Dommarar: Bergh, Høgetveit Berg og Steinsvik
(1)Saka gjeld anke over lagmannsrettens orskurd om vidare varetektsfengsling.
(2)A, fødd 00.00.2003, vart gripen av politiet 19. september 2025, sikta for eitt brot på straffelova § 272, jf. § 271 om grov kroppskrenking, tre brot på straffelova § 271 om kroppskrenking, eitt brot på straffelova § 263 om trugsmål, samt ei rekkje mindre brot på narkotikalovgivinga. Han er ved tiltalevedtak 3. juli 2025 òg tiltalt for brot på straffelova § 273 om kroppsskade.
(3)A vart ved Oslo tingretts orskurd 19. september 2025 frigjeven mot meldeplikt. Etter anke frå påtalemakta vart A varetektsfengsla i fire veker ved Borgarting lagmannsretts orskurd 23. september 2025. Fengslinga er seinare forlenga fleire gonger, sist ved Oslo tingretts orskurd 12. desember 2025, der A vart fengsla fram til 9. januar 2026. Fengslingsgrunnlaget var gjentakingsfare.
(4)A anka avgjerda til Borgarting lagmannsrett, som i orskurd 16. desember 2025 avgjorde at fengslinga skal gjennomførast ved påbod om døgnopphald på området til X ved Y, med elektronisk kontroll, jf. straffeprosesslova § 184 b. Lagmannsretten kom til at opphald på institusjon med elektronisk kontroll var tilstrekkeleg for å bøte på gjentakingsfaren.
(5)Påtalemakta har anka til Høgsterett. Anken gjeld sakshandsaminga. Det blir gjort gjeldande at det ved plassering i institusjon med elektronisk kontroll etter straffeprosesslova § 184 b andre ledd krevst samtykke frå dei andre bebuarane på institusjonen. Lagmannsretten har ikkje drøfta dette kravet, og orskurden må da opphevast.
(6)A gjer gjeldande at kravet om samtykke frå dei andre bebuarane berre gjeld når bebuarane deler rom/opphaldsrom med sikta, eller der dei blir påverka av kontrollar som skjer på opphaldsstaden deira. Det er ikkje tilfelle i saka her, og det er difor ingen sakshandsamingsfeil at lagmannsretten ikkje har drøfta dette.
(7)Høgsteretts ankeutval viser til at anken gjeld lagmannsrettens sakshandsaming, som utvalet kan prøve, jf. straffeprosesslova § 388.
(8)Ein må forstå lagmannsretten slik at han har vedteke ein kombinasjon av plassering i institusjon etter straffeprosesslova § 188 andre ledd, og opphald på ein bestemt stad med elektronisk kontroll etter straffeprosesslova § 184 b.
(9)Opphaldspåbod etter straffeprosesslova § 184 b er ei form for fengsling, og er difor noko anna enn å nytte plassering i institusjon eller kommunal bueining i staden for fengsling – varetektssurrogat – etter § 188 andre ledd.
(10)Etter § 184 b fyrste ledd fyrste punktum kan retten vedta at varetektsfengsling etter § 184 skal gjennomførast som opphald på ein bestemt stad med elektronisk kontroll, dersom dette er eigna. Høvet til å vedta slikt opphaldspåbod i institusjon eller kommunal bueining, som føresett i § 184 b andre ledd fjerde punktum, tek sikte på tilfelle der den sikta på tidspunktet for siktinga alt bur på ein slik stad, sjå Prop. 139 L (2022–2023) avsnitt 30.2.7.4 på side 273. Ankeutvalet viser til at departementet på side 274 legg til grunn at gjennomføring av varetekt som opphaldspåbod med elektronisk kontroll på institusjon sjeldan vil vera aktuelt.
(11)Slikt opphaldspåbod krev samtykke både frå den sikta og frå husstandsmedlemer. Straffeprosesslova § 184 b andre ledd har slik ordlyd: «Oppholdspåbud etter første ledd kan bare ilegges dersom siktede og myndige husstandsmedlemmer samtykker. Er siktede under 18 år, må også siktedes verger samtykke. Mindreårige husstandsmedlemmer skal få anledning til å uttale seg etter alder og modenhet, og den mindreåriges verger må samtykke. Dersom oppholdsstedet er en institusjon eller en kommunal boenhet, må institusjonen eller kommunen samtykke.»
(12)Departementet presiserte følgjande om § 184 b andre ledd fjerde punktum i Prop. 139 L (2022–2023) avsnitt 32.3 side 312: «Kravet til samtykke fra myndige ‘hustandsmedlemmer’ gjelder uavhengig av om siktede skal oppholde seg i eget hjem eller for eksempel i institusjon. Dersom siktedes oppholdssted skal være på institusjon eller i kommunal boenhet, omfatter ‘husstandsmedlem’ alle som vil måtte omgås siktede på lik linje med husstandsmedlemmer i en bolig, samt de som vil bli berørt av de kontrollene som vil måtte gjennomføres, for eksempel ved at felles oppholdsrom kontrolleres.»
(13)Sjølv om ordlyden i straffeprosesslova § 184 b andre ledd ikkje er heilt klar på kven som må samtykke ved opphaldspåbod i institusjon, må det ut frå lovførearbeida vera klart at samtykkekrava i § 184 b andre ledd fyrste til tredje punktum i utgangspunktet kjem i bruk i saka her.
(14)Forsvararen argumenterer i anketilsvaret med at dei konkrete buforholda på institusjonen i saka her er slik at plasseringa ikkje krev samtykke frå medbuarane. Ankeutvalet går ikkje inn på dette. Lagmannsretten har ikkje drøfta samtykkekrava, og det er difor ikkje mogleg å prøve om rettsbruken er rett.
(15)Etter dette meiner ankeutvalet samrøystes at lagmannsrettens orskurd må opphevast.