(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens kjennelse om varetektsfengsling.
(2)A, født 00.00.1974, ble pågrepet i Sverige 11. juni 2024 og overlevert til Norge 13. juni 2024. Han har siden vært varetektsfengslet, siktet for medvirkning til innførsel av en meget betydelig mengde narkotika fra Sverige til Norge, jf. straffeloven § 232 andre ledd første straffalternativ, jf. § 231 første ledd, jf. § 15.
(3)Oslo tingrett avsa 20. februar 2025 kjennelse med slik slutning: «A, født 00.00.1974, kan fortsatt holdes i varetektsfengsel inntil noe annet bestemmes av påtalemyndigheten eller retten, men ikke ut over 20. mars 2025.»
(4)Fengslingskjennelsen er begrunnet i unndragelsesfare, jf. straffeprosessloven § 171 første ledd nr. 1.
(5)A anket kjennelsen til Borgarting lagmannsrett, som 6. mars 2025 avsa kjennelse med slik slutning: «Anken forkastes.»
(6)A har anket kjennelsen videre til Høyesterett. Det er påberopt som en saksbehandlingsfeil at anken er avgjort uten at forsvareren fikk mulighet til å kommentere påtalemyndighetens tilsvar. Det er videre anført at lagmannsretten skulle ha gitt en mer inngående begrunnelse for at vilkåret om unndragelsesfare er oppfylt.
(7)Påtalemyndigheten har ikke gitt tilsvar, men har oversendt logg fra politiet som viser når tilsvaret til lagmannsretten ble oversendt til forsvareren.
(8)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens lovtolking og saksbehandling, jf. straffeprosessloven § 388 første ledd nr. 2 og 3.
(9)I påtalemyndighetens tilsvar til lagmannsretten, som er datert 5. mars 2025, er det opplyst at kopi er sendt til forsvareren. Det går frem av politiets logg at tilsvaret ble tilgjengelig for forsvareren i Altinn 6. mars 2025 kl. 14:38, samme dag som lagmannsretten avsa sin kjennelse.
(10)Det er ikke opplyst når på dagen lagmannsrettens kjennelse ble avsagt. Ankeutvalget legger til grunn at tilsvaret uansett ble oversendt så sent at forsvareren ikke fikk noen reell mulighet til å gi merknader før kjennelsen var avsagt. Det foreligger da en saksbehandlingsfeil ved at retten til kontradiksjon ikke er ivaretatt. Det følger av rettspraksis at det skal lite til før en slik feil leder til opphevelse, jf. HR-2019-1453-U avsnitt 9 med henvisning.
(11)Ankeutvalget er kommet til at det i dette tilfellet ikke er grunn til opphevelse, fordi tilsvaret ikke inneholder noe av betydning for utfallet av saken for lagmannsretten. I tilsvaret er det kort påpekt at påtalemyndigheten slutter seg til tingrettens vurderinger og ikke har merknader til innsigelsene i siktedes anke. Utover dette gis en kortfattet og nøytral orientering om status i etterforskningen og fremdriften i saken. Det er i den forbindelse nevnt at to nye dokumenter er tilkommet i saken, men det er ingen holdepunkter for at disse er egnet til å påvirke mistankegrunnlaget mot siktede. Dokumentene er ikke omtalt i lagmannsrettens kjennelse.
(12)Ankeutvalget mener på denne bakgrunn at det kan utelukkes at manglende kontradiksjon har virket inn på innholdet i lagmannsrettens kjennelse, jf. straffeprosessloven § 385 tredje ledd første punktum, jf. § 343 første ledd.
(13)Ankeutvalget finner det videre klart at lagmannsretten har gitt en tilstrekkelig begrunnelse for at fengslingsvilkåret om unndragelsesfare er oppfylt, jf. straffeprosessloven § 171 første ledd nr. 1.
(14)Etter dette forkastes anken.
(15)Kjennelsen er enstemmig.