(1)Saken gjelder klage på Stortingets vedtak om hvorvidt stortingsvalget er gyldig.
(2)Det ble avholdt stortingsvalg 8. september 2025. Stortinget traff 9. oktober 2025 vedtak om å godkjenne de valgte representantenes fullmakter, jf. Grunnloven § 64 første ledd. Vedtaket innebærer at valget er gyldig, jf. valgloven § 15-1.
(3)A har klaget til Høyesterett over Stortingets vedtak. A oppgir at han har stiftet Sosialdemokratisk Arbeiderparti i Norge og er leder av partiets fylkeslag i Oppland. Han anfører at valget er ugyldig blant annet fordi partiet ble nektet registrering i Partiregisteret, og at partiets liste i strid med valglovgivningen ikke ble gjort tilgjengelig i valglokalene. A anfører også at det før valget fant sted overtredelser av straffeloven § 151 om utilbørlig stemmepåvirkning og § 152 om stemmesalg i forbindelse med bidrag gitt til politiske partier.
(4)A har ikke lagt ned påstand, men klagen forstås slik at han ber Høyesterett om å kjenne stortingsvalget ugyldig.
(5)Ved brev fra Høyesteretts ankeutvalg ble A gitt frist til 27. oktober 2025 for å avklare om han har klagerett i henhold til valgloven § 16-5.
(6)A har i korte trekk svart at hans parti er lovlig stiftet, hadde levert listeforslag til Valgdirektoratet og oppfylte vilkårene for å stille liste ved stortingsvalget. Han har videre opplyst at han var eneste kandidat på listeforslaget. Han må derfor ha rett til å klage, og klagen skal avgjøres av Høyesterett i plenum.
(7)Ankeutvalget har ikke innhentet tilsvar fra Stortinget.
(8)Høyesteretts ankeutvalg viser til at Stortingets vedtak om hvorvidt stortingsvalget er gyldig, kan påklages til Høyesterett, jf. Grunnloven § 64 andre ledd og valgloven § 16-12 første ledd. Klagen tar form av et søksmål mot Stortinget. Høyesteretts behandling skal følge særlige regler i valgloven og for øvrig tvisteloven så langt den passer, jf. valgloven § 16-12 åttende ledd.
(9)Valgloven § 16-5 regulerer hvem som har klagerett. Bestemmelsens første ledd lyder slik: «Alle som har stilt liste ved stortingsvalget, kan klage på Stortingets vedtak om hvorvidt valget er gyldig. Også kandidater som mener at listen skulle ha hatt flere mandater, kan klage.»
(10)Bestemmelsen innebærer at det kun er de som faktisk stilte liste ved valget, og kandidater på slike lister, som kan ha klagerett. Det er listens tillitsutvalg som har myndighet til å klage på vegne av listen, jf. valgloven § 16-5 femte ledd og § 5-6. Derimot er det ikke tilstrekkelig til å gi klagerett at et politisk parti eller annen gruppe før valget leverte et listeforslag til valgmyndighetene, eller at en person var ført opp som kandidat i et slikt forslag.
(11)Ankeutvalget forstår A slik at han mener å ha levert et listeforslag før valget, hvor han selv var eneste kandidat, men at forslaget enten ble forkastet eller ikke behandlet i tide, jf. valgloven kapittel 5. A har ikke dokumentert at han har levert et listeforslag, eller hvordan det eventuelle forslaget ble behandlet av valgmyndighetene. I alle tilfeller er det klart at A ikke opptrer på vegne av tillitsutvalget for en liste som stilte ved stortingsvalget i 2025 eller var kandidat på en slik liste.
(12)A har under disse omstendigheter ikke godtgjort at han oppfyller kravene til klagerett, og søksmålet må derfor avvises.
(13)Kjennelsen er enstemmig.