(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens fellende dom i sak om grov voldtekt av barn under 14 år.
(2)B, født 00.00.2008, og A, født 00.00.2008, ble 3. juli 2024 tiltalt for overtredelse av straffeloven § 301, jf. § 300 bokstav b, jf. § 299 bokstav a for grov voldtekt av barn under 14 år (post I). Grunnlaget for tiltalene ble beskrevet slik: «Om kvelden tirsdag 23. januar 2024, ved X i Y, i gjensidig forståelse med A, tok han tak i nakken på C, f. 00.00.2010, og presset hodet hennes mot sin blottlagte penis, og førte penis inn i hennes munn og fikk henne til å suge den. Tangen fortsatte deretter med å presse hodet hennes mot sin blottlagte penis, og førte penis inn i hennes munn og fikk henne til å suge den.» «Om kvelden tirsdag 23. januar 2024 ved X i Y, i gjensidig forståelse med B, etter at A hadde tatt tak i nakken på C, f. 00.00.2010, og presset hodet hennes mot sin blottlagte penis, og ført penis inn i hennes munn og fått henne til å suge den, fortsatte A med å presse hodet hennes mot sin blottlagte penis, og førte penis inn i hennes munn og fikk henne til å suge den.»
(3)Det ble også tatt ut tiltale for overtredelse av straffeloven § 157 om motarbeiding av rettsvesenet (post II) og for overtredelse av straffeloven § 311 om fremstilling av seksuelle overgrep mot barn (post III). B ble i tillegg tiltalt for overtredelse av straffeloven § 271 om kroppskrenkelse (post IV) og for overtredelse av straffeloven § 263 om trusler (post V). A ble i tillegg tiltalt for overtredelse av straffeloven § 263 om trusler (post IV).
(4)Hordaland tingrett avsa 30. september 2024 dom med slik domsslutning: «1. B, født 00.00.2008, frifinnes for forholdene i tiltalebeslutningen post I, post II, post IV og post V. 2. B, født 00.00.2008, dømmes for overtredelse av straffeloven § 311 første ledd jf. § 15 til samfunnsstraff i 30 – tretti – timer med en gjennomføringstid på 90 – nitti – dager, subsidiært fengsel i 20 – tjue – dager. 3. B, født 00.00.2008, frifinnes for kravet om oppreisningserstatning. 4. A, født 00.00.2008, frifinnes for forholdene i tiltalebeslutningen post I, post II og post IV. 5. A, født 00.00.2008, dømmes for overtredelse av straffeloven § 311 første ledd jf. § 15 til samfunnsstraff i 30 – tretti – timer med en gjennomføringstid på 90 – nitti – dager, subsidiært fengsel i 20 – tjue – dager. 6. A, født 00.00.2008, frifinnes for kravet om oppreisningserstatning.»
(5)Både B og A anket dommen til lagmannsretten.
(6)Gulating lagmannsrett besluttet å fremme anken og avsa 25. februar 2025 dom med slik domsslutning: «1. B, født 00.00.2008, dømmes for overtredelse av straffeloven § 301 første ledd første punktum og annet ledd bokstav a, jf. § 300 bokstav b, jf. § 299 bokstav a, straffeloven § 157 første ledd bokstav a, jf. annet ledd bokstav a, jf. straffeloven § 15, straffeloven § 271, straffeloven § 263, jf. straffeloven §15, sammen med det forhold som er rettskraftig avgjort ved Hordaland tingretts dom av 30.09.2024, til ungdomsstraff som gjennomføres i en periode på 3 år. Subsidiær fengselsstraff settes til 3 år og 5 måneder. 2. A, født 00.00.2008, dømmes for overtredelse av straffeloven § 301 første ledd første punktum og annet ledd bokstav a, jf. § 300 bokstav b, jf. § 299 bokstav a, straffeloven § 157 første ledd bokstav a, jf. annet leddbokstav a, jf. straffeloven § 15, jf. straffeloven § 263, jf. straffeloven § 15, sammen med det forhold som er rettskraftig avgjort ved Hordaland tingretts dom av 30.09.2024, til en straff av ungdomsstraff som gjennomføres i en periode på 3 år. Subsidiær fengselsstraff settes til 3 år og 5 måneder. 3. B, født 00.00.2008 betaler 250 000 – tohundreogfemtitusen – kroner i oppreisningserstatning til C, innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse. 4. A, født 00.00.2008 betaler 250 000 – tohundreogfemtitusen – kroner i oppreisningserstatning til C, innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse.»
(7)B og A har anket til Høyesterett over lagmannsrettens saksbehandling og lovanvendelse. Videre er det begjært ny behandling av de sivile kravene. Det anføres at det foreligger mangler ved lagmannsrettens domsgrunner ved vurderingen av om det ble benyttet tvang for å oppnå den seksuelle omgangen. Det anføres også at det foreligger mangler ved lagmannsrettens domsgrunner knyttet til vurderingen av om de to tiltalte truet fornærmede i etterkant av voldtekten. Når det gjelder anken over lovanvendelsen, gjøres det gjeldende at det ikke er grunnlag for å subsumere forholdet som en grov voldtekt i medhold av straffeloven § 301.
(8)Påtalemyndigheten har inngitt merknader. Det foreligger ikke mangler ved lagmannsrettens domsgrunner eller lovanvendelse. Anførslene på dette punktet fremstår som et angrep på lagmannsrettens bevisbedømmelse under skyldspørsmålet. Påtalemyndigheten ber om at ankene nektes fremmet.
(9)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at B og A ble frifunnet i tingretten og domfelt i lagmannsretten. De har derfor ankerett til Høyesterett. Dette innebærer at ankene bare kan nektes fremmet dersom ankeutvalget enstemmig finner det klart at ankene ikke kan føre fram, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd tredje punktum. Beslutningen om å nekte ankene fremmet skal begrunnes, jf. § 323 andre ledd andre punktum.
(10)Utvalget ser først på domfellelsene for grov voldtekt av barn under 14 år, jf. straffeloven § 301, jf. § 299.
(11)Det er ikke tvilsomt eller omstridt at de tiltalte hadde seksuell omgang med fornærmede. I tingretten ble de tiltalte frifunnet for voldtekt av barn under 14 år. Flertallet fant at de objektive og subjektive vilkårene for domfellelse forelå. Flertallet kunne imidlertid ikke utelukke de tiltaltes forklaringer om at den seksuelle omgangen var frivillig fra fornærmedes side, slik at flertallet i tingretten ikke fant det bevist utover enhver rimelig tvil at de tiltalte benyttet tvang. Flertallet mente derfor at straff for forholdet skulle falle bort fordi de involverte var omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling, jf. straffeloven § 308.
(12)I lagmannsretten fant et flertall på seks dommere at de tiltalte skulle dømmes for grov voldtekt av barn under 14 år. Flertallet gjør en grundig bevisvurdering der det konkluderes med at den seksuelle omgangen ikke var frivillig fra fornærmedes side og at de tiltalte brukte tvang overfor fornærmede. På denne bakgrunn fant lagmannsrettens flertall at straffen ikke skulle falle bort etter straffeloven § 308.
(13)Utvalget finner det ikke tvilsomt at begrunnelsen til lagmannsrettens flertall oppfyller kravene i straffeprosessloven § 40. Når begrunnelsen leses i sammenheng, fremkommer det tydelig hvorfor lagmannsrettens flertall kom til et annet resultat enn tingretten. Mange av anførslene fra de ankende partene fremstår på dette punktet i realiteten som et angrep på bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, noe utvalget ikke kan prøve. Utvalget finner det enstemmig klart at ankene over domsgrunnene for post I ikke kan føre frem.
(14)Heller ikke anken over lovanvendelsen for post I kan føre frem. Lagmannsrettens flertall har gitt en fyllestgjørende forklaring for hvorfor voldtekten må anses som grov, jf. straffeloven § 301, blant annet ved å vise til at det ble benyttet tvang, voldtekten ble filmet og ble begått av flere i fellesskap.
(15)Når det gjelder domfellelsene for motarbeiding av rettsvesenet (straffeloven § 157) og trusler (straffeloven § 263) har forsvarerne gjort gjeldende at lagmannsrettens flertalls begrunnelse for domfellelsen for disse punktene kun bygger på troverdighetsvurderinger og er for knapp til å oppfylle kravene til begrunnelse i straffeprosessloven § 40.
(16)Utvalget er ikke enig i dette. Flertallets begrunnelse må leses på bakgrunn av de grundige troverdighetsvurderingene som ble gjort ved behandlingen av tiltalens post I, som det også vises til. Utvalget finner det enstemmig klart at heller ikke ankene over disse tiltalepostene kan føre frem.
(17)Høyesteretts ankeutvalg finner det på denne bakgrunn enstemmig klart at ankene ikke vil føre frem, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd tredje punktum. Ettersom ankeutvalget enstemmig også finner at ankene ikke for noen del gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett, gis det ikke samtykke til ankebehandling, jf. § 323 første ledd andre punktum.
(18)Når ankene over straffekravet nektes fremmet, skal det ikke tas stilling til begjæringen om ny behandling av sivile krav, jf. forutsetningsvis straffeprosessloven § 434 syvende ledd.
(19)Beslutningen er enstemmig.