan ut fra de opplysningene som foreligger ikke se at timebruken anses forsvarlig ut fra omstendighetene i saken. Saken fremstår ikke mer omfangsrik eller kompleks enn andre tilsvarende saker. At rettsmøtet ble utsatt etter 15 minutter, kan etter rettens syn ikke lede til et annet resultat. Stykkprisgrunnlaget skal dekke all bistand i saken, også forberedelse til hovedforhandling, og skal gi et dekkende salærnivå når man ser mange saker under ett. Heller ikke den omstendighet at utsettelsen skyldtes manglende innsyn som følge av klausulering kan etter rettens vurdering endre dette syn, jf. Rt-2015-78 avsnitt 12. Ved ny hovedforhandling vil salæret bli vurdert på selvstendig grunnlag etter stykkprisforskriften, jf. Rt-2015-78 avsnitt 12.»
(18)Problemsstillingen er altså om forsvarers arbeid med å forberede seg til en 2 dagers hovedforhandling er «særlige omstendigheter» som gjør at han kan kreve honorar for mer enn stykkprisen når hovedforhandlingen varte under 2 timer.
(19)Som nevnt ble saken utsatt og returnert til politiet fordi politidokumentene fortsatt var klausulert for tiltalte, som ikke møtte til hovedforhandlingen. Klausuleringen var på forhånd tatt opp av forsvarer. Når lagmannsretten slår fast at saken ikke var mer omfangsrik eller kompleks enn andre saker, er det uklart for utvalget om det siktes til en sak på 2 timer eller 2 dager. Avgjørelsen i Rt-2015-78, som tingretten også er inne på i en annen del av begrunnelsen, gjaldt en annen problemstilling enn hva saken her gjør.
(20)Etter utvalgets syn skaper begrunnelsen tvil om lagmannsrettens og tingrettens lovforståelse. Begge instansers avgjørelser må da oppheves for så vidt gjelder avgjørelsene av salærkravet, jf. tvisteloven § 30-15 første ledd.
(21)Utvalget bemerker at dette ikke betyr at utvalget har tatt standpunkt til om tidsbruken har vært rimelig og nødvendig, jf. salærforskriften § 7.
(22)Anken har etter dette ført frem. Advokat Fonn har krevd å bli tilkjent sakskostnader. Spørsmålet om sakskostnader bør utstå til det treffes ny realitetsavgjørelse i saken, jf. forvaltningsloven § 36, jf. rettshjelploven § 27 femte ledd.
(23)Avgjørelsen er enstemmig.