(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens domfellelse for blant annet forsøk på drap og grovt ran.
(2)A, født 00.00.2007, er, sammen med B, C og D, tiltalt for medvirkning til drapsforsøk, jf. straffeloven § 275, jf. § 16 (post I), frihetsberøvelse, jf. § 254 (post II), to forsøk på grovt ran, jf. § 327, jf. § 328 første ledd, jf. § 16 (post III a og b) og grove trusler, jf. § 264, jf. § 263 (post IV). Etter tiltalen skal alle handlingene ha skjedd som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe, jf. straffeloven § 79 bokstav c.
(3)A er i tillegg tiltalt for drapsforsøk, jf. § 275, jf. § 16 (post V), kroppsskade, jf. § 273 (post VI), to trusler, jf. § 263 (post VII a og b), to brudd på besøksforbud, jf. § 168 bokstav b (post VIII a og b), kjøring i ruspåvirket tilstand, jf. vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 22 første ledd (post IX), kjøring uten gyldig førerkort, jf. vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 24 første ledd første punktum (post X), narkotikaovertredelse, jf. § 231 første ledd (post XI), overtredelse av legemiddelloven § 31 annet ledd, jf. § 24 første ledd (post XII), våpenovertredelse, jf. § 189 første ledd (post XIII), og fire tilfeller av vold eller trusler mot offentlig tjenesteperson, jf. § 155 (post XIV og tiltale 9. mai 2025).
(4)Ved Romerike og Glåmdal tingretts dom 15. juli 2025 ble A frifunnet for tiltalen post I, post III a, post III b, post V, post VI, post VII a og post VII b. Tingretten fant videre at straffeloven § 79 bokstav c ikke kom til anvendelse. A ble dømt etter tiltalen ellers til fengsel i 1 år og 6 måneder, kontaktforbud i 5 år overfor en fornærmet, samt til å tåle inndragning. Straffen var en fellesstraff med Romerike og Glåmdal tingretts dom 20. november 2024, hvor A, som fellesstraff med dom 4. september 2024, ble dømt til samfunnsstraff i 150 timer med en subsidiær fengselsstraff på 5 måneder, for blant annet kroppsskade og kroppskrenkelse. A ble i tillegg dømt til å betale erstatning.
(5)Påtalemyndigheten anket til Eidsivating lagmannsrett over de frifinnende delene av tingrettens dom, herunder vurderingen av om forholdene var begått som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, jf. straffeloven § 79 bokstav c. A erklærte motanke over straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning 15. september 2025 ble anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet henvist til ankeforhandling.
(6)Ved Eidsivating lagmannsretts dom 26. februar 2026 ble A frifunnet for tiltalen post I. Han ble ellers dømt etter tiltalen, men i likhet med tingretten fant lagmannsretten at straffeloven § 79 bokstav c ikke kom til anvendelse. For straffekravets del lyder domsslutningen slik for A: «4. A, født 00.00.2006, frifinnes for tiltalens post I. 5. A dømmes for overtredelse av straffeloven § 275 jf. § 16, straffeloven § 328 jf. § 327 jf. § 15 (to tilfeller), straffeloven § 273, straffeloven § 263 (to tilfeller) og straffeloven § 189 første ledd. For dette og de forhold som er endelig avgjort ved Romerike og Glåmdal tingretts dom 15. juli 2025 settes straffen til fengsel i 7 – syv – år og 6 – seks – måneder. Straffen er fellesstraff med Romerike og Glåmdal tingretts dommer 4. september 2024 og 20. november 2024. I straffen fragår 430 – firehundreogtredve – dager for utholdt varetekt. 6. A forbys i en periode på 5 – fem – år å ta eller ta kontakt med E, F, G og H. 7. A dømmes til å tåle inndragning av 12 700 – tolvtusensyvhundre – kroner.»
(7)A har anket dommen til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen og straffutmålingen. Det er også bedt om ny behandling av sivile krav. A anfører at lagmannsretten ikke har gitt en tilstrekkelig begrunnelse for hvorfor den har konkludert annerledes enn tingretten for tiltalen post III b (forsøk på grovt ran), V (forsøk på drap), VI (kroppsskade) og VII (trusler). Det anføres videre at straffen er blitt vesentlig for streng fordi det ikke er gitt aldersfradrag.
(8)Påtalemyndigheten anfører at lagmannsretten har gitt en tilstrekkelig begrunnelse, og at straffen ikke står i et vesentlig misforhold til de straffbare handlingene.
(9)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at anken gjelder forhold som A ble frifunnet for i tingretten, men dømt for i lagmannsretten. Anken kan da bare nektes fremmet dersom ankeutvalget enstemmig finner det klart at anken ikke vil føre frem. En beslutning om å nekte anken fremmet må begrunnes, jf. straffeprosessloven § 323 annet ledd annet punktum.
(10)Anke over lagmannsrettens dom kan avgjøres uten ankeforhandling når ankeutvalget enstemmig finner det klart at lagmannsrettens dom helt eller delvis bør oppheves, jf. straffeprosessloven § 323 tredje ledd bokstav a. Anken over saksbehandlingen
(11)Anken over saksbehandlingen gjelder lagmannsrettens domsgrunner knyttet til bevisvurderingen under skyldspørsmålet for tiltalen post III b, V, VI og VII.
(12)Etter straffeprosessloven § 40 fjerde ledd skal domsgrunnene «angi hovedpunktene i rettens bevisvurdering». Retten må redegjøre for hvorfor et bestemt bevisresultat legges til grunn. Det må gis en begrunnelse for bevisresultatet på de springende – dvs. sentrale – punkter, jf. HR-2025-2472-A avsnitt 21, med sitat fra HR-2025-458-A avsnitt 42.
(13)I saker der den tiltalte er frifunnet i tingretten og senere domfelt i lagmannsretten, må lagmannsretten begrunne hvorfor den har konkludert annerledes enn tingretten. Begrunnelsen kan fremgå eksplisitt, eller ligge implisitt i det lagmannsretten skriver for øvrig, se HR-2025-359-U avsnitt 10. Dersom sentrale punkter i bevisvurderingen, etter en samlet lesning av dommen, blir stående uforklart, må dommen oppheves, se HR-2024-2304-U avsnitt 12.
(14)Tiltalen post V, VI og VII knytter seg til en hendelse ved X videregående skole 30. november 2023. En overvåkningsvideo fra stedet viser hendelsen, men gjerningspersonen er maskert. I tingretten ble A frifunnet for forholdet med slik begrunnelse: «Etter en samlet vurdering av bevisene som er fremlagt finner retten at det ikke er bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil at [A] er personen på overvåkningsvideoen som knivstikker H og G. Retten har lagt særlig vekt på at hverken de tre vitnene som var på stedet, eller fornærmede G som kjente A fra tidligere plasserer han på stedet. Teledataene plasserer A i området på det aktuelle tidspunktet, men kun innenfor basestasjonens dekningsområde. Personen på overvåkningsvideoen har likhetstrekk med As kroppsbygning, men det samme vil gjelde for svært mange andre personer. Is forklaring kommer først etter lang tid og i forbindelse med en annen hendelse. Samlet finner retten derfor at det foreligger mer enn hypotetisk og teoretisk tvil, og A må derfor bli å frifinne.»
(15)Som begrunnelse for domfellelse har lagmannsretten blant annet vist til at teledata er forenlige med at A – i strid med sin opprinnelige forklaring – oppholdt seg på X videregående skole rundt gjerningstidspunktet, at det er flere likhetstrekk mellom ham og personen på videoen og fornærmedes beskrivelse av gjerningspersonen, samt forklaringene fra I og J, som underbygges av teledata.
(16)A har anført at lagmannsretten ikke har begrunnet hvorfor den ser bort fra forklaringene til K, L og M om at A ikke var på åstedet. Ankeutvalget er ikke enig i det. Lagmannsretten vurderer forklaringene, men finner at de ikke kan tillegges avgjørende vekt, fordi troverdigheten er svekket ved at K har forsøkt å påvirke vitnet N. Hvilke slutninger lagmannsretten trekker fra bevisene, hører under den konkrete bevisbedømmelsen og kan ikke overprøves av ankeutvalget.
(17)Som A viser til, fremgår det ikke av dommen at lagmannsretten har vurdert betydningen av at A ble oppringt av K da knivstikkingen fant sted. Det kreves imidlertid ikke at domsgrunnene gir en fullstendig redegjørelse for alle bevis som har inngått i bevisvurderingen. Det er tilstrekkelig å fremheve hovedpunktene, jf. HR-2021-2207-U avsnitt 35.
(18)Samlet sett finner ankeutvalget at lagmannsrettens domsgrunner for tiltalen post V, VI og VII er tilstrekkelige. Lagmannsretten har begrunnet hvorfor den har konkludert annerledes enn tingretten. Anken gjelder på dette punkt ikke spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, og det er heller ikke av andre grunner særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett, jf. § 323 første ledd andre punktum. Denne delen av anken blir derfor nektet fremmet.
(19)Når det gjelder tiltalen post III b, finner ankeutvalget at det er slike mangler ved domsgrunnene at denne delen av lagmannsrettens dom må oppheves. Tiltaleposten knytter seg til en hendelse i Yskogen 16. september 2024 og gjelder forsøk på grovt ran av F.
(20)Tingretten frifant A og de andre tiltalte under henvisning til at det ikke var bevist utover enhver rimelig tvil at de hadde forsøkt å bemektige seg sekken. I dommen er fornærmedes forklaring gjengitt slik: «F forklarte at han kom til stedet for å selge vapes. Disse hadde han med seg i en sekk. Om volden og truslene F ble utsatt for vises det til gjennomgangen under tiltalens post I. F forklarte for retten at han ikke opplevde at noen gikk etter sekken, og han tok med seg sekken da han løp fra stedet.»
(21)I lagmannsretten ble de tiltalte dømt for forholdet. Ved bevisvurderingen ble det lagt «avgjørende vekt» på fornærmede Fs forklaring om at «han oppfattet at det var noen som ’gikk for sekken’ og at han ikke tok den frivillig av seg selv».
(22)I saker der fornærmedes forklaring står sentralt, må det fremgå av domsgrunnene at retten på en betryggende måte har etterprøvd denne på springende punkter i saken, se HR-2025-1237-A avsnitt 35. Lagmannsrettens dom viser ikke at motstriden mellom fornærmedes forklaringer for tingretten og lagmannsretten er blitt vurdert. Etter ankeutvalgets syn blir det på denne bakgrunn stående uforklart hvorfor lagmannsretten legger fornærmedes forklaring til grunn.
(23)Ankeutvalget kan ikke se bort fra muligheten for at manglene ved begrunnelsen kan ha innvirket på resultatet. Lagmannsrettens domfellelse for tiltalen post III b må derfor oppheves, jf. straffeprosessloven § 343 første ledd. Det er bare A som har anket dommen. Ankeutvalget finner imidlertid at opphevelsen også må gjelde for de andre tiltalte, jf. straffeprosessloven 342 tredje ledd. Også idømmelsen av sivile krav, domsslutningen punkt 13 og 15, må da oppheves. Straffutmålingen
(24)Det er videre anket over straffutmålingen. Når domfellelsen for tiltalen post III b oppheves, må straffutmålingen oppheves som en konsekvens av dette. Ankeutvalget finner også at det foreligger selvstendig grunnlag for opphevelse, idet det ikke er gitt tilstrekkelig aldersfradrag.
(25)Lagmannsretten utmålte først straff for de forholdene A ble domfelt for i lagmannsretten. Drapsforsøket på X videregående skole var bærende for denne delen av straffutmålingen, og det kvalifiserte til fengsel i rundt fem og et halvt år. Samlet straff for disse forholdene ble satt til fengsel i seks år og seks måneder. Lagmannsretten sluttet seg deretter til tingrettens utmåling for øvrige forhold, og fastsatte samlet straff til fengsel i syv og et halvt år.
(26)A var 16 år og 10 måneder på tidspunktet for handlingene på X videregående skole. Dette skal vektlegges i formildende retning, jf. straffeloven § 78 bokstav i. Den mildere bedømmelsen av lovbrytere under 18 år hviler på to ulike hensyn – at «unge personer ikke har den samme vurderingsevnen som fullvoksne, og at en straff vil virke mer belastende for den unge», se HR-2022-980-A avsnitt 25. Selv om belastningshensynet gjør seg mindre gjeldende når fengselsstraffen, som her, skal fullbyrdes etter fylte 18 år, er det ikke tvilsomt at det andre hensynet må medføre et ikke ubetydelig fradrag, se HR-2022-980-A og HR-2016-1364-A.
(27)Domsgrunnene viser ikke at det i fengselsstraffen er gitt et aldersfradrag for forholdene som A ble domfelt for i lagmannsretten. Dette inkluderer drapsforsøket som dannet utgangspunktet for straffutmålingen. Straffen kan etter dette ha blitt for streng. Konklusjon
(28)Ankeutvalget er etter dette kommet til at dommen må oppheves for så vidt gjelder domfellelsen for tiltalens post III b og straffutmålingen. Opphevelsen gjelder også for de medtiltalte B og D.
(29)Utvalget anser det ikke nødvendig at opphevelsen også omfatter ankeforhandlingen, jf. straffeprosessloven § 347 første ledd. Lagmannsretten må ved den nye behandlingen vurdere om det er nødvendig med ny ankeforhandling.
(30)For øvrig nektes anken fremmet.