(1)Saken gjelder krav om gjenåpning og bortfall av rettskraft.
(2)I kjennelse fra Jæren tingrett 16. juli 2018 ble det åpnet konkurs i selskapet X AS i sak nr. 18-101704KON-JARE. A var daglig leder og styreleder i selskapet.
(3)X AS v/A anket kjennelsen om konkursåpning. Gulating lagmannsrett forkastet anken i kjennelse 13. august 2018 i sak nr. 18-113370ASK-GULA/AVD1. A/X AS anket avgjørelsen videre til Høyesterett. Ved Høyesteretts ankeutvalgs beslutning 8. oktober 2018 ble anken nektet fremmet i medhold av tvisteloven § 30-5 (HR-2018-1894-U).
(4)A har siden flere ganger forgjeves angrepet denne beslutningen ved krav om omgjøring. Dette ble avvist i kjennelse av 17. oktober 2018 (HR-2018-1995-U), kjennelse av 9. februar 2024 (HR-2024-302-U) og i kjennelse av 4. mars 2024 (HR-2024-449-U). A har også krevd at staten pålegges erstatningsansvar for sakskostnader i medhold av tvisteloven § 20-12 ved behandlingen av saken, noe som ikke ble tatt til følge i HR-2021-437-U. A krevde i 2025 HR-2018-1894-U og HR-2021-437-U «opphevet» sammen med flere andre avgjørelser (av Høyesterett tolket som et nytt krav om omgjøring). Kravet ble avvist i medhold av tvisteloven § 2-2 femte ledd i kjennelse 30. januar 2026 (HR-2026-226-U).
(5)A har i flere henvendelser til Høyesterett anført at Jæren tingretts kjennelse 16. juli 2018 i sak nr. 18-101704KON-JARE må oppheves på grunn av feil som ubetinget skal tillegges virkning. Høyesterett tolket henvendelsene som et krav om gjenåpning av sak nr. 18-140541SIV-HRET (HR-2018-1894-U). Det har vært diverse korrespondanse med A, herunder har han motsatt seg at begjæringen gjelder gjenåpning, da han mener det aldri har foreligget noen rettskraftig avgjørelse i saken. Høyesterett informerte A per brev 15. mai 2026 om at det eneste grunnlaget Høyesterett kunne ta stilling til begjæringen på, var å anse den som en begjæring om gjenåpning, og at saken derfor ville feilføres, og forskudd på rettsgebyr tilbakebetales. I brev 15. mai 2026 ba A om at saken behandles som et krav om gjenåpning, men presiserte at han ikke aksepterer konkurskjennelsen 16. juli 2018 som gyldig eller rettskraftig, og at han mener avgjørelsen er å regne for en nullitet. A har også krevd midlertidig bortfall av rettskraft etter tvisteloven § 19-14 annet ledd.
(6)Kravene er ikke forelagt motparten.
(7)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at det etter tvisteloven § 31-2 tredje ledd, jf. § 31-3 er en meget snever adgang til å begjære gjenåpning av en beslutning som nekter en anke fremmet. Videre følger det av § 31-6 at begjæringen må fremsettes innen seks måneder etter at parten ble kjent med det forhold begjæringen bygger på, eller burde ha skaffet seg kunnskap om dette.
(8)Ankeutvalget viser videre til HR-2026-226-U, der begjæringer om omgjøring – i begjæringene benevnt «oppheving» – av 63 avgjørelser fra Høyesterett ble avvist i medhold av tvisteloven § 2-2 femte ledd om misbruk av rettsapparatet. Begjæringene hadde i det store og hele forbindelse med konkurssaken nevnt ovenfor.
(9)Krav om omgjøring av avgjørelsen A nå har krevd gjenåpnet er avvist tre ganger tidligere, og As krav om at staten pålegges erstatningsansvar for sakskostnader i medhold av tvisteloven § 20-12 ved behandlingen av saken er ikke tatt til følge.
(10)I ankeutvalgets begrunnelse for å avvise begjæringene fremgår det i HR-2026-226-U avsnitt 17 og 18: «Selv om det fremgår av forarbeidene at § 2-2 femte ledd bare skal anvendes i de «ekstreme tilfellene», har ankeutvalget kommet til at vilkårene etter bestemmelsen er oppfylt i dette tilfellet. Det vises til gjennomgangen av det store antallet begjæringer som A har satt fram, til tross for at han er gjort kjent med de ikke vil kunne lede til det resultatet han ønsker. Den grunnløse anførselen i begjæringene, at avgjørelsene er nulliteter fordi A mener at han var prosessudyktig mens hans var under konkursbehandling, er fremsatt en rekke ganger tidligere, også da A ved årsskiftet 2020/2021 krevde erstatning for sakskostnader på grunn av anførte feil i tidligere saker. Etter ankeutvalgets syn er det klart at begge grunnvilkårene – at sakene «utvilsomt ikke kan ha et fornuftig formål» og «er anlagt av en person som misbruker rettsapparatet ved gjentatte ganger å ha anlagt slike saker» – er oppfylt. Det er registrert totalt 121 saker i Høyesteretts saksbehandlingssystem fra 2018 til dags dato på A og hans selskaper X AS og Z AS / Y AS. A står i tillegg bak et stort antall henvendelser til Høyesterett som behandles administrativt. As repeterende opptreden viser at det dreier seg om den type misbruk av rettsapparatet som bestemmelsen ifølge forarbeidene tar sikte på.»
(11)Saken her dreier seg om nye påstander om at den aktuelle avgjørelsen ikke gjelder, til tross for at slike anførsler flere ganger tidligere ikke har ført frem. A har i begjæringen nå ikke påberopt forhold som ligger innenfor lovens vilkår for å tillate gjenåpning. Begjæringen kan dermed utvilsomt ikke ha noe fornuftig formål. Det samme gjelder begjæringen om midlertidig bortfall av rettskraft etter tvisteloven § 19-14 annet ledd. Begjæringene fremstår tvert imot som nok en omkamp om tidligere avgjørelser, og innebærer et vedvarende og ekstremt misbruk av rettsapparatet.
(12)Ankeutvalget har etter dette enstemmig kommet til at også disse begjæringene bør avvises under henvisning til tvisteloven § 2-2 femte ledd.