(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens beslutning om å nekte å fremme siktedes anke over fellende straffedom.
(2)A er tiltalt for medvirkning til grov narkotikaovertredelse.
(3)30. januar 2026 avsa Søndre Østfold tingrett dom der han ble dømt i henhold til tiltalen til fengsel i 3 år og 4 måneder. Han ble også dømt til å tåle inndragning av 2 000 euro.
(4)A anket til lagmannsretten. Anken gjaldt bevisbedømmelsen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet, saksbehandlingen og straffutmålingen.
(5)Borgarting lagmannsrett besluttet 11. mars 2026 å nekte anken fremmet, jf. straffeprosessloven § 321 annet ledd.
(6)A har anket beslutningen til Høyesterett. Ankeutvalget forstår anken slik at den gjelder lagmannsrettens saksbehandling. Det er prinsipalt lagt ned påstand om at lagmannsrettens beslutning oppheves.
(7)Påtalemyndigheten har inngitt merknader der det anføres at det ikke foreligger noen feil ved lagmannsrettens saksbehandling. Anken påstås forkastet.
(8)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling, jf. straffeprosessloven § 321 femte ledd.
(9)En beslutning om å nekte anken fremmet etter straffeprosessloven § 321 annet ledd skal være begrunnet, jf. bestemmelsens fjerde ledd tredje punktum. Begrunnelsen skal vise at lagmannsretten har foretatt en reell overprøving av tingrettens dom på bakgrunn av det som er anført i anken, jf. HR-2021-2058-A avsnitt 38.
(10)I anken til lagmannsretten ble det blant annet anført at A oppfylte vilkårene for å bli idømt narkotikaprogram med domstolskontroll, jf. straffeloven § 37 første ledd bokstav f, jf. § 38, og at han var egnet for en slik særlig straffereaksjon.
(11)For det tilfelle at A var avskåret fra å bli idømt narkotikaprogram med domstolskontroll kun fordi han er utenlandsk statsborger uten fast bopel i Norge, ble det subsidiært anført at han burde kompenseres med en reduksjon av fengselsstraffen. Forsvareren viste til As rett til likebehandling etter Grunnloven § 98 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 14 og artikkel 6.
(12)Lagmannsretten kommenterer anførslene slik: «Lagmannsretten er ikke enig med forsvarer i at det er grunnlag for å idømme tiltalte narkotikaprogram med domstolskontroll.»
(13)Lagmannsretten forklarer ikke hvorfor det ikke er grunnlag for å idømme narkotikaprogram med domstolskontroll.
(14)Om den eneste grunnen til at A ikke kunne idømmes narkotikaprogram med domstolskontroll var at han er utenlandsk statsborger uten fast bopel i Norge, skulle lagmannsretten vurdert om dette er i tråd med siktedes rettigheter etter EMK. Lagmannsretten skulle også vurdert forsvarerens subsidiære anførsel om at siktede hadde krav på kompensasjon i form av strafferabatt. Utvalget viser i den forbindelse til de særlige hensynene som gjør seg gjeldende ved prøving av spørsmål som gjelder EMK, jf. Rt-2014-900 avsnitt 6.
(15)Begrunnelsen etterlater tvil om lagmannsretten har foretatt en reell overprøving av tingrettens dom på bakgrunn av det som er anført i anken.
(16)Lagmannsrettens avgjørelse må etter dette oppheves.
(17)Kjennelsen er enstemmig.