(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens fellende dom i sak om voldtekt, etter frifinnelse i tingretten.
(2)A ble 29. november 2024 tiltalt for overtredelse av dagjeldende straffeloven § 292, jf. § 291, voldtekt til samleie. Grunnlaget for tiltalen var slik: «a) Tirsdag 17. oktober 2017 på felles bopel i X førte han en eller flere fingre inn i skjeden på sin samboer B. Dette gjorde han til tross for at hun først sov og deretter, etter at hun våknet og sa nei og at hun ikke hadde lyst, forsøkte vri seg unna/ta vekk hånden hans, sa det gjorde vondt og gråt, holdt han henne fast og førte penis inn i skjeden og i endetarmsåpningen hennes. b) Ved en anledning i løpet av tidlig vår 2018 på felles bopel i X satte han seg overskrevs på sin samboer B, holdt henne fast og førte penisen sin inn i hennes skjede og gjennomførte et vaginalt samleie med henne til tross for at hun først sov og deretter, etter at hun våknet sa at det gjorde vondt, ba han om å "gå av", sa at hun ikke ville og forsøkte vri seg unna. c) Ved flere anledninger i løpet av perioden fra oktober 2019 til september 2022 på felles bopel i X hadde han samleie med sin samboer B til tross for at hun sa hun ikke ville. Han dro beina hennes fra hverandre og førte penis inn i skjeden hennes, til tross for at hun ved enkelte anledninger forsøkte dytte ham bort. Ved andre anledninger turte hun ikke motsette seg den seksuelle omgangen eller lot det skje, fordi hun var redd for konsekvensene eller for at barn(a) skulle våkne dersom hun kjempet i mot.»
(3)Midtre Hålogaland tingrett avsa 28. mars 2025 dom med slik slutning: «1. A, født 00.00.1994, frifinnes for straffekravet. 2. A, født 00.00.1994, frifinnes for det sivile kravet om oppreisningserstatning.»
(4)Påtalemyndighetens anke over tingrettens dom ble henvist til ankebehandling. Hålogaland lagmannsrett avsa 1. oktober 2025 dom med slik slutning: «1. A, født 00.00.1994, dømmes for overtredelse av straffeloven § 292, jf. § 291 til fengsel i 5 – fem – år og 6 – seks – måneder. 2. A, født 00.00.1994, dømmes til å betale oppreisningserstatning til B med 300 000 – trehundretusen – kroner innen to uker fra dommens forkynnelse.»
(5)A har anket til Høyesterett. Anken gjelder lovanvendelsen og saksbehandlingen. Det gjøres blant annet gjeldende at lagmannsretten har unnlatt å vurdere flere sentrale momenter som tingretten vektla i sin frifinnende dom, herunder inkonsistens ved fornærmedes forklaring og andre bevis. Det er også anført at lagmannsrettens tilnærming til bevisvurderingen er mangelfull.
(6)Påtalemyndigheten har anført at lagmannsrettens dom med ankeforhandling bør oppheves av ankeutvalget. Det er vist til at det samlet sett foreligger så vidt mange svakheter ved lagmannsrettens domsgrunner at den vanskelig kan sies å ha gitt en tilstrekkelig begrunnelse for hvorfor resultatet ble et annet enn i tingretten. Det er også vist til at lagmannsrettens tilnærming til vurderingen av fornærmedes forklaring ikke er i samsvar med anvisningene i HR-2025-458-A.
(7)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at det kan avgjøre en anke over lagmannsrettens dom uten ankeforhandling hvis utvalget enstemmig finner det klart at dommen helt eller delvis bør oppheves, jf. straffeprosessloven § 323 tredje ledd bokstav a.
(8)A har gjort gjeldende at det foreligger feil ved lagmannsrettens domsgrunner som må lede til opphevelse.
(9)Påtalemyndigheten har langt på vei sluttet seg til domfeltes anførsler.
(10)Etter straffeprosessloven § 40 fjerde ledd skal domsgrunnene «angi hovedpunktene i rettens bevisvurdering». Retten må redegjøre for hvorfor et bestemt bevisresultat legges til grunn. Det stilles særlig krav til at det gis en begrunnelse for bevisresultatet på de springende – dvs. sentrale – punkter ved bevisvurderingen, jf. HR-2025-2472-A avsnitt 21, med sitat fra HR-2025-458-A avsnitt 42.
(11)I saker der den tiltalte er frifunnet i tingretten og senere domfelt i lagmannsretten, må lagmannsretten begrunne hvorfor den har konkludert annerledes enn tingretten. Begrunnelsen kan fremgå eksplisitt, eller ligge implisitt i det lagmannsretten skriver for øvrig, jf. HR-2025-359-U avsnitt 10. Mangler ved begrunnelsen skal føre til opphevelse av dommen hvis sentrale punkter i bevisvurderingen, etter en samlet lesning av dommen, blir stående uforklart, jf. HR-2024-2304-U avsnitt 12. I saker der fornærmedes forklaring står sentralt, må det fremgå av domsgrunnene at retten på en betryggende måte har etterprøvd fornærmedes forklaring på springende punkter i saken, se HR-2025-1237-A avsnitt 35 og HR-2025-2472-A avsnitt 25.
(12)I saken her er det springende punktet under alle de tre tiltalepostene om den seksuelle omgangen har vært frivillig, eller om A har skaffet seg den seksuelle omgangen ved vold eller truende adferd.
(13)I tingretten ble A frifunnet. Tingrettens domspremisser gir en grundig og separat begrunnelse for frifinnelsen under hver enkelt tiltalepost.
(14)Vedrørende post a, som gjelder en voldtekt som skal ha blitt begått 17. oktober 2017, tar tingretten utgangspunkt i den forklaringen fornærmede ga i retten. Etter å ha etterprøvd denne forklaringen mot de øvrige bevisene i saken, oppsummerer tingretten sin bevisbedømmelse slik: «Fornærmede har forklart seg om et seksuelt overgrep natten etter hennes bursdag i 2017 til flere personer, og det fremkommer av både legejournal og journal til psykisk sykepleier. I tillegg har hun forklart seg i politiavhør og i retten. Fornærmede har imidlertid gitt ulike forklaringer, ved at hun først har forklart at hun sov da den seksuelle omgangen fant sted og deretter at tiltalte har voldtatt henne ved å ha tiltvunget seg seksuell omgang i form av samleie ved å holde henne fast og ta kvelertak. Fornærmede har således ikke gitt en sammenfallende forklaring til de ulike hun har fortalt dette til. Dette svekker troverdigheten av fornærmedes forklaring. Retten vil bemerke at i denne saken har fornærmede først fortalt til sin mor like etter hendelsen at hun sov da tiltalte hadde samleie med henne. Fornærmede og hennes mor hadde deretter en samtale med tiltalte der fornærmedes mor sa at det ikke er greit å ha samleie med noen som sover. Tiltalte har vært innkalt til politiavhør og har i politiavhør erkjent straffeskyld for å ha hatt samleie med fornærmede mens hun sov den 17.10.2017. Tiltalte har forklart at han fikk panikk under politiavhøret og derfor erkjente å ha hatt seksuell omgang med fornærmede mens hun sov. I retten forklarer imidlertid fornærmede at hun var våken hele tiden og gir en detaljert forklaring om det som skal ha skjedd. I retten forklarer også tiltalte at fornærmede var våken under den seksuelle omgangen. Det foreligger da en erkjennelse fra tiltalte i politiavhør om å ha hatt samleie med fornærmede mens hun sov, men både fornærmede og tiltalte forklarer nå at fornærmede var våken. Både fornærmede og tiltalte har således endret forklaring i løpet av tiden etter den 17.10.2017. Det ble først påstått av fornærmede at tiltalte hadde utført en sovevoldtekt mot fornærmede. I ettertid har fornærmede endret forklaring og mener nå at hun var våken og at tiltalte gjennomført en voldtekt denne natten ved bruk av vold. Dette innebærer at både fornærmedes og tiltaltes har endret forklaring etter at tiltalte var i politiavhør. Retten finner ikke fornærmedes forklaring troverdig. Da begge har skiftet forklaring i tiden mellom 17. 10.2017 og hovedforhandlingen fremstår det usikkert for retten hva som har hendt denne natten.»
(15)Tilsvarende fant tingretten heller ikke å kunne legge avgjørende vekt på fornærmedes forklaring under post b, som omhandler en voldtekt som skal ha skjedd tidlig våren 2018. Under bevisvurderingen fremhever tingretten følgende: «Like etter hendelsen som skal ha funnet sted tidlig i 2018 forteller fornærmede om et nytt overgrep til psykiatrisk sykepleier og sin lege. Den 28.02.2018 forteller fornærmede sin lege at hun har smerter i endetarmen når hun skal på do etter anal voldtekt. Fornærmede vil ikke undersøkes av legen og vil heller ikke dra på overgrepsmottak. I retten og til politiet har fornærmede forklart at tiltalte gjennomførte vaginalt samleie med henne. Fornærmede har forklart at dette skjedde i deres felles hjem, mens fornærmedes mor mener det skjedde da de var på en felles reise i Oslo. Det var fornærmedes mor som kontaktet politiet. Deler av fornærmedes forklaring, fra hun begynte å fortelle om den hendelsen som skal ha funnet sted like etter hendelsen, og frem til forklaringen i retten, er ikke sammenfallende om dette påståtte overgrepet.»
(16)Tiltalens post c gjelder gjentatte voldtekter i perioden fra oktober 2019 til september 2022. Tingretten begrunnet frifinnelsen for denne tiltaleposten langs de samme linjer som for post a og b. Etter å ha redegjort for forklaringen fra fornærmede om at tiltalte «jevnlig tiltvang seg seksuell omgang mot hennes vilje», holdes den opp mot de øvrige bevisene i saken. Tingretten gjennomgår det som fremkommer i legejournaler etter fornærmedes kontakt med helsevesenet i ulike sammenhenger. Videre drøftes betydningen av opplysninger fra tiltaltes forklaring om at fornærmedes mor har vært involvert i anmeldelsen og saken. Bevisbedømmelsen oppsummeres slik: «Retten vil bemerke at det i denne saken er motstridende forklaringer fra tiltalte og fornærmede. Fornærmedes forklaring er ikke sammenfallende, den er lite detaljert og etterfølgende opptreden underbygger ikke det fornærmede forklarer skal ha skjedd. Det fremkommer av fornærmedes journaler at fornærmede har hatt tett kontakt med både lege og sin mangeårige behandler psykiatrisk sykepleier Rognlid i denne perioden uten at det står noe i journaler om gjentatte voldtekter under samlivet i denne perioden. Det står imidlertid utfyllende beskrevet om andre helseplager, både fysiske og psykiske. Retten kan ikke utelukke tiltaltes forklaring som et realistisk alternativ.»
(17)Lagmannsretten gir innledningsvis en generell karakteristikk av fornærmedes forklaring, der det blant annet trekkes frem at hun «fremstod som sterkt berørt da hun forklarte seg om overgrepene for lagmannsretten». Ankeutvalget finner grunn til å vise til HR-2025-458-A avsnitt 36 der Høyesterett trekker frem at «vitnepsykologisk forskning viser at ytre faktorer ved en person, slik som fremtoning, kroppsspråk og måte å snakke på, gir et usikkert grunnlag for å bedømme om en forklaring er sannferdig», og at det derfor er «grunn til å vise forsiktighet med å trekke inn slike faktorer i troverdighetsvurderingen». Lagmannsretten har ikke gitt noen nærmere begrunnelsen for vektleggingen av fornærmedes fremtoning under vitneforklaringen.
(18)Lagmannsretten gjør deretter en samlet bevisvurdering under tiltalen post a og b, som gjelder de to overgrepene som skal ha skjedd med noen måneders mellomrom i 2017 og 2018. Etter å ha redegjort for hovedinnholdet i tiltaltes og fornærmedes forklaringer, gjør lagmannsrettens rede for sitt syn på bevisresultatet. Lagmannsretten finner det bevist at tiltalte har forholdt seg som beskrevet i tiltalen «i samsvar med det fornærmede har forklart». I de påfølgende domsgrunnene gjør lagmannsretten nærmere rede for sin bevisvurdering og hva denne nærmere bygger på.
(19)Ankeutvalget savner her en nærmere drøftelse av det som fremstår som det helt avgjørende punktet i tingrettens bevisvurdering, nemlig at fornærmede har endret sin forklaring på viktige punkter, og herunder har forklart seg ulikt om hvordan overgrepet i post a skal ha skjedd, og om hun var våken eller sov. Lagmannsretten er inne på at det hefter usikkerhet rundt «tidspunktet for den første hendelsen», og trekker i denne sammenheng inn at fornærmede også forklarte for lagmannsretten at hun flere ganger mistenkte at tiltalte hadde hatt sex med henne mens hun sov. I forlengelsen av dette heter det: «Lagmannsretten har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke svekker fornærmedes troverdighet at det hefter noe uklarheter rundt når de ulike hendelsene fant sted. Etter lagmannsrettens vurdering fremstår fornærmedes forklaring om det hun har blitt utsatt for som troverdig, og hennes forklaring styrkes i betydelig grad av at hun gjentatte ganger i løpet av flere år under samlivet med tiltalte fortalte om overgrep som samsvarer med det hun har fortalt til politiet, tingretten og lagmannsretten i ettertid.»
(20)Domsgrunnene viser ikke at forklaringen er holdt opp mot fornærmedes tidligere forklaringer på de punkter der tingretten bygger på at det er sentrale forskjeller. Når tingrettens dom bygger på inkonsistensen i fornærmedes forklaringer som et avgjørende punkt under bevisvurderingen, blir det – uten en nærmere begrunnelse fra lagmannsretten – stående uforklart hvorfor den har konkludert annerledes enn tingretten med hensyn til om forklaringen fra fornærmede kan legges til grunn som troverdig og pålitelig.
(21)Ankeutvalget føyer til at lagmannsretten også har vist til at forklaringen styrkes ved at fornærmede «har fastholdt forklaringen om hva som har skjedd også i møte med behandler i perioden etter samlivsbruddet, og at hun har fått diagnosen PTSD basert på opplevelsene under samlivet». Vedrørende PTSD-diagnosen trakk imidlertid tingretten frem at fornærmede i retten benektet opplysninger i journalen fra traume- og PTSD-screening om at tiltalte mange ganger hadde slått henne, og videre at journalen også viser andre betydelige psykiske vansker hos fornærmede. Lagmannsrettens domsgrunner viser ikke at disse innvendingene er vurdert.
(22)Samlet sett finner ankeutvalget at lagmannsrettens domsgrunner ikke er tilstrekkelige. Domsgrunnene viser ikke at lagmannsretten på en betryggende måte har etterprøvd fornærmedes forklaring på springende punkter i saken som ligger til grunn for tingrettens frifinnende dom. Domfellelsen for tiltalens post a og b må derfor oppheves, jf. straffeprosessloven § 343 første ledd.
(23)Når det kommer til vurderingen av tiltalens post c, har lagmannsretten begrunnet nærmere hva den utleder av at fornærmede ikke fortalte om overgrepene før etter samlivsbruddet. Lagmannsretten har også vurdert betydningen av at fornærmede ikke har gitt detaljerte forklaringer om hendelsene.
(24)Samlet sett mener ankeutvalget likevel at domsgrunnene fremstår spinkle i lys av at tiltalen gjelder gjentatte voldtekter over en periode på nærmere 3 år. Fornærmedes forklaring er heller ikke for denne tiltaleposten etterprøvd på de punktene tingretten har bemerket at forklaringen ikke er i samsvar med øvrige bevis i saken. Det fremgår videre av domsgrunnene at lagmannsretten har lagt vekt på at fornærmedes troverdighet styrkes av at «det er tale om overgrep av samme type som tiltalte har begått mot henne tidligere», og lagmannsretten viser her til sin bevisvurdering under post a og b. I lys av dette finner ankeutvalget at også domfellelsen for post c må oppheves.
(25)Ankeutvalget finner det etter dette enstemmig klart at lagmannsrettens dom må oppheves, jf. straffeprosessloven § 343 første ledd. I samsvar med hovedregelen i straffeprosessloven § 347 første ledd oppheves også ankeforhandlingen. Opphevelsen får virkning for det sivile kravet.
(26)Dommen er enstemmig.