(1)Saken gjelder anke over domfellelse for blant annet medvirkning til grov narkotikaovertredelse.
(2)A ble 4. oktober 2023, sammen med B og C, tiltalt for flere forhold. Ankesaken for Høyesterett gjelder bare A. A ble tiltalt for to tilfeller av medvirkning til grov narkotikaovertredelse etter straffeloven § 232 første ledd, jf. § 15 eller forsøk på slik overtredelse, jf. § 16 (post I a og post II), i tillegg til tre simple narkotikaovertredelser, jf. straffeloven § 231 første ledd (post IV a, b og d).
(3)Etter endring fra møtende aktor under hovedforhandlingen for tingretten lød grunnlaget for tiltalen post I a slik: «I perioden forut for onsdag 9. februar 2022 i ---vei 00 i Oslo tilvirket de i fellesskap narkotika ved at de dyrket og drev frem minst 101 cannabisplanter, som i tørket tilstand utgjorde minst 5684 gram THC-holdig plantemateriale.»
(4)For post II lød grunnlaget slik: «Til tid og på sted som beskrevet under post I, grunnlag a, etter å ha installert elektrisk utstyr som var egnet for formålet, forsøkte de å dyrke og drive frem 444 cannabisplanter som til sammen ville ha gitt et utbytte på minst 18,02 kilo THC-holdig plantemateriale, eller medvirket til dette. De lyktes ikke i sitt forehavende idet de ble pågrepet og videre produksjon stanset av politiet.»
(5)A erkjente straffeskyld for tingretten for post IV.
(6)Oslo tingrett avsa 3. mai 2024 dom hvor A ble domfelt etter tiltalen post IV a, b og d, og frifunnet for post I a og II. Han ble idømt samfunnsstraff i 75 timer med gjennomføringstid på 5 måneder.
(7)Både påtalemyndigheten og medtiltalte C anket over tingrettens dom, og ankene over bevisvurderingen under skyldspørsmålet ble henvist. Ankesaken mot medtiltalte B ble utsatt, og var dermed ikke del av ankeforhandlingen.
(8)Borgarting lagmannsrett avsa 27. juni 2025 dom med slik domsslutning for A: «I straffesak mot A A, fødd 00.00.1991, blir dømd for brot på straffelova § 232 første ledd jf. § 231 første ledd jf. § 15, straffelova § 232 første ledd jf. § 231 første ledd jf. § 15 jf. § 16, samanhalde med dei tilhøva der skuldspørsmålet blei endeleg avgjort i Oslo tingretts dom av 3. mai 2024, til ei straff av fengsel i 1 – eitt – år og 11 – elleve – månader. Til frådrag i straffa går 15 – femten – dagar for uthalde varetekt.»
(9)A ble domfelt etter tiltalen post I a og II, men for en mindre mengde enn det som følger av tiltalen for post II. Domfellelsen skjedde under dissens, der mindretallet bestod av én meddommer.
(10)A har anket til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen, lovanvendelsen og straffutmålingen.
(11)Under anken over saksbehandlingen anføres at lagmannsrettens begrunnelse er mangelfull og inkonsekvent. Det vises blant annet til at lagmannsretten ikke begrunner hvordan utsagn fra A i januar 2022 kan ha styrket gjennomføringsviljen til medsiktede C, som begynte virksomheten med cannabisplantasjen høsten 2021. Lagmannsretten har heller ikke kommentert en meldingslogg som ble lagt frem som nytt bevis for lagmannsretten. Lagmannsrettens vurdering og tolkning av enkeltutsagn, samt av anførselen om fremleie av lokalene, er mangelfull. Det foreligger en saksbehandlingsfeil ved at ankeforhandlingen ble gjennomført uten medsiktede B, som var et viktig vitne. A ble ikke sikret et effektivt forsvar, jf. Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 6. Saken ble heller ikke tilstrekkelig opplyst. Lagmannsretten har videre anvendt beviskravet feil.
(12)Under anken over lovanvendelsen anføres at det er feil lovtolkning når A dømmes for psykisk medvirkning. Han ble brått og uforvarende kastet inn i et kriminelt foretak, som var etablert uten hans kunnskap. Det forelå ikke positiv tilskyndelse.
(13)Under anken over straffutmålingen anføres at lagmannsretten skulle vurdert straffeloven § 80 bokstav c nr. 2, ettersom As rolle var beskjeden og underordnet i forhold til C. Det foreligger ikke holdepunkter for fysisk medvirkning. Straffen er uansett uforholdsmessig streng, og vil få store konsekvenser for A.
(14)Påtalemyndigheten har inngitt merknader, hvor det i korte trekk anføres at det ikke foreligger feil ved lagmannsrettens saksbehandling, herunder ved lagmannsrettens begrunnelse og at ankeforhandlingen ble avholdt uten tiltalte B, og heller ikke ved lovanvendelsen eller straffutmålingen. Det er klart at straffeloven § 80 bokstav c nr. 2 ikke kommer til anvendelse, og det foreligger heller ikke inaktivitet på påtalemyndighetens side. Det er klart at anken ikke kan føre frem. Anken påstås ikke tillatt fremmet.
(15)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at A ble frifunnet for post I a og II i tingretten, og domfelt i lagmannsretten. Han har derfor ankerett til Høyesterett. Dette innebærer at hans anke bare kan nektes fremmet dersom Høyesteretts ankeutvalg finner det klart at anken ikke vil føre frem, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd tredje punktum. Beslutning om ankenektelse skal begrunnes, jf. § 323 andre ledd andre punktum.
(16)Ankeutvalget er kommet til at anken klart ikke kan føre frem.
(17)Anken over saksbehandlingen gjelder blant annet begrunnelsen. Det er i den forbindelse gjort gjeldende at dommen på flere punkter er mangelfullt begrunnet. Slik ankeutvalget ser det, gjelder flere av disse anførslene i realiteten lagmannsrettens bevisbedømmelse under skyldspørsmålet, som Høyesterett ikke kan prøve, jf. straffeprosessloven § 306 andre ledd.
(18)Kravene til domsgrunner fremgår av straffeprosessloven § 40, hvor fjerde ledd bestemmer at domsgrunnene skal «angi hovedpunktene i rettens bevisvurdering». Når tiltalte domfelles, skal domsgrunnene for skyldspørsmålet «bestemt og uttømmende angi det saksforholdet retten har funnet bevist», jf. første ledd. Dette innebærer at retten skal redegjøre for de sentrale punktene i bevisvurderingen og kort angi hva som har vært avgjørende, jf. HR-2025-1776-U med videre henvisning til Rt-2011-172 avsnitt 29, hvor det heter at for at en mangelfull begrunnelse av bevisvurderingen skal føre til opphevelse, «må sentrale punkter i denne bli stående uforklart».
(19)Etter ankeutvalgets syn har lagmannsretten gitt en tilstrekkelig begrunnelse for domfellelsen av A for medvirkning til de grove narkotikaovertredelsene. Lagmannsretten har funnet bevist at A medvirket både fysisk og psykisk til virksomheten fra midten av januar 2022. Det er altså ikke bare funnet bevist psykisk medvirkning, og det er dermed ikke et spørsmål om grensen for psykisk medvirkning. Lagmannsretten har særlig lagt vekt på seks videoopptak fra lokalene, hvorav fem var nye fra tingrettens behandling. Dermed er de springende punkter for vurderingen, der denne skiller seg fra tingrettens konklusjon, tilstrekkelig begrunnet.
(20)Lagmannsretten har etter en konkret vurdering lagt til grunn at bruken av ordet «bak» i lydopptakene refererer til den avstengte delen, og har vist til at A under sin forklaring også selv bekreftet at «bak» viste til denne delen. Ankeutvalget kan ikke se at lagmannsrettens begrunnelse her er mangelfull. Lagmannsretten har også grundig vurdert anførselen om at A trodde C fremleide den avstengte delen.
(21)Slik ankeutvalget ser det, innebar det ikke en saksbehandlingsfeil å gjennomføre ankeforhandlingen for A og C selv om saken for medsiktede B ble utsatt. Retten har et selvstendig ansvar for å sikre at saken blir fullstendig opplyst, jf. straffeprosessloven § 294. Det er ikke holdepunkter for at saken ikke kunne anses tilstrekkelig opplyst uten forklaring fra B. Ankeutvalget viser her til sin vurdering av lagmannsrettens begrunnelse for domfellelse. Ankeutvalget kan etter dette ikke se at gjennomføringen av ankeforhandlingen innebar en krenkelse av straffeprosessloven § 294 eller EMK artikkel 6.
(22)Når det gjelder anken over lovanvendelsen, er det gjort gjeldende at lagmannsretten har anvendt det strafferettslige beviskravet feil. Denne anførselen kan ikke føre frem. Lagmannsretten har tatt de riktige rettslige utgangspunktene for det strafferettslige beviskravet. Ankeutvalget kan heller ikke se at den videre begrunnelsen for bevisvurderingen indikerer at det er feil ved lagmannsrettens anvendelse av beviskravet.
(23)Det er også gjort gjeldende at lagmannsrettens lovanvendelse knyttet til bedømmelsen av at A medvirket psykisk til de grove narkotikaovertredelsene, er feil. Heller ikke denne anførselen kan føre frem. Lagmannsretten fant bevist at A medvirket både fysisk ved stell av plantene og psykisk ved styrking av gjennomføringsviljen til C fra midten av januar 2022. Ankeutvalget kan derfor ikke se at det foreligger noen feil ved lagmannsrettens lovanvendelse ved vurderingen av medvirkningsansvaret etter straffeloven § 15.
(24)Når det gjelder anken over straffutmålingen, bemerker ankeutvalget først at vurderingen av om det er klart at anken over straffutmålingen ikke kan føre frem, skal foretas i lys av straffeprosessloven § 344 og om det er et «åpenbart misforhold» mellom den straffbare handling og straffen, jf. bl.a. HR-2016-1803-A avsnitt 18 og 19.
(25)Ankeutvalget kan ikke se at det er en feil under straffutmålingen at lagmannsretten ikke vurderte straffeloven § 80 bokstav c nr. 2. Lagmannsretten la som nevnt til grunn at A medvirket både fysisk og psykisk til overtredelsen. Lagmannsretten fant at straffen for A måtte settes «markert» ned i forhold til hovedmannen. Utgangspunktet for A ble satt til fengsel i 2 år og 2 måneder for post I a og II, mens utgangspunktet for hovedmannen ble satt til fengsel i om lag 3 år. Lagmannsretten uttalte videre at det ikke kan legges til grunn at A hadde noen sentral rolle. Ankeutvalget er derfor ikke enig i forsvarers anførsel om at straffen ikke ble tilstrekkelig differensiert i forhold til hovedmannen. Prinsippet i straffeloven § 80 bokstav c nr. 2 er derfor ivaretatt. Det var ikke nødvendig å anvende bestemmelsen direkte, da differensieringen kan gjøres innenfor lovens strafferamme.
(26)Det er også gjort gjeldende at straffen er blitt uforholdsmessig streng, og at ubetinget fengselsstraff vil ramme A særlig hardt grunnet hans næringsvirksomhet. Det er imidlertid ikke fremsatt innvendinger mot det utgangspunktet for straffen som lagmannsretten tok, under henvisning til blant annet Rt-2007-1341. Ankeutvalget kan samlet sett ikke se at det er noe åpenbart misforhold mellom straffen og handlingene A er domfelt for. Det er da også sett hen til hvordan straffen vil ramme A.
(27)Når det gjelder betydningen for straffen av lang saksbehandlingstid, viser ankeutvalget til at det ikke har vært liggetid av betydning i saken, og at tidsbruken har vært knyttet til etterforskningen. Lagmannsretten har gitt et fradrag på 15 % for den totale tidsbruken. Ankeutvalget mener at fradraget i hvert fall ikke er for lite.
(28)Utvalget er på denne bakgrunn kommet til at det ikke foreligger noe «åpenbart misforhold» mellom de straffbare handlingene og straffen, jf. straffeprosessloven § 344. Anken over straffutmålingen kan klart ikke føre frem.
(29)Ankeutvalget finner det etter dette klart at anken ikke vil føre frem, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd tredje punktum. Ettersom ankeutvalget også finner at anken ikke gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, og at det heller ikke av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett, gis det ikke samtykke til ankebehandling, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd andre punktum.
(30)Beslutningen er enstemmig.