(1)Saken gjelder anke over beslutning om utsettelse og omberamming av ankeforhandling i en gjenåpnet straffesak.
(2)Ved Borgarting lagmannsretts dom 14. februar 2014 ble A domfelt for overtredelse av verdipapirhandelloven 2007 § 17-3 første ledd, jf. § 3-3 første ledd (tiltalepost I), samt forsøk på dette (tiltalepost II), sammen med to andre tiltalte. A ble idømt fengsel i 120 dager, inndragning og sakskostnader. De domfelte anket, og Høyesteretts ankeutvalg fant det ved beslutning 6. mai 2014 klart at ankene ikke ville føre frem.
(3)I november 2024 begjærte A gjenåpning av Borgarting lagmannsretts dom for så vidt gjaldt domfellelsen for tiltalepost I. Ved gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse 3. november 2025 ble begjæringen tatt til følge. Etter begjæring fra gjenopptakelseskommisjonen besluttet ankeutvalget 18. november 2025 at den gjenåpnede straffesaken skulle behandles av Gulating lagmannsrett, se HR-2025-2284-U. Tiltalte har etter gjenåpningen tatt ut stevning for Oslo tingrett med krav mot staten om erstatning for brudd på EØS-retten.
(4)Ankeforhandling i Gulating lagmannsrett ble berammet 11. mai 2026. I en e-post 23. februar 2026 skrev forberedende dommer at han forstår det slik at påtalemyndigheten for tiltalepost I «ikke vil føre noen bevis knyttet til det forholdet som er gjenåpnet, og [at] påtalemyndigheten vil nedlegge påstand om frifinnelse for straff og inndragning knyttet til dette forholdet».
(5)Tiltaltes advokat sendte 15. april 2026 inn bevisoppgave til Gulating lagmannsrett, der det ble varslet bevis som skal underbygge at forsøket på innsidehandel (tiltalepost II) aldri fant sted.
(6)Etter å ha gjennomgått bevisoppgaven ba påtalemyndigheten 22. april 2026 om at ankeforhandlingen stilles i bero. Påtalemyndigheten har varslet at den vil iverksette etterforskningsskritt for å avklare om også tiltalepost II må gjenåpnes.
(7)Gulating lagmannsrett besluttet 27. april 2026 at rettsmøtet berammet til 11. mai 2026 utsettes og omberammes.
(8)Tiltalte begjærte omgjøring av beslutningen. Den ble ikke tatt til følge.
(9)A har anket beslutningen til Høyesterett. Han gjør gjeldende at den berammede saken, i stedet for utsettelse, kan begrenses til å avsi frifinnende dom for post I. Når loven åpner for særskilt behandling, må retten konkret vurdere om den gjenåpnede og avklarte posten kan avgjøres særskilt. Det er også klart urimelig at domfelte må bære de tidsmessige konsekvensene av påtalemyndighetens mulige videre etterforskning av tiltalepost II, når påtalemyndigheten allerede har innstilt på frifinnelse for tiltalepost I, og denne kan behandles uten behov for rettsmøte, jf. straffeprosessloven § 400 femte ledd.
(10)Påtalemyndigheten har tatt til motmæle. Den anfører at en frifinnelse uten ny straffutmåling ikke legger til rette for avgjørelse av det fremsatte erstatningskravet. Det må uansett etter en frifinnelse for ett forhold i en sak med fellesstraff skje en etterfølgende ny straffutmåling for gjenstående forhold. Dette betyr at fremgangsmåten advokat Lunde foreslår, kun innebærer unødvendig merarbeid. Videre anføres det at utsettelse og omberamming av rettsmøter ikke kan ankes.
(11)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at ved anke over beslutninger avsagt av lagmannsretten som første instans, har ankeutvalget i utgangspunktet full kompetanse. En beslutning om saksbehandlingen som etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling, kan for den skjønnsmessige avveiningen bare ankes på det grunnlag at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig, jf. straffeprosessloven § 377 andre ledd.
(12)Lagmannsretten har lagt til grunn at den ikke har forsvarlig grunnlag for å utmåle ny straff for tiltalepost II. Ankeutvalget finner ingen ting å utsette på denne vurderingen.
(13)Når det gjelder spørsmålet om forhandlingene skal deles etter straffeprosessloven § 287, slik at skyldspørsmålet for tiltalepost I behandles først, mens straffutmålingen utsettes og behandles senere, skriver lagmannsretten: «En deling av saken – der lagmannsretten isolert tar stilling til frifinnelse for det gjenåpnede forholdet om fullbyrdet innsidehandel i post I, uten samtidig eventuell ny straffutmåling for post II, vil vanskelig kunne danne grunnlag for avgjørelse av erstatningskravet som er reist for post I. Uten en eventuell fornyet straffutmåling vil det etter lagmannsrettens vurdering være usikkert om, og i hvilken utstrekning, domfelte eventuelt har sonet for mye. Under disse forutsetninger foreligger det ikke et tilstrekkelig grunnlag for å realitetsbehandle erstatningskravet.»
(14)Lagmannsretten legger altså avgjørende vekt på hensynet til den sivile erstatningssaken som er reist ved Oslo tingrett. Ankeutvalget kan imidlertid ikke se at hensynet til tingrettssaken på noen måte varetas ved at behandlingen av straffesaken utsettes. Det er for øvrig opp til tingretten å avgjøre når erstatningssaken er moden for pådømmelse.
(15)Mot denne bakgrunn, og i lys av at straffesaker skal avgjøres innen rimelig tid, jf. EMK artikkel 6 nr. 1, anser ankeutvalget lagmannsrettens beslutning som klart urimelig. Den må derfor oppheves så langt den gjelder behandlingen av tiltalepost I.