(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens ankenektelse etter straffeprosessloven § 321 kombinert med delvis opphevelse av tingrettens dom.
(2)Salten og Lofoten tingrett avsa 8. april 2026 dom med slik domsslutning: «A, født 00.00.1993, dømmes for overtredelse av straffeloven §§ 157 første ledd og 168 bokstav c, sammenholdt med straffeloven § 79 bokstav a og b, til fengsel i 120 – etthundreogtyve – dager. Dommen er tilleggsstraff til dom av Trøndelag tingrett 8. april 2025, jf. straffeloven § 82 tredje ledd. Til fradrag i straffen går 54 – femtifire – dager for utholdt frihetsberøvelse, jf. straffeloven § 83.»
(3)A anket dommen. Anken gjaldt bevisbedømmelsen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen. I påtegningen opplyste påtalemyndigheten at det var gitt for lite varetektfradrag i tingrettens dom.
(4)Hålogaland lagmannsrett avsa 30. april 2026 beslutning og dom med slik slutning: «SLUTNING I BESLUTNING Anken nektes fremmet. SLUTNING I DOM Tingrettens dom oppheves for den delen av straffutmålingen som er knyttet til varetektsfradraget.»
(5)A har anket til Høyesterett. Han anfører i hovedtrekk at tingretten kunne ha rettet feilen ved beregning av varetektfradraget etter straffeprosessloven § 44, slik at det ikke var grunnlag for opphevelse, og i ethvert tilfelle ikke for en slik avgrenset opphevelse som lagmannsretten har foretatt. Lagmannsrettens dom må derfor oppheves. Videre anføres det at det ikke var forsvarlig av lagmannsretten å nekte anken over straffutmålingen fremmet, da straffen for overtredelse av straffeloven § 168 bokstav c er blitt vesentlig for høy og ikke er forankret i rettspraksis.
(6)Påtalemyndigheten har bedt tingretten avsi tilleggsdom om varetektfradraget etter straffeprosessloven § 48. Om anken over beslutningen anføres det at lagmannsrettens begrunnelse er tilstrekkelig basert på det som ble anført for lagmannsretten.
(7)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at anke over dom bare kan tillates fremmet dersom den gjelder spørsmål av betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd. Ankeutvalget kan også enstemmig komme til at dommen helt eller delvis skal oppheves, jf. tredje ledd.
(8)Høyesteretts kompetanse til å prøve en beslutning om å nekte anken fremmet er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling, jf. straffeprosessloven § 321 femte ledd. Dette omfatter om det var forsvarlig å nekte anken fremmet etter en skriftlig og forenklet behandling, og om avgjørelsen er tilstrekkelig begrunnet, jf. Rt-2012-1342 avsnitt 15.
(9)Lagmannsretten har kombinert beslutningen om å nekte bevisanken fremmet etter straffeprosessloven § 321 andre ledd første punktum med å oppheve den delen av tingrettens dom som knytter seg til varetektfradraget etter lovens § 322 første ledd nr. 1.
(10)Det er i Rt-1996-1335 og Rt-1999-1611 lagt til grunn at det ikke er adgang til å kombinere en beslutning om å nekte en anke fremmet med en avgjørelse om å oppheve tingrettens dom. Det samme må gjelde i dette tilfellet. Siden det er nær sammenheng mellom beslutningen og dommen, må begge oppheves.
(11)Lagmannsretten har lagt til grunn at tingretten har gitt for lite varetektfradrag, men at feilen ikke kan rettes etter straffeprosessloven § 44. Til dette bemerkes at i en situasjon hvor tingretten har gitt for lite varetektfradrag, kunne lagmannsretten avsagt dom etter straffeprosessloven § 322 første ledd nr. 3.