(1)Saken gjelder krav om avvisning av søksmål. Det er spørsmål om den forlengede litispendensvirkningen som følger av tvisteloven § 18-2 andre ledd, også innebærer en frist til å reise søksmål etter innstilling av behandlingen i forliksrådet.
(2)Skatteetaten krever erstatning fra A for manglende innbetalt forskuddstrekk og utleggstrekk.
(3)Sommeren 2023 tok skatteetaten ut forliksklage for Forliksrådet i X. Etter et forgjeves meklingsforsøk i desember 2023 innstilte forliksrådet saken 13. desember 2023. Denne beslutningen ble forkynt for partene 5. januar 2024.
(4)Den 9. desember 2024 – omtrent elleve måneder senere – tok skatteetaten ut stevning mot A for tingretten. Med henvisning til tvisteloven § 18-2 anførte A at søksmålet var reist for sent og begjærte saken avvist.
(5)Romerike og Glåmdal tingrett avsa 28. mars 2025 kjennelse med slik slutning: «Saken fremmes.»
(6)A anket kjennelsen.
(7)Eidsivating lagmannsrett avsa 1. juli 2025 kjennelse der anken ble forkastet.
(8)A har anket lagmannsrettens kjennelse til Høyesterett. Anken gjelder lovtolkningen og saksbehandlingen. Det anføres i korte trekk at tvisteloven § 18-2 andre ledd andre punktum fastsetter en søksmålsfrist på én måned fra forliksrådet innstiller saken. Denne fristen var utløpt da skatteetaten tok ut stevningen 9. desember 2024. Det anføres også at lagmannsrettens kjennelse er mangelfullt begrunnet.
(9)Staten v/Skatteetaten har tatt til motmæle og påstår anken forkastet.
(10)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at anken til lagmannsretten er avgjort ved kjennelse. Høyesteretts kompetanse er dermed begrenset til å prøve lagmannsrettens lovtolkning og saksbehandling, jf. tvisteloven § 30-6.
(11)Det følger av tvisteloven § 18-1 at retten skal avvise en ny sak mellom samme parter om et krav som allerede er tvistegjenstand. Den juridiske terminologien for dette er litispendens. Tvisteloven § 18-2 bestemmer når litispendensvirkningen inntrer og opphører. Hovedregelen er at sakens litispendensvirkning opphører samtidig som avgjørelsens rettskraftvirkning inntrer.
(12)En avgjørelse er rettskraftig når den ikke lenger kan angripes med ordinære rettsmidler, jf. tvisteloven § 19-14. En innstilling i forliksrådet kan ikke angripes med rettsmidler. En misfornøyd part er henvist til å bringe selve saken inn for tingretten ved søksmål, og saken behandles videre der.
(13)Før 2024 opphørte litispendensvirkningen av en forliksklage umiddelbart når saksbehandlingen ble innstilt, jf. Rt-2012-1404. Dette åpnet for at saksøkte kunne reise sak om det samme tvistespørsmålet for utenlandsk domstol til tross for at saksøkeren hadde startet sak i Norge først. Lovgiver anså dette som en uhensiktsmessig løsning, jf. Prop. 34 L (2022–2023) punkt 12.4.5. Med virkning fra 1. januar 2024 ble det derfor tilføyd et nytt punktum i tvisteloven § 18-2 andre ledd. Hele § 18-2 andre ledd lyder nå: «Virkningen av saksanlegg etter § 18-1 opphører når saken er rettskraftig avgjort. Når en sak er innstilt i forliksrådet etter § 6-11, opphører virkningen som nevnt i første punktum når det er gått én måned fra forliksrådet innstilte behandlingen av saken, uten at stevning er sendt til retten.»
(14)Lovhistorien viser at formålet med tilføyelsen var å la sakens litispendensvirkning vedvare i en periode etter forliksrådets innstilling av saken.
(15)I anken er det anført at tvisteloven § 18-2 andre ledd også innebærer en frist for å bringe saken inn for tingretten ved stevning etter en avgjørelse om innstilling i forliksrådet.
(16)Det er på det rene at tvisteloven ikke setter noen frist for å bringe saken inn for tingretten etter forliksrådets avgjørelse om innstilling, jf. Skoghøy, Tvisteløsning, 4. utg. (2022), side 632. Etter ankeutvalgets syn er det klart at endringen av § 18-2 heller ikke medfører noen slik frist. Utvalget viser til at tvisteloven § 18-2 er en bestemmelse som gjelder når litispendensvirkningen inntrer og opphører. Det er ingenting i ordlyden som tilsier at den også oppstiller en søksmålsfrist.
(17)Heller ikke forarbeidene støtter en slik tolkning. Ankende part har pekt på at det i forarbeidene heter at det er en «frist på én måned for å ta ut stevning». Lest i sammenheng er det ikke tvilsomt at det departement har ment, er å etablere en frist for å ta ut stevning uten at litispendensvirkningen opphører. Det har ikke vært hensikten å etablere en søksmålsfrist.
(18)Anken på dette grunnlag kan ikke føre fram.
(19)Når det gjelder anken over saksbehandlingen, finner utvalget det enstemmig klart at anken ikke kan føre fram. Anken forkastes i medhold av tvisteloven § 30-9 andre ledd.
(20)Ankemotparten har krevd 15 860 kroner med tillegg av merverdiavgift i sakskostnader for ankeutvalget. Kravet tas til følge.