(1)Saken gjelder anke over beslutning om retting av dom etter straffeprosessloven § 44.
(2)A, født 00.00.1998, er siktet for overtredelse av vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 5, jf. skiltforskriften § 8 skiltnummer 362 «Fartsgrense» for å ha kjørt 162 km/t til tross for at høyeste tillatte hastighet på stedet ved skilt var 110 km/t.
(3)Romerike og Glåmdal tingrett avsa 6. mai 2025 tilståelsesdom i saken med slik domsslutning: «A, født 00.00.1998, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 5, jf. skiltforskriften § 8 skiltnummer 362 "Fartsgrense" til fengsel i 15 – femten - dager. Fullbyrding av straffen utsettes med en prøvetid på 2 – to - år i medhold av straffeloven § 34. Han dømmes videre til en bot på 16 000 – sekstentusen – kroner, subsidiært fengsel i 15 –femten - dager jf. straffeloven § 54»
(4)Påtalemyndigheten ba 19. juni 2025 om retting av dommen, jf. straffeprosessloven § 45. Begjæringen ble begrunnet i at punktet om å fradømme A føreretten var utelatt fra domsslutningen.
(5)Tingretten rettet domsslutningen 31. juli 2025 i medhold av straffeprosessloven § 45. Rettingen besto i at følgende punkt ble lagt til i domsslutningen: «A, født 00.00.1998, idømmes tap av føreretten i medhold av vegtrafikkloven § 33 nr. 1, jf. tapsforskriften § 2-2 nr. 10 i 8 måneder. Han må gjennomføre delvis (praktisk) førerprøve ved eventuelt gjenerverv av førerretten, jf. tapsforskriften § 8-3.»
(6)Tingretten forkynte den rettede dommen for A 4. august 2025.
(7)A anket rettingsbeslutningen. Han anførte at påtalemyndighetens krav om retting ble fremsatt for sent, samt at han ikke fikk anledning til å uttale seg før retting ble foretatt. Det ble også anført at tingretten ikke hadde foretatt rettingen «snarest mulig», slik straffeprosessloven § 45 gir anvisning om.
(8)Påtalemyndigheten innga merknader. Det ble anført at det forelå saksbehandlingsfeil ved tingrettens rettingsbeslutning ettersom domsslutningen var rettet i medhold av straffeprosessloven § 45. Riktig hjemmel ble ansett å være straffeprosessloven § 44. Det ble lagt ned påstand om at avgjørelsen måtte oppheves.
(9)I Eidsivating lagmannsretts kjennelse 15. oktober 2025 ble tingrettens rettingsbeslutning opphevet. Opphevelsen ble begrunnet i at rettingen skulle vært foretatt i medhold av straffeprosessloven § 44, ikke straffeprosessloven § 45.
(10)I brev fra Romerike og Glåmdal tingrett 19. oktober 2025 ble A informert om at tingrettens dom 6. mai 2025 ville rettes ved at følgende punkt ble tilføyd i domsslutningen: «A, født 00.00.1998, idømmes tap av føreretten i medhold av vegtrafikkloven § 33 nr. 1, jf. tapsforskriften § 2-2 nr. 10 i åtte måneder. Gjennomført tapstid går til fradrag. Ved gjenerverv av føreretten må det avlegges ny praktisk prøve, jf. tapsforskriften § 8-3.»
(11)A innga merknader. Han anførte at retten ikke hadde anledning til å foreta retting av avgjørelsen.
(12)Tingretten besluttet 6. november 2025 å rette domsslutningen i dommen 6. mai 2025 ved å legge til punktet om tap av føreretten i domsslutningen, jf. straffeprosessloven § 44.
(13)A anket til lagmannsretten. I Eidsivating lagmannsretts kjennelse 23. mars 2026 ble hans anke forkastet.
(14)A har anket til Høyesterett. Det anføres at den manglende fastsettelsen av tapstid i slutningen ikke kan anses som en «åpenbar feil eller utelatelse» som kan rettes i medhold av straffeprosessloven § 44.
(15)Påtalemyndigheten har tatt til motmæle. Det anføres at det ikke er saksbehandlingsfeil ved lagmannsrettens avgjørelse.
(16)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og om en retting går videre enn loven hjemler, jf. straffeprosessloven § 47 første ledd.
(17)Straffeprosessloven § 44 første punkt lyder slik: «Er det i dommen skrivefeil eller regnefeil eller andre åpenbare uriktigheter eller utelatelser, skal retten selv eller den høyere rett som får saken, rette dem av eget tiltak.»
(18)I saken her har lagmannsretten begrunnet rettingen slik: «Etter lagmannsrettens syn er vilkårene for retting etter straffeprosessloven § 44 oppfylt. Det er ingen tvil om hvordan retting skal foretas.»
(19)I Romerike og Glåmdal tingretts dom 6. mai 2025 ble spørsmålet om tap av føreretten omtalt slik: «Tap av føreretten i medhold av vegtrafikkloven § 33 nr. 1 jf. tapsforskriften § 2-2 nr. 10 i 8 måneder, samt krav om delvis (praktisk) førerprøve ved eventuelt gjenerverv av føreretten påstås idømt, jf. tapsforskriften § 8-3. Tapstiden regnes fra da førerkortet har vært midlertidig i beslag, jf. dok. 04.01 og 03.01.»
(20)Tingretten foretok altså ingen vurdering av spørsmålet om tapstid, men gjenga kun påtalemyndighetens påstand om dette. Lagmannsrettens kjennelse inneholder ingen nærmere begrunnelse for hvorfor vilkårene for retting anses oppfylt.
(21)Selv om utmåling av tapstid er skjematisk, er det et visst rom for individuelle vurderinger i den enkelte sak, jf. vegtrafikkloven § 33 nr. 1 sjette ledd. Det vises i denne forbindelse til at siktede for tingretten gjorde gjeldende at han hadde behov for føreretten. Når tingrettens domsgrunner ikke inneholder noen vurdering av spørsmålet om tapstid, er domsgrunnene ikke tilstrekkelig klare til å vurdere om det var riktig å idømme tap av førerett i åtte måneder. Adgangen til å foreta retting i medhold av § 44 forutsetter at rettingen kan baseres på det som fremkommer i domspremissene, og ikke på hva som normalt er løsningen i lignende type saker. Se til sammenligning Rt-2007-1848, hvor tingretten i domspremissene hadde tatt standpunkt til et av tiltalepunktene, men glemt å ta med en post om frifinnelse i domsslutningen.
(22)På denne bakgrunn mener utvalget at den manglende fastsettelsen av tapstid ikke er å regne som en «åpenbar utelatelse» som kan rettes i medhold av straffeprosessloven § 44. Lagmannsrettens kjennelse må på denne bakgrunn oppheves.
(23)Kjennelsen er enstemmig.