(1)Saken gjelder spørsmål om det i en straffesak kan fremlegges bevis som er utarbeidet på grunnlag av elektronisk lagret materiale sikret ved ransaking hos en advokatvirksomhet.
(2)A, født 00.00.1966, er tiltalt for overtredelse av straffeloven § 338 første ledd, jf. § 337 første ledd (grov hvitvasking), subsidiært straffeloven § 325, jf. § 324, jf. § 15 (medvirkning til grovt underslag), straffeloven § 372, jf. § 371 bokstav a (grovt bedrageri) og straffeloven § 393, jf. § 392, jf. bokføringsloven § 10, jf. straffeloven § 15 (medvirkning til grov regnskapsovertredelse).
(3)Oslo tingrett avsa 14. juni 2024 dom med slik domsslutning: «1. A, født 00.00.1966 frifinnes for tiltalebeslutningens post II. 2. A, født 00.00.1966, dømmes for overtredelse av straffeloven § 338 første ledd, jf. § 337 og straffeloven § 393, jf. § 392, jf. bokføringsloven § 10, jf. straffeloven § 15 til en straff av fengsel i 3- tre- år, jf. straffeloven § 79 a. Varetekt kommer til fradrag med 2 – to- dager jf. straffeloven § 83. 3. A, født 00.00.1966 frifinnes for erstatningskravene fra Hotell Drift AS, Gjensidige, Haukeli Eigedom AS ved dets tvangsavviklingsbo, Frelsesarmeen, B, C, Værlebukta Boligutvikling AS og Nordea. 4. Det idømmes ikke saksomkostninger.»
(4)A anket dommen til Borgarting lagmannsrett, som fremmet anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet til behandling ved beslutning 4. februar 2025. De øvrige ankegrunnene ble stilt i bero. Lagmannsretten fant det ikke klart at det forelå saksbehandlingsfeil som tilsa opphevelse av tingrettens dom, jf. straffeprosessloven § 326 første ledd andre punktum, jf. § 322 første ledd.
(5)Ankeforhandling var opprinnelig berammet til 3. juni 2025, men er nå utsatt til 11. mai 2026.
(6)Under saksforberedelsen for lagmannsretten fremmet tiltalte på nytt krav om at tingrettens dom oppheves, begrunnet med saksbehandlingsfeil i form av krenkelse av bevisforbudet i straffeprosessloven § 119 og beslagsforbudet i § 204. Hun fremmet subsidiært krav om avskjæring av de aktuelle bevisene – rapporter utarbeidet på bakgrunn av det sikrede elektroniske materialet og tilhørende analyser med videre – for lagmannsretten, atter subsidiært krav om tilgang til underlagsmateriale og dekning av kostnader til sakkyndig undersøkelse av materialet.
(7)Borgarting lagmannsrett avsa 13. mai 2025 kjennelse med slik slutning: «Agenda Risks rapport 6. september 2023, tilleggsrapport 24. mars 2025 og tilhørende tidslinjer, analyser og forklaringer tillates ikke ført som bevis for lagmannsretten.»
(8)Påtalemyndigheten har anket lagmannsrettens kjennelse. Anken gjelder lovanvendelsen. Det er vist til prinsippet om fri bevisførsel og utgangspunktet om at eventuelle feil ved innhenting av bevis ikke er til hinder for at beviset føres. Det er anført at lagmannsretten ikke har foretatt en tilstrekkelig bred avveining av om beviset kan tillates ført, jf. HR-2022-2420-A. Påtalemyndigheten har lagt ned følgende påstand: «Agenda Risks rapport av 6. september 2023, tilleggsrapport av 24. mars 2025 og tilhørende tidslinjer, analyser og forklaringer tillates ført som bevis for lagmannsretten.»
(9)A har anket over lagmannsrettens behandling av krav om opphevelse av tingrettens dom og inngitt tilsvar til påtalemyndighetens anke. Det er i anken anført at bevisene er fremskaffet på en ulovlig måte ved at man ikke har fulgt fremgangsmåten i Rt-2013-968 om tingrettens utsortering av taushetsbelagt materiale. Det er blant annet anført at bevisene er innhentet i strid med EMK artikkel 8. Det var en saksbehandlingsfeil at tingretten tillot bevisene ført, og feilen har virket inn på tingrettens dom. A har nedlagt følgende påstand: «1. Tingrettens dom oppheves. 2. Subsidiært: Agenda Risks Rapport av 7. september 2023 og tilleggsrapporten av 24 mars 2025, så vel som alle tilhørende andre resultat av Agenda Risks arbeid som tidslinjer, underliggende analyser og sakkyndige forklaringer mv., avskjæres som bevis for lagmannsretten. 3. Atter subsidiært: Forsvaret gis tilgang til innholdet i det materiale som Agenda Risk har etterforsket, så vel som forhåndstilsagn om dekning av utgifter til å gjennomgå materialet som begjært i forsvarers brev av 17. mars 2025.»
(10)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at lagmannsrettens kjennelse er avsagt av lagmannsretten som første instans, og ankeutvalget har i utgangspunktet full kompetanse.
(11)Lagmannsretten har tillatt fremmet anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. I kjennelsen 13. mai 2025 ble krav om opphevelse av tingrettens dom etter straffeprosessloven § 322 ikke tatt til følge. Når det gjelder lagmannsrettens vurdering av om det var grunnlag for å oppheve tingrettens dom, er ankeutvalgets kompetanse begrenset til å foreta en forsvarlighetskontroll, jf. HR-2019-469-U avsnitt 24 med videre henvisning.
(12)Ankeutvalget viser til at lagmannsretten har foretatt en konkret og grundig vurdering av om det var en saksbehandlingsfeil at tingretten tillot at bevisene ble ført. Lagmannsretten kom til at uriktig fremgangsmåte ved utsorteringen av taushetsbelagt materiale ikke var en feil som kunne lede til opphevelse av dommen. Behandlingen av spørsmålet om opphevelse av tingrettens dom etter straffeprosessloven § 322 er da klart tilstrekkelig. Anken fra A skal derfor forkastes for påstanden punkt 1.
(13)Når det gjelder spørsmålet om avskjæring av bevisene for lagmannsretten, viser lagmannsretten til den samme begrunnelsen for så vidt gjelder den omstendighet at det ble benyttet uriktig fremgangsmåte ved utsorteringen av taushetsbelagt materiale. Lagmannsretten kom imidlertid til at bevisene likevel måtte avskjæres. Dette er begrunnet slik: «Derimot mener lagmannsretten at bevisene må avskjæres fordi det, på grunn av den fremgangsmåten som ble benyttet, ikke lar seg gjøre å etterprøve Agenda Risks undersøkelser på en betryggende måte. I motsetning til da saken stod for tingretten, har A nå, for lagmannsretten, stilt spørsmål om riktigheten av innholdet i rapportene og tilhørende bevis, og har krevd tilgang til det samme materialet som rapportene bygger på for å kontrollere dette. I og med at rapportene bygger på et usortert underlagsmateriale som inneholder taushetsbelagte opplysninger, og som politiet heller ikke har i sin besittelse, kan slik tilgang ikke gis. A vil derfor ikke fullt ut kunne etterprøve om rapportenes innhold er riktig. Dersom fremgangsmåten det gis anvisning på i Rt-2013-968 hadde vært fulgt, ville taushetsbelagte opplysninger vært utsortert fra underlagsdokumentene, slik at materialet kunne tas inn i sakens dokumenter og dermed være tilgjengelig for forsvareren, jf. straffeprosessloven § 264. Rapportene og tilhørende bevis er sentrale i saken, og hensynet til rettferdig rettergang og kontradiksjon tilsier at forsvarer må kunne etterprøve dem. En etterprøving på grunnlag av et annet og mindre underlagsmateriale enn det Agenda Risk hadde tilgjengelig, vil etter lagmannsrettens syn ikke være tilfredsstillende, idet en slik etterprøving ikke vil kunne bli fullstendig. Heller ikke adgangen til å be om tilleggsundersøkelse vil kunne gi tilstrekkelig kontradiksjon.»
(14)Spørsmålet om beviset skal tillates ført for lagmannsretten reiser slik ankeutvalget ser det, to spørsmål. For det første om den uriktige fremgangsmåten ved utsorteringen av taushetsbelagt materiale her innebærer at beviset ikke kan tillates ført for lagmannsretten. Og i forlengelsen av det, om beviset må avskjæres på grunn av manglende adgang til kontradiksjon.
(15)Det klare utgangspunktet i norsk rett er at eventuelle feil ved innhenting av bevis ikke er til hinder for at beviset føres, men at retten i særlige tilfeller plikter å nekte føring av bevis som er innhentet på utilbørlig måte, jf. HR-2022-2420-A avsnitt 20 og 21. Det går frem samme sted at spørsmålet om beviset skal føres, skal avgjøres ut fra en bred helhetsvurdering der en rekke momenter – både prinsipielle hensyn og konkrete omstendigheter – kan ha betydning. Ved den nærmere vurderingen vil det være naturlig å ta utgangspunkt i det grunnleggende hensynet for å tillate bevis ført, nemlig hensynet til at rettsavgjørelser er basert på et korrekt faktum, jf. HR-2022-2420-A avsnitt 22.
(16)Slik ankeutvalget forstår lagmannsrettens kjennelse begrunnes avskjæringen med hensynet til kontradiksjon, og at forsvarer må gis anledning til å etterprøve grunnlaget for rapporten fra Agenda Risk, dersom denne skal tillates ført som bevis. Agenda Risk er et privat selskap og ikke en del av påtalemyndigheten.
(17)Lagmannsretten klargjør ikke tydelig de rettslige utgangspunktene for vurderingen av om beviset skal avskjæres. Hensynet til partslikhet og kontradiksjon tilsier først og fremst at tiltalte skal ha samme tilgang til dokumenter som politiet, jf. Rt-2011-1188 avsnitt 41, som nettopp gjaldt tilgang til speilkopier.
(18)Når det gjelder manglende mulighet for etterprøving av grunnlaget for rapporten, vil det kunne være en innvending mot bevisverdien, se for eksempel HR-2024-647-U og HR-2024-2106-U. Ankeutvalget savner her en nærmere vurdering av om manglende mulighet for etterprøving kan hensyntas på denne måten, eventuelt sammen med andre balanserende faktorer, slik som tiltaltes forklaring, jf. HR-2025-974-A avsnitt 71–73.
(19)Etter ankeutvalgets oppfatning har lagmannsretten foretatt en for snever vurdering av spørsmålet om bevisavskjæring. Ankeutvalget kan ikke se at de hensyn som vil kunne tale for avskjæring, er vurdert opp mot betydningen av bevisene for sakens opplysning og det grunnleggende hensynet til å sikre en materielt riktig avgjørelse. Lagmannsretten har heller ikke problematisert hvordan hensynet til kontradiksjon stiller seg dersom det er slik at tiltalte har samme innsyn som påtalemyndigheten, og om manglende mulighet for etterprøving kan hensyntas på andre måter enn gjennom bevisavskjæring.
(20)Ankeutvalget er derfor kommet til at lagmannsrettens kjennelse må oppheves, jf. straffeprosessloven § 385 andre ledd.
(21)Avgjørelsen er enstemmig.