(1)A har anket Borgarting lagmannsretts kjennelse 7. januar 2025 i sak nr. 24-021672ASD-BORG/02 mot advokat B.
(2)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at anken er gebyrpliktig. Ved brev fra Borgarting lagmannsrett 30. januar 2025 og faktura 31. januar 2025 fikk A frist til 14. februar for å betale rettsgebyr. Rettsgebyret ble ikke betalt innen fristen. Anken skal da i utgangspunktet avvises, med mindre det gis oppfriskning, jf. tvisteloven § 16-9 første ledd første punktum og rettsgebyrloven § 3 sjette ledd andre punktum.
(3)Det er to vilkår for avvisning på grunn av manglende betaling av gebyr innen fristen. Betalingsfristen må være «meddelt», jf. HR-2024-2083-U avsnitt 15. Avvisning krever også at parten er gjort kjent med følgene av fristoversittelsen, jf. tvisteloven § 16-9 andre ledd. Utvalget bemerker at den ankende part ved lagmannsrettens brev 30. januar 2025 ble gjort oppmerksom på at «du vil om noen dager motta en faktura med anmodning om å innbetale gebyr», og at anken kunne bli avvist dersom gebyret ikke ble betalt «innen den fristen som er fastsatt i fakturaen». Fakturaen med betalingsfristen er registrert levert elektronisk påfølgende dag. Det er ikke holdepunkter for at den ankende part har vært forhindret fra å få tilgang til dokumentene på grunn av teknisk feil eller lignende. Utvalget legger etter dette til grunn at fristen er meddelt og at A ble gjort kjent med følgene av fristoversittelse.
(4)Vilkårene for avvisning er dermed oppfylt. Spørsmålet blir videre om avvisning likevel ikke skal skje fordi det er grunnlag for oppfriskning.
(5)Vilkårene for oppfriskning følger av tvisteloven § 16-12. Etter tredje ledd kan det gis oppfriskning om det vil være urimelig å nekte parten videre behandling av saken på grunn av forsømmelsen. Ved avgjørelsen skal det særlig legges vekt på forsømmelsens karakter, partens interesse i å foreta prosesshandlingen og hensynet til motparten.
(6)Rettsgebyret ble betalt 28. februar 2025, altså 14 dager etter betalingsfristen 14. februar 2025. I tillegg til selve fakturaen, ble A også gjort oppmerksom på viktigheten av å betale gebyret innen fristen gjennom lagmannsrettenes brev 30. januar 2025 der det stod at fakturaen ville komme «om noen dager» og måtte betales innen fristen for å ikke risikere avvisning. Selv om kjennelsen det er anket over påfører A en stor økonomisk belastning, er fristoversittelsen så betydelig at forsømmelsens karakter klart taler mot å gi oppfriskning.
(7)Utvalget har også lagt vekt på at prøvingskompetansen er begrenset til om lagmannsrettens generelle lovforståelse er riktig og om lagmannsrettens avgjørelse er «åpenbart uforsvarlig eller urimelig», jf. tvisteloven § 29-3 tredje ledd, jf. tvisteloven § 30-3 første ledd. Ankeutvalget bemerker at lagmannsrettens avgjørelse etter tvisteloven § 3-8 første ledd, skulle vært avsagt som beslutning og ikke kjennelse. Det vises til tvisteloven § 19-1 andre ledd bokstav a og HR-2024-1054-U. Ved anke følges likevel reglene for den avgjørelsestype som skulle ha vært brukt, jf. tvisteloven § 19-1 fjerde ledd. Anken til Høyesterett følger derfor reglene om anke over beslutning. Den begrensede prøvingskompetansen gjør at anken ikke har utsikter til å føre frem. Dette innebærer at parten har liten interesse i å foreta prosesshandlingen, noe som også taler mot at det gis oppfriskning, jf. HR-2014-674-U avsnitt 4, HR-2010-721-U og HR-2025-367-U avsnitt 9.
(8)Hensynet til motparten taler som ellers mot å gi oppfriskning, men gjør seg ikke gjeldende i større grad her enn i andre saker.
(9)Utvalget finner etter dette at det ikke vil være urimelig å nekte parten videre behandling av saken på grunn av forsømmelsen. Det gis derfor ikke oppfriskning.
(10)Når det ikke gis oppfriskning, må anken avvises, jf. tvisteloven § 30-3 andre ledd bokstav a, jf. § 16-9 første ledd første punktum.
(11)B har påstått seg tilkjent sakskostnader. Etter ankeutvalgets syn overstiger imidlertid ikke arbeidet som er utført i saken det en må forvente å gjøre i egen sak. Det er dermed ikke grunnlag for å anvende adgangen til å tilkjenne selvprosederende parter godtgjøring for eget arbeid med saken etter tvisteloven § 20-5 første ledd tredje punktum.
(12)Kjennelsen er enstemmig.