I en avtale om salg av aksjer var deler av kjøpesummen gjort avhengig av selskapets fremtidige inntjening (såkalt earn-out). For å ivareta selgerens interesser inneholdt avtalen også begrensninger for hvilke disposisjoner selskapet kunne foreta i earn-out-perioden. Selgeren mente at to disposisjoner som ble gjennomført etter overdragelsen, urettmessig reduserte selskapets overskudd og dermed størrelsen på tilleggsvederlaget. Den ene disposisjonen gjaldt salg av to aksjeposter til en pris som lå klart under kostpris, noe som medførte et regnskapsmessig tap for selskapet. Høyesterett kom – i motsetning til lagmannsretten – til at salget var en ekstraordinær disposisjon i strid med begrensningene i avtalen. Det var videre ikke sannsynliggjort at aksjepostene ble solgt til markedspris. Selgeren hadde derfor krav på at tilleggsvederlaget ble beregnet som om tapet ikke hadde oppstått. Den andre disposisjonen gjaldt nedskrivning av en aksjepost. I likhet med lagmannsretten kom Høyesterett til at det forelå tilstrekkelig regnskapsmessig grunnlag for nedskrivningen. Den var derfor ikke urettmessig overfor selgeren. Ved vurderingen av disposisjonene tok Høyesterett utgangspunkt både i avtalen og i at en earn-out-avtale gir kjøperen en lojalitetsplikt overfor selgeren. Rettsområde: Kontraktsrett, lojalitetsplikt i kontraktsforhold, earn-out
(1)Dommer Hellerslia: Sakens spørsmål og bakgrunn
(2)Saken gjelder krav om tilleggsvederlag etter salg av aksjer, der vederlagets størrelse er gjort avhengig av framtidig inntjening i målselskapet, såkalt earn-out.
(3)Mira Mare AS er et selskap som eier, utvikler og drifter fast eiendom.
(4)Propcap AS (tidligere Colliers International Corporate AS) er et selskap som har til formål å invitere til og tilrettelegge for deltakelse i investeringsprosjekter med fast eiendom som underliggende aktiva.
(5)Mira Mare var tidligere deleier i Propcap, gjennom eierandel i Realnor Holding AS (tidligere Colliers International Holding AS). Ved aksjesalgsavtale 17. juni 2021 solgte Mira Mare sin eierandel i Realnor Holding, og med det også i Propcap. Avtalen er inngått med Realnor Holding, som dermed kjøpte egne aksjer av Mira Mare.
(6)Kjøpesummen besto av tre elementer: et kontantbeløp, to aksjeposter og en prosentandel av netto overskudd i Propcap i regnskapsårene 2021 og 2022. Vederlaget er regulert i aksjesalgsavtalen punkt 3, hvor det står: «3. KJØPESUM Kjøpesummen (‘Kjøpesummen’) for Aksjene skal være som følger: • Kontantoppgjør på NOK 15 000 000 (‘Kontantvederlag’). • Følgende aksjeposter eid av Colliers International Holding AS [Realnor Holding]: … • Rett til tilleggsvederlag tilsvarende 19,75 % av netto overskudd etter skatt i Colliers International Corporate AS [Propcap], org. nr. 993 146 978 (‘CIC’) i 2021 og 2022 (‘Tilleggsvederlag’). Tilleggsvederlaget skal utbetales til Selger ved utstedelse av en stemmerettsløs preferanseaksje i CIC til CIH som CIH overfører til MM [Mira Mare] sammen med resten av Kjøpesummen. Virkelig verdi av Tilleggsvederlaget er vurdert til NOK 10 000 000. Kjøpesummen er basert på frie forhandlinger mellom Partene. Det skal ikke foretas noen etterfølgende justering av Kjøpesummen.»
(7)Samme dag som inngåelsen av aksjesalgsavtalen ble det inngått en aksjonæravtale mellom Mira Mare, Realnor Holding, de øvrige aksjonærene i Propcap, og Propcap. De sentrale elementene i aksjonæravtalen for partene i saken her var: - Propcap skulle utstede en preferanseaksje som ga Mira Mare rett til utbytte tilsvarende 19,75 prosent av overskuddet etter skatt i Propcap for 2021 og 2022. - Avtalepartene skulle overholde visse forpliktelser knyttet til driften av Propcap i opptjeningsperioden for tilleggsvederlaget.
(8)Mira Mare fikk utbetalt 7,6 millioner kroner i tilleggsvederlag for 2021 og 2,1 millioner kroner for 2022. Tvisten gjelder krav om ytterligere tilleggsvederlag for 2022, knyttet til disposisjoner som Propcap foretok dette året, og som Mira Mare mener reduserte det regnskapsmessige overskuddet i selskapet i strid med forpliktelsene i aksjonæravtalen og partenes lojalitetsplikt. Den ene disposisjonen gjelder salg av to aksjeposter til aksjonærene, mens den andre gjelder nedskriving av verdien av en aksjepost.
(9)Mira Mare stevnet Propcap med krav om betaling av 807 446 kroner i ytterligere tilleggsvederlag.
(10)Oslo tingrett avsa dom 1. november 2024 der kravet ble tatt til følge. Domsslutningen lyder slik: «1. Propcap AS skal betale 807 446 –åttehundreogsyvtusenfirehundreogførtiseks – kroner til Mira Mare AS med tillegg av forsinkelsesrente fra 1. april 2023 innen to uker fra forkynnelsen av denne dommen. 2. Propcap AS skal betale 303 750 –trehundreogtretusensyvhundreogfemti – kroner i sakskostnader til Mira Mare AS innen to uker fra forkynnelsen av denne dommen.»
(11)Propcap AS anket dommen til Borgarting lagmannsrett, som avsa dom 24. september 2025 med slik domsslutning: «1. Propcap AS frifinnes. 2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler Mira Mare AS 500 000 – femhundretusen – kroner til Propcap AS innen to uker etter at dommen er forkynt. 3. I sakskostnader for tingretten betaler Mira Mare AS 350 000 – trehundreogfemtitusen – kroner til Propcap AS innen to uker etter at dommen er forkynt.»
(12)Mira Mare anket til Høyesterett. Anken gjaldt saksbehandlingen, rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen. Ved Høyesteretts ankeutvalgs beslutning 6. januar 2026 ble anken over rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen fremmet til behandling, men ikke anken for øvrig.
(13)Mira Mare fremmet etter dette krav om erstatning som alternativ til krav om tilleggsvederlag. Høyesteretts ankeutvalg tillot ikke Mira Mare å gjøre kravet gjeldende, jf. tvisteloven § 30-7 første ledd. Det samme gjaldt et nytt påstandsgrunnlag fra Propcap om at aksjonæravtalen ikke kunne forplikte selskapet til å utbetale utbytte.
(14)Partene har framlagt enkelte skriftlige forklaringer for Høyesterett. Ellers står saken i samme stilling som for lagmannsretten. Partenes syn på saken
(15)Ankende part – Mira Mare AS – har i korte trekk argumentert slik:
(16)Propcap har brutt pliktene som følger av en naturlig tolkning av aksjonæravtalen og av den alminnelige lojalitetsplikten i kontraktsforhold. Både avtalen og lojalitetsplikten innebærer at Propcap ikke sto fritt til å fremme egne interesser framfor interessene til Mira Mare.
(17)Propcap foretok endringer i bonusordningen i strid med forbudet i aksjonæravtalen, både ved å framskynde utbetaling i strid med regelverket for bonusutbetalinger og ved å utbetale bonus opptjent i 2022 før utløpet av året. Utbetalingene førte til et likviditetsbehov, som ble dekket ved å selge aksjene i Wilog Holding AS og Oslo Lager Invest AS til aksjonærer i Propcap til en lav pris. Salget var i strid med aksjonæravtalen og innebar et lavere tilleggsvederlag til Mira Mare grunnet den lave prisen.
(18)Nedskriving av Propcaps aksjer i Median Office Holding AS var i strid med lojalitetsplikten i kontraktsforhold. Det følger av tidsnære bevis at motivasjonen var å redusere vederlaget til Mira Mare. Det er ikke spor av vurdering av om nedgangen var varig, og nedskrivingen fulgte ikke regnskapsreglene.
(19)Mira Mare har lagt ned slik påstand: «Prinsipalt: 1. Tingrettens dom stadfestes. 2. Propcap AS betaler sakskostnader til Mira Mare AS for lagmannsretten og Høyesterett. Subsidiært: 1. Lagmannsrettens dom oppheves. 2. Propcap AS betaler sakskostnader til Mira Mare AS for Høyesterett.»
(20)Ankemotparten – Propcap AS – har i korte trekk argumentert slik:
(21)Det bestrides ikke at partene hadde en lojalitetsplikt, men denne kan ikke gi handle- eller unnlatelsesplikter i strid med de løsninger som ble avtalt mellom profesjonelle parter. Verken avtalen eller lojalitetsplikten kan dessuten forplikte Propcap til å tilsidesette lovregulerte krav, slik som krav til likviditet eller krav til regnskapsføring. Det er videre den som hevder at det foreligger kontraktsbrudd, som har bevisbyrden for dette.
(22)Det var en brå nedgang i eiendomsmarkedet i 2022, og Propcap måtte ta grep. Salg av aksjer var ordinært og uansett nødvendig for å bedre likviditeten. Mira Mare ble orientert om salget uten at det kom protester. En rekke omstendigheter viser at aksjene ble solgt til markedsverdi. Dersom det ikke hadde skjedd et salg, måtte verdien av aksjene uansett ha blitt nedskrevet.
(23)Aksjonæravtalens bestemmelse om bonusordningen må tolkes ut fra sitt formål om at det ikke skal foretas endringer som påvirker Mira Mares tilleggsvederlag. Utbetalingene i 2022 skjedde for å spare arbeidsgiveravgift, noe som også er kommet Mira Mare til gode. Det hadde ikke gitt et høyere regnskapsmessig overskudd om selskapet hadde ventet med utbetalingene.
(24)Verdien av selskapets aksjer i Median Office Holding AS ble redusert grunnet markedsutviklingen. Propcap var forpliktet etter regnskapsreglene til å foreta nedskriving av verdien.
(25)Propcap har lagt ned slik påstand: «1. Anken forkastes. 2. Propcap AS tilkjennes sakskostnader for Høyesterett.» Mitt syn på saken Nærmere om problemstillingene
(26)Mira Mare har angrepet to disposisjoner foretatt av Propcap som anføres å ha medført at overskuddet for 2022 ble lavere enn det ellers ville ha blitt. Fordi deler av vederlaget for Mira Mares salg av aksjene i Propcap var knyttet til størrelsen av overskuddet i 2021 og 2022 – såkalt earn-out – innebar disposisjonene at også vederlaget for aksjene ble lavere enn det ellers ville ha blitt.
(27)Den første disposisjonen gjelder salget av Propcaps aksjeposter i Wilog Holding AS og Oslo Lager Invest AS i november 2022 til aksjonærer i Propcap. Aksjene ble solgt til 80 prosent av kostpris, hvilket innebar et regnskapsmessig tap på 2 910 284 kroner. Basert på Mira Mares andel av overskuddet på 19,75 prosent ble vederlaget tilsvarende redusert med 574 781 kroner. Mira Mare bestrider at aksjene ble solgt til markedspris, og gjør gjeldende at salget var i strid med aksjonæravtalen og med lojalitetsplikten i kontraktsforhold.
(28)Partene er enige om at salget skjedde fordi selskapet hadde behov for likvide midler for å kunne foreta utbetaling av bonus til de ansatte i desember 2022. Partene er imidlertid uenige om det etter aksjonæravtalen var anledning til å foreta slik bonusutbetaling.
(29)Den andre disposisjonen gjelder nedskrivingen av Propcaps aksjepost i Median Office Holding AS. Nedskrivingen innebar et regnskapsmessig tap på 1 178 050 kroner og tilsvarende reduksjon av tilleggsvederlaget med 232 665 kroner. Mira Mare bestrider at det var grunnlag for nedskriving, og gjør derfor gjeldende at den var i strid med lojalitetsplikten.
(30)For det tilfelle at Høyesterett kommer til at Mira Mare har grunnlag for sine krav, er partene enige om beregningen av kravene. Earn-out og lojalitetsplikt
(31)«Earn-out» er en vanlig brukt betegnelse på en vederlagsklausul som typisk benyttes ved virksomhetsoverdragelser, og som innebærer at det – normalt i tillegg til et fast beløp – skal betales et ytterligere vederlag dersom avtalte betingelser blir oppfylt. Størrelsen på tilleggsvederlaget er vanligvis en funksjon av en eller flere avtalte variabler, ofte en andel av resultatet i en gitt periode i selskapet som overdras. Slike klausuler brukes til å bygge bro mellom hva henholdsvis selger og kjøper er villig til å akseptere som et fast bestemt beløp. Kjøper får ved dette ikke risikoen alene for inntjeningsevnen den første perioden, men deler denne med selger.
(32)For å beskytte selgers interesser vil avtalereguleringen gjerne inneholde mer eller mindre detaljerte krav til hvordan selskapet skal drives i den aktuelle perioden. Kjernen i reguleringen går typisk ut på at virksomheten i earn-out-perioden skal drives i samsvar med tidligere praksis, uten vesentlige endringer i daglig drift, finansiering eller regnskapsprinsipper.
(33)Slike avtalebestemmelser vil lett kunne reise tolkningsspørsmål. Tolkningen av earn-out-klausuler følger de samme tolkningsprinsipper som ellers gjelder for forretningsmessige avtaler. De skal som utgangspunkt tolkes objektivt, med stor vekt på avtalens ordlyd. Men også avtalens formål, system og kontekst for øvrig har betydning, samtidig som lojalitetshensyn kan trekkes inn, jf. HR-2026-280-A Isola avsnitt 42 med videre henvisninger.
(34)Jeg tar også utgangspunkt i Isola-dommen når det gjelder innholdet i lojalitetsplikten. I tillegg til at lojalitetshensyn kan utgjøre et moment ved tolkningen av avtalen, kan lojalitetsplikten utgjøre et selvstendig rettsgrunnlag for rettigheter og plikter, jf. avsnitt 53. Lojalitetsplikten går «i sin kjerne … ut på at partene i en viss utstrekning er forpliktet til å ivareta den andre partens interesser, selv om dette skulle gå på bekostning av egne interesser», jf. avsnitt 54.
(35)Rekkevidden av lojalitetsplikten vil variere fra avtale til avtale, og visse omstendigheter kan tilsi et skjerpet krav til lojalitet, jf. Isola-dommen avsnitt 55 og 56. Sistnevnte avsnitt nevner eksempler på slike omstendigheter, deriblant avtaleforhold som går ut på å ivareta den ene partens interesser.
(36)Earn-out-klausuler som skal ivareta selgers interesser etter at kjøper har overtatt virksomheten, vil i utgangspunktet innebære en form for omsorgsforpliktelse, som medfører et slikt skjerpet lojalitetskrav. Etter at kontrollen over driften, regnskapsføringen mv. er overlatt til kjøper, vil selger ikke kunne påvirke disposisjoner med potensial til å redusere vederlaget. Kjøper kan på sin side ha egeninteresse i disposisjoner som er egnet til å redusere vederlaget uten tilsvarende reduksjon av selskapets reelle verdi, for eksempel ved å utskyte inntekter eller forskuttere utgifter. Denne asymmetrien mellom partenes posisjoner tilsier altså at kjøper et stykke på vei kan være forpliktet til å ivareta selgers interesser, også om det skulle gå på bekostning av egne interesser.
(37)Jeg kjenner ikke til tilfeller fra norsk høyesterettspraksis om earn-out-klausuler og lojalitetsplikt, men et eksempel fra svensk rett er Högsta domstolens dom inntatt i NJA 2021 side 943 omsättningsmålet, der klausulen ble ansett for å gi kjøper en lojalitetsplikt.
(38)Det er likevel grenser for hva som kan utledes av lojalitetsplikten, jf. Isola-dommen avsnitt 57. Det må forventes at partene selv identifiserer og avtalefester sentrale rettigheter og plikter, og lojalitetspliktens funksjon er derfor først og fremst å utfylle avtalen der den er taus, jf. avsnitt 58. I tillegg nevner jeg at lojalitetsplikten ikke kan innebære plikt til å tilsidesette offentligrettslige eller selskapsrettslige krav. Det samme gjelder tilsidesettelse av avtaler som er inngått med andre.
(39)Det er den som påstår kontraktsbrudd, som i utgangspunktet har bevisbyrden for dette. Bevissikringshensyn vil imidlertid kunne flytte bevisbyrden over på den annen part. Ved spørsmål om det foreligger brudd på kjøpers forpliktelser knyttet til driften av virksomheten i en earn-out-periode, og hvilke følger dette har fått, vil det kunne være kjøper som står nærmest til å sikre bevisene. Lojalitetsplikten kan i seg selv tilsi at kjøper sørger for at innholdet i og bakgrunnen for disposisjoner som avviker fra det vanlige i en earn-out-periode, er godt dokumentert, og at tvil går ut over kjøper. Earn-out-bestemmelsene i saken her
(40)Som allerede nevnt følger det av aksjesalgsavtalen punkt 3 tredje kulepunkt at tilleggsvederlaget skulle tilsvare 19,75 prosent av netto overskudd i Propcap for regnskapsårene 2021 og 2022. Tilleggsvederlaget skulle gjøres opp ved utstedelse av en såkalt preferanseaksje i Propcap uten stemmerett og med fortrinnsrett til utbytte tilsvarende tilleggsvederlaget, jf. avtalen punkt 3 og 4.1.
(41)Aksjesalgsavtalen punkt 3 avsluttes med en bestemmelse om at det «ikke [skal] foretas noen etterfølgende justering av Kjøpesummen». Jeg forstår denne bestemmelsen som en klargjøring av at det ikke skal skje noen annen etterfølgende regulering av kjøpesummen enn hva som følger av earn-out-klausulen. Bestemmelsen kan ikke leses slik at partene i aksjesalgsavtalen eller aksjonæravtalen kan bryte sine forpliktelser uten risiko for misligholdsbeføyelser. Heller ikke den omstendighet at begge avtaler er tause om sanksjoner mot brudd, kan tolkes i denne retning.
(42)Aksjonæravtalen ble som nevnt inngått samme dag som aksjesalgsavtalen, med det formål å pålegge partene i aksjonæravtalen nødvendige forpliktelser for å kunne gjennomføre aksjesalget. Punkt 4 i aksjonæravtalen gjelder «forpliktelser knyttet til virksomheten i CIC [Propcap] og utbytte på preferanseaksje», der underpunkt 4.2 og første avsnitt i underpunkt 4.3 lyder slik: «4.2 Frem til utbytte for 2022 er utbetalt på Preferanseaksjen, forplikter Partene seg til å videreføre driften i CIC [Propcap] slik den har vært drevet frem til dags dato, herunder ikke foreta vesentlige endringer i: (a) den løpende drift av CIC [Propcap], herunder finansieringen av selskapet; (b) lønn og annen avlønning av ansatte og tillitsvalgte; (c) selskapets regnskapsprinsipper; 4.3 Frem til utbytte for 2022 er utbetalt på Preferanseaksjen, forplikter Partene seg til ikke å gjøre endringer i eksisterende bonusordning i CIC [Propcap].»
(43)Jeg oppfatter det slik at den sentrale forpliktelsen i denne delen av aksjonæravtalen er et krav om at selskapet skal drives videre på samme måte som før overdragelsen – driften skal videreføres «slik den har vært drevet frem til dags dato». Dette innebærer at kjøper i utgangspunktet er forpliktet til å avstå fra ekstraordinære eller uvanlige disposisjoner uten selgers samtykke. Forpliktelsen om normal drift følger uttrykkelig av den påfølgende konkretiseringen for de mest praktiske disposisjonstypene: Det skal ikke foretas vesentlige endringer i løpende drift, finansiering, avlønning eller regnskapsprinsipper.
(44)Jeg forstår videre bestemmelsene slik at det gis et visst slingringsmonn, ved at det kun gis forbud mot «vesentlige» endringer. Det er naturlig å lese punkt 4.2 slik at vesentlighetsterskelen gjelder generelt, altså ikke bare for disposisjonene som er uttrykkelig nevnt i bokstav a, b og c.
(45)Det er ett unntak fra dette, knyttet til endringer i bonusordningen, jf. punkt 4.3. Her er det gitt et generelt forbud mot å foreta endringer, uavhengig av om disse er vesentlige.
(46)Som jeg har gjennomgått, vil lojalitetsplikten kunne utfylle de konkrete avtaleforpliktelsene, noe jeg kommer tilbake til. Salget av aksjeposter til nærstående
(47)I november 2022 ble Propcaps aksjeposter i Wilog Holding AS og Oslo Lager Invest AS solgt til aksjonærer i Propcap til 80 prosent av kostpris.
(48)Propcap har vist til at slike salg var en del av selskapets ordinære drift, da selskapet iblant deltok med egne midler i oppkapitaliseringen av selskaper som det ble hentet investorer og lånefinansiering til, for så senere å selge seg ut. Dette salget skjedde imidlertid fordi selskapet hadde behov for i løpet av kort tid å framskaffe likvide midler for å kunne betale ut bonus i desember samme år, og altså ikke ut fra forretningsmessige hensyn knyttet til investeringen i disse aksjepostene. Salget skjedde da heller ikke i markedet, men til aksjonærer i Propcap.
(49)Jeg har derfor vanskelig for å se at salget kan ses som en videreføring av normal drift innenfor forpliktelsene etter aksjonæravtalen punkt 4.2. Sammenhengen med utbetalingen av bonus endrer ikke på dette. Som jeg kommer tilbake til, er det snarere tvert imot.
(50)Propcap har videre gjort gjeldende at salget av aksjene uansett skjedde til markedspris, og at dersom salget ikke hadde funnet sted, måtte verdien likevel ha vært nedskrevet tilsvarende, med samme følge for årsresultatet.
(51)Det var Propcap som sto nærmest til å sikre bevis for at verdien som ble satt på aksjene, tilsvarte den markedsmessige verdien på dette tidspunktet. For det første var det Propcap som hadde hånd om salget av aksjene, som skjedde til nærstående. For det andre innebar salget en uvanlig disposisjon til skade for Mira Mares tilleggsvederlag. Lojalitetsplikten tilsier da at Propcap – dersom det hevdes at det uansett forelå grunnlag for tilsvarende nedskriving – må kunne dokumentere dette, og i motsatt fall sitter med bevisbyrden.
(52)Det er ikke tvilsomt at det inntraff et større fall i eiendomsmarkedet i 2022, særlig utløst av høyere rentenivå, og verdifall på denne typen aksjer var dermed i utgangspunktet sannsynlig. Det er samtidig klart at et markedsfall kan påvirke hvert enkelt selskap i ulik grad, avhengig av porteføljen som det enkelte selskap sitter med. Jeg kan ikke se at det foreligger mer konkrete vurderinger av den aktuelle verdien for disse to selskapene som gir tilstrekkelig støtte for den verdien som ble lagt til grunn.
(53)De konkrete vurderingene som foreligger – og som Mira Mare den gang ikke var kjent med – er i form av to såkalte VEK-rapporter (rapport om verdijustert egenkapital), utarbeidet av Propcaps søsterselskap. Rapportene beskriver verdiene per 1. januar 2023 og viser verdianslag som er henholdsvis 21 og 5 prosent høyere enn kostprisen for aksjene i de to selskapene. Jeg finner heller ikke at VEK-rapportene er egnet til å vise korrekt markedsverdi høsten 2022 – de ble utarbeidet med et noe annet formål enn det. Det er samtidig av interesse at de etter at markedsfallet hadde inntruffet, viser en høyere verdi enn kostpris. Det er videre relativt stor avstand mellom verdianslagene her og salgsprisen, særlig for Wilog-selskapet. Jeg viser i denne sammenheng til nedskrivingen av aksjene i Median Office Holding AS, som jeg straks kommer til, og som var basert på en marginalt lavere verdi enn VEK-rapporten. Det er heller ikke gitt en forklaring på hvorfor VEK-rapportene gir en nokså ulik verdistigning på aksjene i de to selskapene, mens det ved overføringen til aksjonærene ikke er skilt mellom de to selskapene.
(54)Propcap har vist til at eksisterende aksjonærer og styremedlemmer i de to selskapene avsto fra å kjøpe aksjene, og at det samme gjaldt to av Propcaps aksjonærer. Dette er relevante bevismomenter, men de kan ikke alene være avgjørende. Heller ikke andre momenter som Propcap har vist til, er etter min mening egnet til å godtgjøre riktig verdi på aksjene. Dette gjelder også den omstendighet at Mira Mare ble informert – henvendelsen ble besvart av Mira Mare med å etterspørre underliggende verdivurderinger.
(55)Samlet sett er jeg kommet til at Propcap ikke har sannsynliggjort at aksjepostene ble overført til markedsverdi.
(56)Propcap har videre anført at selskapet uansett måtte gå fram på denne måten for å skaffe likviditet til å dekke utbetaling av bonus i desember 2022. Propcap betalte i desember 2022 ut bonus til de ansatte, dels bonus opptjent i 2022 og dels tilbakeholdt bonus fra 2020 og 2021. Lagmannsretten har lagt til grunn at samlet beløp var ca. 25 millioner kroner, mens regnskapet tyder på at beløpet var enda høyere.
(57)Plikten til å holde tilbake deler av bonus fulgte av finansforetaksforskriften § 15-4. Forskriften ble endret for mindre virksomheter med virkning fra 1. januar 2023. Det var derfor i desember 2022 fortsatt ikke adgang til å betale ut bonus som falt inn under forskriften. Det var videre ikke praksis i selskapet at bonus ble betalt ut samme år den var opptjent – dette skjedde først i påfølgende regnskapsår. Både utbetaling samme år og utbetaling i strid med offentligrettslige krav utgjorde derfor endringer i eksisterende bonusordning og innebar dermed et brudd på aksjonæravtalen punkt 4.3. Jeg kan ikke se at det påberopte formålet om å spare arbeidsgiveravgift – avgiftssatsen økte fra 2022 til 2023 – kan forsvare den totale framgangsmåten, så lenge denne ikke var avklart med Mira Mare.
(58)Følgen av å utbetale full bonus for samme år og samtidig utbetale tilbakeholdt bonus for tidligere år var et omfattende likviditetsbehov. Propcap har vist til at en oppfølging av bonusordningen ville innebære utbetaling allerede på nyåret i 2023, slik at det også da ville ha meldt seg et likviditetsbehov på omtrent samme tidspunkt. Selv om det legges til grunn at det var behov for å skaffe likviditet på relativt kort sikt, har imidlertid Propcap uansett ikke oppfylt bevisbyrden for at det ikke var mulig å oppnå en høyere pris for aksjepostene.
(59)Jeg er etter dette kommet til at Mira Mare har rett til å kreve tilleggsvederlag basert på at det regnskapsmessige resultatet skulle vært 2 910 284 kroner høyere, hvilket ville økt tilleggsvederlaget med 574 781 kroner.
(60)Propcap gjør gjeldende at det ved beregningen av det regnskapsmessige resultatet må gjøres fradrag for spart arbeidsgiveravgift med rundt 1,3 millioner kroner, som ellers ville ha påløpt ved utbetaling av bonus i 2023 grunnet økning i arbeidsgiveravgiften, og som måtte ha vært avsatt i regnskapet for 2022. Jeg kan ikke se at det er grunnlag for å gjøre et slikt fradrag. Selv om Propcap utbetalte bonusen i 2022 og sparte den ekstra kostnaden, kan det som nevnt ikke legges til grunn at aksjene ble solgt til riktig pris. Nedskrivingen av aksjepost
(61)Propcaps aksjer i Median Office Holding AS ble nedskrevet med 10 prosent i regnskapet for 2022. Nedskrivingen skjedde sent – i mars 2023. Aksjene ble delt ut til aksjonærene i Propcap som del av utbyttet for 2022. Nedskrivingen innebar at årsresultatet ble redusert med 1 178 050 kroner.
(62)Mira Mare har ikke gjort gjeldende at nedskrivingen var i strid med forpliktelsene etter aksjonæravtalen. Derimot har selskapet anført at lojalitetsplikten gir et selvstendig grunnlag for at nedskrivingen var urettmessig overfor Mira Mare, og at tilleggsvederlaget derfor skal beregnes som om nedskrivingen ikke hadde funnet sted.
(63)Propcap har vist til at regnskapsloven § 5-3 tredje ledd krever at anleggsmidler skal nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Mira Mare mener på sin side at det ikke er bevist at verdien var varig redusert.
(64)Mira Mare har blant annet vist til e-post 5. mars 2023 fra daglig leder i Propcap om nedskriving av aksjene, der det heter: «For at utregningen til pref.aksjen skal være korrekt må dette hensyntas – det er ikke riktig at jeg, A og B skal ta dette tapet alene».
(65)Slik jeg ser det, kan det ikke utledes av denne formuleringen at nedskrivingen var urettmessig overfor Mira Mare. Dersom det var et regnskapsmessig grunnlag for nedskrivingen, var det riktig at dette tapet ikke skulle bæres av de øvrige aksjonærene alene.
(66)Det avgjørende er derfor om det var tilstrekkelig grunnlag for nedskrivingen.
(67)Jeg minner om endringene i eiendomsmarkedet i 2022, som generelt sett førte til lavere verdier for denne type aksjer. Renteendringer kan ifølge NOU 1995: 30 Ny regnskapslov punkt 4.3.7 i utgangspunktet ikke regnes som forbigående. For så vidt gjelder aksjene i Median Office Holding mer konkret, foretok også en annen aksjonær nedskriving med 10 prosent. Median Office Holding skrev ikke ned verdien av egne midler i 2022, men i 2023. Omfanget av nedskrivingen som Propcap foretok, skjedde i dialog med revisor, som ikke hadde innsigelser til grunnlaget for denne, jf. regnskapsloven § 7-13 andre ledd.
(68)Det forelå en VEK-rapport per 1. januar 2023 også for Median Office Holding, som revisor ble orientert om i forbindelse med nedskrivingen. Rapporten konkluderte med en verdireduksjon på 7 prosent sammenlignet med kostpris. En nedskriving på 10 prosent ligger etter mitt syn innenfor en naturlig margin sammenlignet med rapporten.
(69)Jeg finner etter dette at Propcap har sannsynliggjort at det forelå et tilstrekkelig regnskapsmessig grunnlag for nedskrivingen. Mira Mares krav på tilleggsvederlag tas derfor ikke til følge for denne disposisjonen. Konklusjon og sakskostnader
(70)Mira Mare har fått medhold i deler av sitt krav, nærmere bestemt 574 781 kroner av et totalt beløp på 807 446 kroner.
(71)Ingen av partene har etter dette fått medhold fullt ut eller i det vesentlige, jf. tvisteloven § 20-2 andre ledd. Mira Mare har imidlertid fått medhold av betydning. Tyngdepunktet i saken har ligget på den delen av kravet som Mira Mare har fått medhold i. Det tilkjente beløpet er også noe høyere enn et forlikstilbud fra Mira Mare på 500 000 kroner som ble framsatt i forkant av forhandlingene i tingretten.
(72)Tungtveiende grunner tilsier derfor at Mira Mare delvis tilkjennes sakskostnader for tingrett, lagmannsrett og Høyesterett, jf. tvisteloven § 20-3. Beløpet må etter mitt syn tilpasses størrelsen av tvistegjenstanden, men slik at kostnadene for Høyesterett tar høyde for at saken også har dreiet seg om enkelte generelle rettsspørsmål. Jeg er kommet til at Mira Mare bør tilkjennes sakskostnader med 150 000 kroner for tingretten, 150 000 kroner for lagmannsretten og 250 000 kroner for Høyesterett. Beløpene er inkludert merverdiavgift. I fordelingen har jeg også tatt hensyn til rettsgebyr.
(73)Jeg stemmer for denne
(74)Dommer Steinsvik: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
(75)Dommer Bergsjø: Likeså.
(76)Dommer Thyness: Likeså.
(77)Dommer Bull: Likeså.
(78)Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne