(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens domfellelse for mishandling i nære relasjoner.
(2)Ved tiltalebeslutning utferdiget av politimesteren i Sør-Vest politidistrikt 18. februar 2024, ble A, født 00.00.1985, tiltalt for overtredelse av straffeloven § 282 og § 351 første ledd. Grunnlaget for tiltalen for overtredelse av straffeloven § 282 er angitt slik: «I tidsrommet 2014 til 5. september 2022, i --------- 00 i X og/eller andre steder, mishandlet han sin samboer, B, ved å utsette henne for alvorlig og gjentatte tilfeller av fysisk og psykisk vold, trusler og andre krenkelser. Da de var samboere i perioden 2014–2019 omfattet mishandlingen blant annet at han: - oppførte seg truende og raserte deres felles leilighet ved å knuse og kaste interiør. Han kastet en vase mot henne som traff ruta i inngangsdøra slik at den knuste. - på ferie i Spania slo han henne med flat hånd i ansiktet. - kastet en tom ølboks på henne mens hun hadde deres yngste sønn på armen. - tok tak i håret hennes og holdt henne fast mens han spyttet henne i ansiktet. - kastet en kaffekopp etter henne. - slo henne med flat hånd i ansiktet på utestedet MM i X. - sparket henne i låret, tok tak i halsen hennes og slengte henne ned i sengen. - kontrollerte henne ved at hun måtte sende bilde av hvor hun var og hvem hun var sammen med når hun var ute av huset alene. - gjentatte ganger slo i vegger, dører og møbler. Etter at samboerskapet opphørte i 2019 omfattet mishandlingen blant annet at han: - oppsøkte hennes bolig og knuste soveromsvinduet hvor hun og deres to felles barn lå og sov og ropte at han skulle drepe henne og at hun var en jævla hore. - gjentatte ganger oppsøkte boligen hennes ved å kikke inn/stå utenfor soveromsvinduet for å kontrollere hvor hun var og hva hun gjorde. - tok seg inn i huset hennes via en ulåst dør og gikk inn på soverommet hennes mens hun sov. - Uttalte over telefon at han skulle drepe henne.»
(3)Grunnlaget for tiltalen for overtredelse av straffeloven § 351 første ledd var at han 5. september 2022 knuste to vinduer i boligen til fornærmede.
(4)Det ble senere tatt ut tilleggstiltale for overtredelse av straffeloven § 266 (hensynsløs atferd), hvor de fornærmede var tiltaltes to sønner som var hjemme med sin mor under hendelsen 5. september 2022.
(5)Haugaland og Sunnhordland tingrett avsa 2. februar 2025 dom med slik domsslutning: «1. A, født 00.00.1985, dømmes for 2-to- overtredelser av: Straffeloven § 266 1-en- overtredelse av: Straffeloven § 263 1-en- overtredelse av: Straffeloven § 351 første ledd til fengsel i 24 – tjuefire – dager, jf. straffeloven § 79 bokstav a. Fullbyrding av straffen utsettes med en prøvetid på to år jf. straffeloven § 34. Ved evt. soning kommer utholdt varetekt til fradrag med 2 dager, jf. straffeloven § 83. 2. A dømmes til å betale 10 403-titusenfirehundreogtre- kroner for påført økonomisk tap til B. Beløpet forfaller til betaling 14 dager etter forkynnelse av dommen. 3. A dømmes til å betale 10 000-titusen- kroner i oppreisningserstatning til B. Beløpet forfaller til betaling 14 dager etter forkynnelse av dommen. 4. A dømmes til å betale 15 000-femtentusen- kroner i oppreisningserstatning til C. Beløpet forfaller til betaling 14 dager etter forkynnelse av dommen. 5. A dømmes til å betale 15 000-femtentusen- kroner i oppreisnings- erstatning til D. 6. Saksomkostninger idømmes ikke.»
(6)Påtalemyndigheten anket dommen til lagmannsretten for bevisvurderingen under skyldspørsmålet knyttet til tiltalen for overtredelse av straffeloven § 282. Domfellelsen for overtredelse av straffeloven § 266 overfor de to barna, samt oppreisningen til disse, ble ikke anket og er endelig avgjort ved tingrettens dom.
(7)Gulating lagmannsrett avsa 8. oktober 2025 dom med slik domsslutning: «1. A, fødd 00.00.2985, blir dømd for brot på straffelova § 282 og dei forholda som blei rettskraftig avgjort ved Haugaland og Sunnhordland tingretts dom av 02.02.2025 til fengsel i 1 – eitt – år, jf. strl. § 79a. Det skal gjerast frådrag i uthalde varetekt med 2 – to – dagar, jf. straffelova § 83. 2. A blir dømd til å betale 150 000 – etthundreogfemtitusen – kroner i oppreisingserstatning til B. Summen forfell til betaling 14 – fjorten – dagar etter forkynning av dommen.»
(8)A har anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen, lovanvendelsen, straffutmålingen og det sivile kravet. Det er anført at lagmannsrettens domsgrunner er så mangelfulle at dommen og ankeforhandlingen må oppheves. Det er subsidiært anført at straffen er satt for høyt.
(9)Påtalemyndigheten har inngitt merknader til anken. Det anføres at lagmannsrettens domsgrunner er grundige og tilstrekkelige. Påtalemyndigheten er enig i lagmannsrettens begrunnelse og straffutmålingen. Påtalemyndigheten mener anken bør nektes fremmet.
(10)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at etter straffeprosessloven § 323 første ledd tredje punktum kan anke som gjelder forhold siktede er frifunnet for av tingretten, men domfelt for i lagmannsretten, bare nektes fremmet dersom Høyesteretts ankeutvalg enstemmig finner det klart at anken ikke vil føre frem. En eventuell ankenektelse må i tilfelle begrunnes, jf. straffeprosessloven § 323 andre ledd andre punktum.
(11)Tiltalen post I gjelder overtredelse av straffeloven § 282 om mishandling i nære relasjoner. I tingretten ble tiltalte under dette punktet dømt for overtredelse av straffeloven § 266 om hensynsløs atferd og § 263 om trusler. Grunnlaget for domfellelsen var hendelsen 5. september 2022, da tiltalte oppsøkte fornærmedes bolig, knuste to vinduer og blant annet ropte at han skulle drepe henne. Tingretten fant at også de andre hendelsene i tiltalen fra perioden 2014–2019 var bevist, men flertallet mente dette ikke utgjorde «mishandling», slik straffeloven § 282 krever. Flertallet vurderte disse hendelsene under alternative straffebud, men fant at forholdene var foreldet.
(12)Lagmannsretten fant i hovedsak de samme faktiske hendelsene bevist som tingretten. Etter lagmannsrettens oppfatning utgjorde dette samlet mishandling slik dette uttrykket er brukt i straffeloven § 282. Tiltalte ble derfor dømt etter tiltalen post I for overtredelse av straffeloven § 282 i lagmannsretten.
(13)Høyesteretts ankeutvalg behandlet i HR-2017-1015-U en sak hvor det var tatt ut tiltale for overtredelse av straffeloven 1902 § 219 første ledd om mishandling i nære relasjoner. Tingretten hadde isteden domfelt for overtredelse av straffeloven 1902 § 227 (trusler), § 342 første ledd bokstav b (brudd på besøksforbud) og § 390 a (hensynsløs atferd). Lagmannsretten domfelte tiltalte for grov mishandling i nære relasjoner, jf. straffeloven 1902 § 219 annet ledd. Om ankerett i et slikt tilfelle uttalte ankeutvalget i avsnitt 17: «Det avgjørende for retten til overprøving etter en slik oppsubsumering, er om domfelte i lagmannsretten er dømt for et annet straffbart forhold enn i tingretten, jf. Rt-2013-321 avsnitt 11 med videre henvisninger. Ved avgjørelsen av hva som er samme straffbare forhold, tas utgangspunkt i straffeprosessloven § 38, jf. Rt-2013-321 avsnitt 12 og 13. I vurderingen står forskjeller i gjerningsbeskrivelse og beskyttede interesser, strafferamme og straffenivå sentralt, jf. blant annet Rt-2011-172 avsnitt 20, Rt-2012-1857 avsnitt 22 og Rt-2013-521 avsnitt 20»
(14)Ved den konkrete vurderingen av om det var tale om «samme forhold», eller om tiltalte hadde ankerett til Høyesterett, fant ankeutvalget at ulikhetene i de vernede interessene og voldselementet tilsa at tiltalte i lagmannsretten var domfelt for et annet straffbart forhold enn i tingretten. Tiltalte hadde derfor ankerett.
(15)Tilsvarende gjelder her, hvor domfellelsen i tingretten er knyttet til en begrenset del av det faktiske grunnlaget for tiltalen, og straffebestemmelser som verner ulike interesser fra straffeloven § 282. Tiltalte har dermed ankerett, og anken kan bare nektes fremmet om det er klart at den ikke kan føre frem.
(16)Tiltalte har i anken til Høyesterett særlig anført at lagmannsrettens domsgrunner er mangelfulle, og at det må lede til opphevelse.
(17)Hvilke krav som gjelder for begrunnelsen for domfellelse, fremgår av straffeprosessloven § 40, som i HR-2025-2257-U avsnitt 18 er utdypet slik: «Kravene til domsgrunner fremgår av straffeprosessloven § 40, hvor fjerde ledd bestemmer at domsgrunnene skal «angi hovedpunktene i rettens bevisvurdering». Når tiltalte domfelles, skal domsgrunnene for skyldspørsmålet «bestemt og uttømmende angi det saksforholdet retten har funnet bevist», jf. første ledd. Dette innebærer at retten skal redegjøre for de sentrale punktene i bevisvurderingen og kort angi hva som har vært avgjørende, jf. HR-2025-1776-U med videre henvisning til Rt-2011-172 avsnitt 29, hvor det heter at for at en mangelfull begrunnelse av bevisvurderingen skal føre til opphevelse, «må sentrale punkter i denne bli stående uforklart».
(18)I saken her har lagmannsretten redegjort for bevisvurderingen under hvert av strekpunktene i tiltalen. Det er vist til både tiltaltes og fornærmedes forklaringer, samt andre bevis som retten bygger sin vurdering på. Det fremgår at fornærmedes forklaring står sentralt, og at tiltalte på flere punkter ikke bestrider denne. Det er ikke vesentlige forskjeller mellom tingrettens og lagmannsrettens vurderinger av de faktiske forholdene, og det er heller ingen sentrale punkter i lagmannsrettens bevisvurdering som står uforklart.
(19)Det er i anken til Høyesterett særlig anført at lagmannsrettens begrunnelse for at det forelå et mishandlingsregime, er mangelfull. Det er blant annet anført at lagmannsretten ikke har vurdert fornærmedes bidrag i relasjonen, herunder hennes «kognitive og psykologiske overtak» på tiltalte.
(20)Ankeutvalget er ikke enig i dette. Tvert imot har lagmannsretten etter ankeutvalgets oppfatning gitt en grundig redegjørelse for sin vurdering under vilkåret «mishandler», som etter rettspraksis forutsetter at tiltalte har etablert et regime av frykt og utrygghet.
(21)Begrunnelsen er ikke mangelfull. Det er ingen sentrale punkter som står uforklart, og lagmannsrettens dom etterlater heller ikke tvil om at det er lagt til grunn korrekt lovforståelse.
(22)Det er klart at anken på dette punkt ikke kan føre frem, og at anken kan nektes fremmet, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd tredje punktum.
(23)Det er anført at straffen er for streng. Det er etter ankeutvalgets syn ikke noe «åpenbart misforhold» mellom de straffbare handlingene og straffen, jf. straffeprosessloven § 344. Anken over straffutmålingen kan klart ikke føre frem.
(24)Anken reiser for øvrig ikke spørsmål av betydning utenfor den foreliggende sak, og det er ikke andre grunner som tilsier at anken bør fremmes.
(25)Beslutningen er enstemmig.