Daglig leder og eneste styremedlem i et selskap i byggebransjen bestilte sommeren 2022 varer på kreditt. Varene ble levert som avtalt, men selskapet betalte ikke kjøpesummen. Kort tid etter nyttår 2023 ble selskapet slått konkurs. Vareleverandøren saksøkte den daglige lederen i kjøperselskapet og krevet erstatning for tapet som oppsto fordi selskapet ikke betalte for varene. Den daglige lederen ble i lagmannsretten dømt til å erstatte tapet. Høyesterett kommer til samme resultat som lagmannsretten. Mye taler for at den daglige lederen opptrådte ansvarsbetingende gjennom sitt ansvar for selskapets økonomistyring. Høyesterett fant det likevel ikke nødvendig å ta endelig stilling til dette, fordi den daglige lederen uansett hadde opptrådt ansvarsbetingende da varene ble bestilt. Da vareleverandøren spurte om selskapets betalingsevne, ga den daglige lederen uttrykk for at finansieringen var i orden, og at det ikke var grunn til bekymring. Høyesterett uttaler at det ligger i kjernen av lojalitetsplikten i kontraktsforhold å avstå fra å gi uriktige eller villedende opplysninger. Forsettlige eller uaktsomme brudd på denne plikten kan medføre erstatningsansvar. Den daglige lederens handlingsrom til å forsøke å redde selskapet fra konkurs fritok ham ikke fra personlig ansvar. Dommen belyser ledelsens handlingsplikt når et selskap har økonomiske problemer og opplysningsplikten i kontraktsforhold. Rettsområde: Kontraktsrett og insolvens
(1)Dommer Thyness: Sakens spørsmål og bakgrunn
(2)Saken gjelder personlig erstatningsansvar for daglig leder og enestyre i et aksjeselskap som kjøpte varer på kreditt, men viste seg å være ute av stand til å betale.
(3)Bjerke Snekkerisalg AS (Bjerke) er et selskap i Tromsø som forhandler dører og vinduer. Daglig leder er B.
(4)A er tidligere indirekte eneeier av X AS (X) samt søsterselskapene Y AS (Y) og Z AS. A var også styreleder og daglig leder i X.
(5)På vegne av X bestilte A i juni 2022 dører og vinduer til et boligprosjekt i Haakon VIIs gate 8 i Tromsø. Bjerke utstedte ordrebekreftelse 10. juni 2022. Ordren hadde en verdi på 298 727,50 kroner, og leveringsdato var satt til 20. juli 2022.
(6)Ved oversendelse av ordrebekreftelsen til A på e-post spurte B om finansieringen hos X var i orden, noe A bekreftet.
(7)Varene ble levert og faktura utstedt 26. juli 2022. Forfallsdato var 25. august 2022. Betaling fra X uteble, og det ble utvekslet flere e-poster mellom partene høsten 2022 hvor det etter hvert kom frem at X hadde store økonomiske problemer.
(8)A stanset driften i X i november 2022. I romjulen ble det begjært oppbud. Konkurs ble åpnet 3. januar 2023. På tidspunktet for konkursåpning var X involvert i fem prosjekter, blant annet det nevnte prosjektet i Haakon VIIs gate 8 i Tromsø.
(9)Det ble meldt krav i boet på til sammen 17 millioner kroner, men det var ingen dekningsmuligheter for kreditorene. I bostyrers sluttinnberetning 23. februar 2024 ble det foreslått innstilling etter konkursloven § 135.
(10)Bostyrer anslo i sin rapport at insolvens måtte ha inntrådt i løpet av 2021. Det ble lagt til grunn at X hadde drevet med betydelig tap det året, og at dette hadde fortsatt inn i 2022. Bostyrer pekte på mulige straffbare forhold knyttet til unnlatt skattetrekk samt at det fra styrets side ikke var begjært oppbud.
(11)Den 26. mars 2024 varslet Bjerke erstatningskrav mot A som følge av den manglende fakturabetalingen. A bestred ansvar. Saken ble innstilt i forliksrådet, og Bjerke tok ut stevning 27. juni 2024.
(12)Nord-Troms og Senja tingrett avsa dom 3. desember 2024 med slik slutning: «1. A frifinnes. 2. Bjerke Snekkerisalg AS ved styrets leder dømmes til å betale A saksomkostninger med sak nr. 25-113394SIV-HRET 153 196 – etthundreogfemtitretusenetthundreognittiseks – kroner innen fjorten dager fra dommens forkynnelse.»
(13)Tingretten bygget blant annet på at As vurdering av kapitalbehovet i juni 2022 ikke fremsto som klart uforsvarlig selv om det i ettertid viste seg at selskapet ikke kunne drives videre.
(14)Bjerke anket til Hålogaland lagmannsrett, som 26. mai 2025 avsa dom med slik slutning: «1. A dømmes til å betale erstatning til Bjerke Snekkerisalg AS v/styrets leder med 298 728 – tohundreognittiåttetusensyvhundreogtjueåtte – kroner med tillegg av forsinkelsesrenter regnet fra 25. august 2022 og til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen settes til to uker fra dommens forkynnelse. 2. I sakskostnader for forliksrådet betaler A til Bjerke Snekkerisalg AS 1405 – ettusenfirehundreogfem – kroner innen to uker fra dommens forkynnelse. 3. I sakskostnader for tingretten betaler A til Bjerke Snekkerisalg AS 199 452 – etthundreognittinitusenfirehundreogfemtito – kroner innen to uker fra dommens forkynnelse. 4. I sakskostnader for lagmannsretten betaler A til Bjerke Snekkerisalg AS 273 742 – tohundreogsyttitretusensyvhundreogførtito – kroner innen to uker fra dommens forkynnelse.»
(15)Lagmannsretten kom blant annet til at A var vel kjent med den økonomiske stillingen i X ved bestillingen av varer fra Bjerke, og at A på spørsmål om finansieringen var i orden, sa at dette ikke var noe å bekymre seg for.
(16)A har anket til Høyesterett. Anken retter seg mot lagmannsretten rettsanvendelse. Partenes syn på saken
(17)Den ankende part – A – har i korte trekk argumentert slik:
(18)Aksjelovens sentrale formål er å begrense deltagernes ansvar for forretningsmessig risiko gjennom aksjeselskapsformen. Utgangspunktet er at medkontrahenter må forholde seg til selskapet. Det kreves etter rettspraksis noe spesielt for å skjære igjennom ansvarsbegrensningen.
(19)Det alminnelige skyldansvaret gjelder. Eventuelt ansvar må vurderes ut fra forholdene på handlingstidspunktet, det vil her si da varene ble bestilt. Det kan etter omstendighetene være adgang til å drive et aksjeselskap videre for å redde virksomheten i det stille, selv om selskapet er insolvent.
(20)Hensynet til virksomheten i X må veies opp mot hensynet til Bjerke, som blir utsatt for risiko for tap. Avveiningen faller ut i As favør. sak nr. 25-113394SIV-HRET
(21)A har nedlagt slik påstand: «Prinsipalt: 1. A frifinnes. 2. A tilkjennes sakskostnader for tingretten og lagmannsretten. 3. Det offentlige tilkjennes sakens omkostninger for Høyesterett. Subsidiært: 1. Lagmannsrettens dom med hovedforhandling oppheves. 2. Det offentlige tilkjennes sakens omkostninger for Høyesterett.»
(22)Ankemotparten – Bjerke Snekkerisalg AS – har i korte trekk argumentert slik:
(23)Et selskap har etter omstendighetene plikt til å informere sine medkontrahenter om at selskapet er i en vanskelig økonomisk stilling. Medlemmene av selskapets ledelse kan pådra seg personlig ansvar hvis de ikke har sørget for at opplysningsplikten blir oppfylt.
(24)Det må foretas en forsvarlighetsvurdering. I denne saken har A ikke opptrådt forsvarlig når han på selskapets vegne har bestilt varer på kreditt i en situasjon der selskapet var insolvent, driftskontoen var negativ, og det ikke var noen plan som underbygget at selskapet ville kunne betale ved forfall.
(25)Uansett om forholdet ellers hadde vært forsvarlig, må A være ansvarlig fordi han ga positivt uriktig informasjon om økonomien i selskapet og dermed Bjerkes muligheter til å få betalt som avtalt.
(26)Bjerke Snekkerisalg AS har nedlagt slik påstand: «1. Anken forkastes. 2. Bjerke Snekkerisalg AS tilkjennes sakskostnadene for Høyesterett.» Mitt syn på saken Problemstillingen
(27)Lagmannsretten kom til at A handlet ansvarsbetingende uaktsomt da han i juni–juli 2022 bestilte og mottok varer til en verdi av 298 727,50 kroner fra Bjerke uten å opplyse om Xs økonomiske problemer. Spørsmålet er om lagmannsrettens konklusjon bygger på korrekt rettsanvendelse. Ansvarsgrunnlaget
(28)Det er et grunnleggende trekk ved aksjeselskapsformen at aksjonærene ikke har personlig ansvar for selskapets forpliktelser, jf. aksjeloven § 1-2 første ledd. sak nr. 25-113394SIV-HRET
(29)Lovens § 17-1 første ledd åpner imidlertid for personlig erstatningsansvar for blant annet daglig leder, styremedlem og aksjonærer basert på alminnelig skyldansvar. Bestemmelsen lyder slik: «Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, gransker eller aksjeeier erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende.»
(30)Det følger av ordlyden at ansvar kan oppstå overfor andre enn selskapet og aksjonærene. Det kreves imidlertid «noe spesielt for at [en kreditor] skal kunne skjære gjennom ansvarsbegrensningen og søke dekning hos de enkelte deltakere – aksjonærene – eller hos styremedlemmene som har stått for ledelsen av selskapet», jf. Rt-1991-119 Normount på side 123.
(31)De nærmere vilkårene for erstatningsansvar er særlig utpenslet i HR-2017-2375-A Ulvesund.
(32)Det tas der i avsnitt 25 utgangspunkt i at aksjeloven § 17-1 er en særlig regulering av den alminnelige erstatningsrettslige culpanormen, og at den omfatter erstatning for rent formuestap hos en selskapskreditor. Videre er det påpekt at lovgiver har ansett en slik «’generell’ og ‘skjønnsmessig’ regel som ‘ønskelig og nødvendig’, fordi dette gir ‘en stor grad av fleksibilitet’ og legger opp til at ansvarsspørsmålet ‘må løses ut fra en konkret vurdering av forholdene i det enkelte tilfellet’.»
(33)Det legges i avsnitt 34 til grunn at selskapet etter omstendighetene vil ha plikt til å varsle om eventuelle fremtidige betalingsproblemer med grunnlag i det alminnelige ulovfestede kravet om aktsomhet og lojalitet mellom kontraktsparter, og at dette kravet må gjelde så lenge kontraktsforpliktelsen består.
(34)Pliktens innhold er i avsnitt 35 beskrevet slik: «Rekkevidden av den kontraktsrettslige lojalitetsplikten i løpende kontraktsforhold vil i høy grad bero på kontraktstypen og forholdene ellers. Men det bør, etter mitt syn, være et utgangspunkt at et insolvent selskap som mottar nye leveranser på kreditt, forventes å gjøre medkontrahenten oppmerksom på at det har inntrådt en svikt i selskapets økonomi som innebærer at det ikke regner med å kunne gjøre opp for de nye leveransene ved forfall – i realiteten er det da grunnlag for å konstatere antesipert mislighold.»
(35)Når det så gjelder ledelsen i et selskap med betalingsproblemer, pekes det i avsnitt 37 på at det lett kan oppstå et krysspress. På den ene side kan kreditorene være tjent med at kortene kastes for å avverge ytterligere tap. På annen side kan hensynet til aksjonærer, ansatte, samarbeidspartnere mv. tale for at ledelsen bør kunne fortsette å arbeide for å få bedriften over kneiken og sikre fortsatt drift.
(36)Det utledes av dette i avsnitt 38 at det ikke nødvendigvis gjelder et én-til-én-forhold mellom selskapets kontraktsrettslige informasjonsplikt og ledelsens personlige erstatningsansvar overfor en kreditor som måtte lide tap som følge av at selskapets informasjonsplikt ikke er etterlevd.
(37)På bakgrunn av dette oppstilles det i avsnitt 40–42 tre hensyn som medfører at ledelsens personlige ansvar for kreditortap som følge av unnlatt varsling om betalingsproblemer ikke sak nr. 25-113394SIV-HRET nødvendigvis rekker like langt som den kontraktsrettslige varslingsplikten for selskapet. Disse hensynene kan oppsummeres slik: - Ledelsen bør ha et visst strategisk arbeidsrom til å arbeide for å redde virksomheten i det stille uten at det medfører personlig ansvar. - Det vil, iallfall under ordinære forhold, ikke være aktuelt med personlig ansvar så lenge ledelsen på et forsvarlig avklart grunnlag har bygget på at selskapet var solvent. - Personlig ansvar for ikke å ha varslet kreditorene om økonomisk svikt bør ikke inntre selv om selskapet nok var insolvent, dersom det likevel var et realistisk håp om å kunne redde selskapet fra konkurs og selskapets ledelse arbeidet aktivt og lojalt med dette for øye og kastet kortene innen rimelig tid.
(38)Disse synspunktene er senere fulgt opp i blant annet HR-2025-1171-A Nordic Kingfish avsnitt 45, og jeg legger dem til grunn for min vurdering i saken her. Den konkrete ansvarsvurderingen
(39)Det fremgår av lagmannsrettens dom at insolvens må ha inntrådt senest i løpet av 2021.
(40)Da A på vegne av X bestilte varer fra Bjerke på kreditt i begynnelsen av juni 2022, var selskapet altså insolvent. Dette innebar som utgangspunkt plikt for A – som selskapets styreleder og daglige leder – til å sørge for at selskapet begjærte oppbud. Han hadde likevel et visst handlingsrom under forutsetning av at det var et realistisk håp om å kunne redde selskapet, og at han kastet kortene innen rimelig tid, jf. Ulvesund-dommen avsnitt 40–42, som jeg allerede har gjort rede for.
(41)Spørsmålet er om det var riktig av lagmannsretten å holde A ansvarlig fordi han overskred dette handlingsrommet.
(42)Lagmannsretten fant det bevist at A på bestillingstidspunktet var fullt klar over den kritiske situasjonen i X, og at egenkapital og likviditet var klart uforsvarlig holdt opp mot kontraktsverdien på nærmere 300 000 kroner. Bostyrer mente at X hadde drevet med betydelige tap i 2021, og at driften var videreført med ytterligere tap inn i 2022. Lagmannsretten fant det rett nok åpent om styret innså insolvensen først noe før avgivelsen av årsregnskapet for 2021 i begynnelsen av september 2022. Jeg er imidlertid enig med lagmannsretten i at A hadde innrettet regnskapsføringen på en slik måte at han i så fall kan klandres for ikke å ha hatt god nok oversikt.
(43)A unnlot altså i en periode på opp mot seks måneder før bestillingen til Bjerke 10. juni 2022 å sørge for at selskapet begjærte oppbud til tross for at det var insolvent, og han varslet heller ikke om Xs økonomiske problemer da X tok levering av varene fra Bjerke 26. juli 2022. Dette taler med betydelig vekt for at han overskred det handlingsrommet han hadde for å forsøke å redde selskapet.
(44)Det er fra As side i denne sammenheng vist til at X ble påført betydelige problemer i 2021 som følge av pandemien, og at resultatet for 2021 derfor hadde liten vekt som indikator for sak nr. 25-113394SIV-HRET mulighetene til å redde selskapet. Videre er det anført at A selv tilførte X ny egenkapital med 1,65 millioner kroner fra private midler i mai 2022, og at Xs søsterselskap Y i tillegg tilførte X et beløp på rundt 2,5 millioner kroner i desember 2021.
(45)Lagmannsretten bemerket at forholdene rundt disse betalingene var sparsomt opplyst, men la til grunn at beløpet på 1,65 millioner kroner umiddelbart ble brukt til å dekke utestående krav i et prosjekt i Skolegata 54 i Tromsø, mens beløpet på 2,5 millioner kroner gikk med til å betale for tilleggsarbeider i et prosjekt i Idrettsvegen 6 i Tromsø.
(46)Som lagmannsretten har pekt på, knytter det seg usikkerhet til om X ble tilført frisk kapital, slik A har anført. Men selv om han skulle ha rett i dette, taler mye for at han ikke kan gå fri for ansvar. Jeg viser her til den lange perioden med klar insolvens, mangelen på løpende økonomisk kontroll og fraværet av realistiske planer for å redde selskapet.
(47)Det er imidlertid ikke nødvendig å ta endelig stilling til om dette i seg selv er tilstrekkelig til å medføre erstatningsansvar. Avgjørende for meg er det uansett at B ved oversendelse av ordrebekreftelse på e-post spurte om finansieringen hos X var i orden, og at A svarte slik i en e-post: «Finans er ok, det skal du ikke bekymre deg for 👍»
(48)Det ligger i kjernen av lojalitetsplikten i kontraktsforhold å avstå fra å gi uriktige eller villedende opplysninger. Brytes plikten, og dette kan klandres den som forsettlig eller uaktsomt har avgitt utsagnet, vil veien til ansvar være kort. At selskapsledelsen har et visst handlingsrom for å forsøke å redde selskapet, kan ikke rokke ved dette.
(49)Det fremstår for meg som utvilsomt at As svar på Bs spørsmål objektivt sett var klart villedende. Realiteten var at det var all grunn til å bekymre seg for Xs betalingsevne. Det subjektive skyldkravet er videre oppfylt idet A i det minste opptrådte uaktsomt. Endelig er kravet til årsakssammenheng oppfylt fordi det åpenbart må legges til grunn som mest sannsynlig at Bjerke ikke ville ha gått inn på handelen og levert varene hvis A hadde gitt et dekkende svar eller unnlatt å svare.
(50)Min konklusjon er etter dette at lagmannsretten korrekt har lagt til grunn at A er ansvarlig etter aksjeloven § 17-1. Konklusjon og sakskostnader
(51)Jeg er kommet til at anken må forkastes.
(52)Bjerke Snekkerisalg AS har vunnet saken og tilkjennes sakskostnader for Høyesterett som krevet med 300 725 kroner, jf. tvisteloven § 20-2 første ledd. sak nr. 25-113394SIV-HRET
(53)Jeg stemmer for slik D O M : 1. Anken forkastes. 2. I sakskostnader for Høyesterett betaler A til Bjerke Snekkerisalg AS 300 725 – trehundretusensyvhundreogtjuefem – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne dom.
(54)Dommer Bergsjø: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
(55)Dommer Østensen Berglund: Likeså.
(56)Dommer Hellerslia: Likeså.
(57)Dommer Bull: Likeså.
(58)Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne