(1)Saken gjelder anke over dom i sak om grov narkotikaovertredelse, jf. straffeloven § 232 første ledd, jf. § 231 første ledd, jf. § 15.
(2)Oslo statsadvokatembeter (nå Øst statsadvokatembeter) har tiltalt B (tidligere B) og A på dette grunnlaget: «Tirsdag 9. april 2024 ca. kl. 15.00 i Observatoriegata 15B i Oslo oppbevarte han 83,65 gram kokain, eller medvirket til dette.»
(3)Begge er også tiltalt for medvirkning til heleri, jf. § 332, på dette grunnlaget: «I perioden forut for 9. april 2024, i Oslo eller andre steder, mottok han ved en eller flere anledninger til sammen kr. 17.000 som var utbytte fra en eller flere straffbare handlinger, eller medvirket til det.»
(4)I tillegg er B tiltalt for en annen narkotikaovertredelse, på dette grunnlaget: «Tirsdag 9. april 2024 ca. kl. 20.30 i Haugbro terrasse 192 i Nordre Follo oppbevarte han ca. 12 gram cannabis.»
(5)Oslo tingrett avsa 8. juli 2025 dom med slik slutning: «1. B, født 00.00.1991, frifinnes for overtredelse av tiltalens post I og II. 2. B dømmes for overtredelse av straffeloven § 231 første ledd til en bot stor 8.000 – åttetusen – kroner, subsidiært fengsel i 8 – åtte – dager. Det er gitt forholdsmessig avslag i bot og den subsidiære fengselsstraff for 2 – to – dager utholdt varetekt, jf. straffeloven § 83 sjette ledd. 3. B, født 00.00.1991, dømmes til å tåle inndragning av kr. 8.500, jf. straffeloven § 67, jf. § 75. 4. B, født 00.00.1991, dømmes til å tåle inndragning av 12 gram cannabis, jf. straffeloven § 69, jf. § 75. 5. Saksomkostninger idømmes ikke. 6. A, født 00.00.1999, frifinnes for overtredelse av tiltalens post II. 7. A, født 00.00.1999 dømmes for overtredelse av straffeloven § 232 første ledd, jf. § 231 første ledd, jf. straffeloven § 15 til samfunnsstraff i 268 – tohundreogsekstiåtte – timer med en gjennomføringstid på 1 – ett – år. Den subsidiære fengselsstraffen fastsettes til 9 – ni – måneder. Til fradrag i gjennomføringstiden og i den subsidiære fengselsstraffen går 2 – to – dager for utholdt varetekt. 8. A, født 00.00.1999, dømmes til å tåle inndragning av 83.65 gram kokain, 1. stk. digital vekt og lynlåsposer, jf. straffeloven § 69, jf. § 75. 9. Saksomkostninger idømmes ikke.»
(6)Oslo statsadvokatembeter anket dommen. For A ble det anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalens post II, reaksjonsfastsettelsen og inndragningskravet. For B gjaldt anken bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalens post I og II samt inndragningskravet.
(7)Borgarting lagmannsrett avsa 26. februar 2026 dom med slik slutning: «B: 1. B, født 00.00.1991, frifinnes for overtredelse av straffeloven § 332, jf. straffeloven § 15. 2. B, født 00.00.1991, dømmes for overtredelse av straffeloven § 232 første ledd, jf. § 231 første ledd, jf. § 15, sammen med det forhold som er endelig avgjort ved Oslo tingretts dom 8. juli 2025, jf. straffeloven § 79 bokstav a og bokstav b, til fengsel i 11 – elleve – måneder. Til fradrag kommer 2 – to – dager for utholdt varetekt, jf. straffeloven § 83. 3. Påtalemyndighetens anke over inndragningen forkastes. 4. Saksomkostninger idømmes ikke. A: 1. A, født 00.00.1999, frifinnes for overtredelse av straffeloven § 332, jf. straffeloven § 15. 2. A, født 00.00.1999, dømmes for overtredelse av straffeloven § 232 første ledd, jf. § 231, jf. § 15 til fengsel i 10 – ti – måneder. Til fradrag kommer 2 – to – dager for utholdt varetekt, jf. straffeloven § 83. 3. A, født 00.00.1999, dømmes til å tåle inndragning av 83,65 gram kokain, 1 digital vekt og lynlåsposer, jf. straffeloven § 69, jf. § 75. 4. Saksomkostninger idømmes ikke.»
(8)B, som har ankerett, har anket til Høyesterett. Anken gjelder lovanvendelsen under skyldspørsmålet og straffutmålingen. Han gjør i korte trekk gjeldende at grensen for medvirkning til oppbevaring ikke er overtrådt. Han var ikke kjent med oppbevaringen før A tok frem narkotikaen, og har dermed ikke bidratt til å skape situasjonen. Oppbevaringen ville ha funnet sted uavhengig av om B forsynte seg av narkotikaen. As formål med oppbevaringen var at partiet skulle selges videre, B har ikke solidarisert seg med dette formålet. At han lar A oppholde seg i leiligheten med narkotikapartiet i om lag halvannen time, er ikke tilstrekkelig.
(9)A har anket til Høyesterett. Anken gjelder straffutmålingen.
(10)Påtalemyndigheten har tatt til motmæle. Den gjør gjeldende at lagmannsrettens lovanvendelse og straffutmåling er korrekt for B, og at straffutmålingen er korrekt for A.
(11)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at tiltalte A er domfelt etter tiltalens post I i både tingretten og lagmannsretten. Anken kan derfor ikke fremmes uten samtykke av Høyesteretts ankeutvalg. Samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd første og andre punktum.
(12)Ankeutvalget finner enstemmig at det ikke er tilstrekkelig grunn til at anken fra A blir fremmet for Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 323. Anken tillates derfor ikke fremmet.
(13)Anken fra B gjelder et forhold han er frifunnet for i tingretten, men domfelt for i lagmannsretten. Etter straffeprosessloven § 323 første ledd tredje punktum kan anken bare nektes fremmet dersom Høyesteretts ankeutvalg enstemmig finner det klart at anken ikke vil føre frem. Ankenektelse må i slike tilfeller begrunnes, jf. straffeprosessloven § 323 andre ledd andre punktum.
(14)Lagmannsretten fant det bevist utover enhver rimelig tvil at A hadde med seg 83,65 gram kokain med en styrkegrad på 85 prosent til leiligheten B disponerte. B var ikke kjent med narkotikapartiet før A ankom leiligheten rundt klokken 1400, men han ble kjent med narkotikaen kort tid etter dette – før klokken 1435. Narkotikaen var i leiligheten frem til politiet ankom rundt klokken 1600. På et tidspunkt var begge de tiltalte ute av leiligheten for å røyke, mens kokainet lå igjen i leiligheten. I den perioden narkotikaen var i leiligheten, har B tatt på både håndtaket til den blanke, ytre posen samt på knuten på den indre grønne posen hvor kokainet ble oppbevart. Han har også forsynt seg med kokain fra posen i to omganger. Denne bevisvurderingen kan ankeutvalget ikke prøve.
(15)A er av lagmannsretten domfelt for oppbevaring av det nevnte kokainet. Spørsmålet for Bs del er om han kan domfelles som medvirker til oppbevaringen, slik lagmannsretten har lagt til grunn. Forsvareren gjør gjeldende at Bs handlemåte ikke er av en slik karakter og har et slikt omfang at det er naturlig å knytte straffansvar til den.
(16)Et straffebud rammer også den som medvirker til overtredelsen, jf. straffeloven § 15. Lagmannsretten begrunner medvirkeransvaret i denne saken slik: «Lagmannsretten finner det klart at B ved sin opptreden sett i sammenheng, har medvirket til oppbevaringen av stoffet ved at han har solidarisert seg med det straffbare forholdet og med dette styrket As forsett. Det er ved vurderingen lagt særlig vekt på at B har brukt av narkotikaen to ganger den aktuelle dagen, at han har håndtert partiet ved å ta på emballasjen samt at narkotikapartiet har vært i leiligheten i mer enn 1,5 timer. Det er også et moment at B tillot at narkotikaen ble liggende i leiligheten mens de gikk ut en tur for å røyke. Det er ingen holdepunkter for at B på noe tidspunkt ga uttrykk overfor A for at han ikke godtok at A oppholdt seg i leiligheten med narkotikaen eller at han gjorde noen bestrebelser for å få A til å forlate leiligheten med narkotikaen – heller ikke etter at de hadde vært ute for å røyke.»
(17)Ankeutvalget bemerker at det for medvirkningsansvar ikke kreves at hjelperens handling har vært en nødvendig betingelse for at lovbruddet ble gjennomført. Et medvirkende årsaksforhold er tilstrekkelig. Både fysisk, psykisk og passiv medvirkning kan etter omstendighetene rammes. Psykisk medvirkning foreligger når hjelperen har påvirket hovedpersonen og gitt denne en grunn til å utføre lovbruddet. I Rt-2001-1671 ble en bilfører under en lengre kjøretur oppmerksom på at passasjeren hadde narkotika på seg. Dette var i seg selv ikke tilstrekkelig til å straffe for medvirkning, men når sjåføren i tillegg «gjennomgikk narkotikapartiet sammen med henne og smakte på kokainen», måtte han «sies å ha solidarisert seg med det straffbare forhold på en slik måte at han med rette er dømt for medvirkning», se side 1673. Fysisk medvirkning er bistand som konkret påvirker forberedelsene eller gjennomføringen av lovbruddet. I Rt-2005-1319 ble det ansett tilstrekkelig til å domfelle for medvirkning at tiltalte hadde latt huset sitt «tene som oppbevaringsplass for stoffet», mens han selv og narkotikaens eier var på pub. Det var da «ikkje tale om at ein gjest har med seg stoff under eit kortare besøk, men om at A har medverka ved å stille huset sitt til rådvelde for oppbevaring», jf. avsnitt 17. I den enkelte sak kan det forekomme flere former for medvirkning som er tett forbundet med hverandre.
(18)Lagmannsretten bygger på at tiltalte ved sin handlemåte har «solidarisert seg med det straffbare forholdet og med dette styrket As forsett». Tiltalte har ved bruk og håndtering av narkotikaen tilskyndet A til å oppbevare stoffet. I tillegg stilte han leiligheten sin til disposisjon for oppbevaringen i et ikke ubetydelig tidsrom. Ankeutvalget er enig med lagmannsretten i at dette er tilstrekkelig for å rammes som medvirkning. Lovanvendelsen under skyldspørsmålet er dermed korrekt.
(19)Lagmannsrettens vurdering av forsettskravet er ikke angrepet.
(20)Spørsmålet om anken over straffutmålingen klart ikke vil føre frem, skal besvares ut fra om det er et åpenbart misforhold mellom utmålt straff og den straffbare handlingen, jf. straffeprosessloven § 344.
(21)Lagmannsrettens utmåling av straff bygger på at B er funnet skyldig i medvirkning til oppbevaring av 83,65 gram kokain og oppbevaring av 12 gram cannabis. Når det er utmålt en samlet straff der forhold hvor tiltalte har ankerett inngår, må vurderingen av om anken kan nektes fremmet knytte seg til lagmannsrettens straffutmåling som sådan.
(22)Etter lagmannsrettens syn kvalifiserer medvirkningslovbruddet i utgangspunktet til en straff på fengsel i 10–11 måneder. Oppbevaring av cannabis tilsier isolert sett en bøtestraff. I formildende retning har lagmannsretten lagt vekt på at B erkjente straffskyld for oppbevaring av cannabis. I skjerpende retning er det lagt vekt på at han tidligere er domfelt for befatning med narkotika. Etter en samlet vurdering satt lagmannsretten straffen til fengsel i 11 måneder. Etter ankeutvalget syn står den utmålte straffen ikke i åpenbart misforhold til de straffbare handlingene.
(23)Høyesteretts ankeutvalg finner det på denne bakgrunn enstemmig klart at anken fra B ikke vil føre frem, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd tredje punktum. Ettersom ankeutvalget enstemmig også finner at anken ikke gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller at det av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett, gis det ikke samtykke til ankebehandling, jf. § 323 første ledd andre punktum.