(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens domfellelse for drap og drapsforsøk, samt medvirkning til grov kroppsskade med døden til følge og medvirkning til grove trusler.
(2)A er tiltalt for drap, jf. straffeloven § 275 (post I), og for syv tilfeller av drapsforsøk, jf. straffeloven § 275, jf. § 16 (post II).
(3)Hans bror, B, er tiltalt for medvirkning til grov kroppsskade med døden til følge, jf. straffeloven § 274, jf. § 273, jf. § 15 (post III) og medvirkning til grove trusler, jf. straffeloven § 264, jf. § 263, jf. § 15 (post IV). Grunnlaget for post III og IV er medvirkning til As handlinger i post I og II.
(4)Både A og B er også tiltalt for grov ulovlig bevæpning med skytevåpen på offentlig sted, jf. straffeloven § 189 a (post V).
(5)Ved Oslo tingretts dom 8. oktober 2024, ble A frifunnet for det ene tilfellet av drapsforsøk, post II g. B ble frifunnet for det tilhørende tilfellet av medvirkning til grove trusler, post IV, jf. II g. De ble for øvrig dømt etter tiltalen. Straffen ble satt til fengsel i 19 år for A og fengsel i 9 år for B.
(6)A og B anket dommen. Påtalemyndigheten motanket frifinnelsene, men trakk senere motanken for så vidt gjaldt frifinnelsen av A for drapsforsøket i tiltalen post II g. Motanken over frifinnelsen av B for medvirkning etter tiltalen post IV, jf. II g, ble ikke trukket.
(7)Borgarting lagmannsrett avsa dom 8. juli 2025. A ble funnet skyldig i de samme forholdene som i tingretten. B ble funnet skyldig i hele tiltalen, inkludert post IV, jf. II g, som tingretten frifant ham for. A fikk straff av fengsel 18 år, B fengsel i åtte år og tre måneder.
(8)A og B har anket til Høyesterett.
(9)Anken fra A gjelder lovanvendelsen under skyldspørsmålet og saksbehandlingen. A har blant annet anført at lagmannsrettens dom må oppheves i ankeutvalget i medhold av straffeprosessloven § 323 tredje ledd. Han har i tillegg begjært ny behandling av erstatningskravene idømt i lagmannsrettens dom.
(10)Anken fra B gjelder saksbehandlingen. Det anføres blant annet at domsgrunnene er mangelfulle.
(11)Påtalemyndigheten anfører at ankene ikke bør fremmes. Høyesteretts ankeutvalgs syn på saken Ankeutvalgets kompetanse
(12)B ble frifunnet i tingretten og domfelt i lagmannsretten for tiltalen post IV, jf. II g. Ankeutvalgets kompetanse for denne delen av anken følger av straffeprosessloven § 323 første ledd tredje punktum, hvor det er fastsatt at anken da bare kan nektes fremmet dersom utvalget enstemmig finner det klart at den ikke vil føre frem. En beslutning om ankenektelse må begrunnes, jf. § 323 andre ledd andre punktum.
(13)Siden domfellelsen av A i lagmannsretten ikke omfatter andre forhold enn dem han ble dømt for i tingretten, kommer straffeprosessloven § 323 første ledd tredje punktum ikke til anvendelse på hans anke. As anke kan følgelig ikke fremmes uten samtykke fra ankeutvalget, og utvalget kan bare gi samtykke når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd første og andre punktum.
(14)Ankeutvalget kan avgjøre ankene uten ankeforhandling dersom utvalget enstemmig finner det klart at lagmannsrettens dom bør oppheves, jf. straffeprosessloven § 323 tredje ledd bokstav a. Anken fra B
(15)B anfører at lagmannsrettens bevisvurdering ikke er tilstrekkelig begrunnet, særlig i tilknytning til spørsmålet om han var med i bilen da A avfyrte skuddene. Det er vist til at det er flere anførsler og bevis som ikke er kommentert. Anførslene har betydning for alle tiltalepostene, også post IV, jf. II g, som det er ankerett for.
(16)Etter straffeprosessloven § 40 fjerde ledd skal domsgrunnene «angi hovedpunktene i rettens bevisvurdering». Det som først og fremst kreves, er at retten gjør rede for de springende – det vil si sentrale – punktene i bevisvurderingen og kort angir hva som har vært avgjørende, jf. HR-2025-458-A avsnitt 42 med videre henvisninger. Det er ikke et krav at alle anførsler og bevis kommenteres. For at en mangelfull begrunnelse skal føre til opphevelse, må sentrale punkter i bevisvurderingen bli stående uforklart, jf. for eksempel HR-2018-2109-U avsnitt 13.
(17)For vurderingen av skyldspørsmålet for B har lagmannsretten angitt at den fant bevist følgende saksforhold: «Lagmannsretten har funnet det bevist at B var tilstede og ble skutt mot under hendelsen ved X kirke den 4. oktober 2021. Det er også funnet bevist at han deltok ved rekognoseringen i forkant av drapet, natt til 7. oktober 2021. Teledata viser videre at han i hovedsak var sammen med A den 5., 6. og 7. oktober hjemme hos moren i Y. Videre har lagmannsretten funnet det bevist at han var sammen med A den 7. oktober om kvelden da de kjørte fra Y til Cs leilighet, at han på samme måte som A la fra seg telefonen sin utenfor Cs leilighet ca. kl. 21.30 og at de dro sammen fra leiligheten til X og til Z skole. Lagmannsretten har også funnet det bevist at han var sammen med A da han parkerte bilen ved rundkjøringen i Blakkens vei. Lagmannsretten er ikke i tvil om at B var kjent med hva som var formålet med å dra til X denne kvelden, nemlig å oppsøke noen fra Xmiljøet og sende et signal slik A har forklart. Han så at A tok ut våpenet fra hanskerommet og ladet pistolen før han gikk ut av bilen og mot skolen. Han har således medvirket ved å delta i den forutgående rekognoseringen og ved å være med A til Z skole, sitte i bilen og vente til A kom tilbake og kjøre sammen med ham tilbake. Han har ved dette støttet A i hans handlinger og hans forsett, samt at han har vært kjent med at A hadde med seg en ladet pistol. B har på ingen måte forsøkt å ta avstand fra brorens handlinger, eller trekke seg ut av situasjonen, til tross for at han har hatt tid og anledning til det.»
(18)Det fremgår tidligere i dommen at lagmannsretten baserer vurderingen av hendelsesforløpet 7. oktober 2021 på bompasseringer, video fra overvåkningskameraer, trafikkdata fra basestasjoner og forklaringene fra A, C og D. På side 16 angir lagmannsretten hva den har funnet avgjørende for så vidt gjelder B: «Lagmannsretten legger enstemmig til grunn som bevist at også B var med i bilen ved Z skole den 7. oktober 2021. Lagmannsretten legger avgjørende vekt på teledata som lagmannsretten mener viser at Bs telefon ligger rolig, samme sted som As telefon fra ca kl. 21.30 og til kl. 23.00. Den er aktivt brukt både minuttene før og minuttene etter. Muligheten for at B skal befinne seg et annet sted i nærområdet, uten å bruke telefonen sin, anses som hypotetisk og oppkonstruert, uten støtte i noe av bevismaterialet i saken. Det vises også til Cs forklaring, at B var tilstede ved rekognoseringen og ved X kirke den 4. oktober.»
(19)Etter ankeutvalgets syn er det ikke tvil om hva lagmannsretten har bygget på. Lagmannsretten har redegjort for hvordan den er kommet frem til bevisresultatet, og når dommen leses i sammenheng, er det ingen sentrale punkter som står uforklart.
(20)Flere av anførslene i anken til Høyesterett gjelder slutningene lagmannsretten trekker fra bevisene, blant annet fra trafikkdata fra basestasjoner. Høyesterett kan ikke overprøve bevisvurderingen under skyldspørsmålet, jf. straffeprosessloven § 306 andre ledd.
(21)Det er i anken også vist til bevis som ikke er innhentet, og argumentert for deres mulige betydning. Det er ingen feil ved lagmannsrettens domsgrunner at ikke dette er drøftet.
(22)Ankeutvalget bemerker at også tingretten fant det bevist at B var sammen med A rett ved Z skole like før skuddene ble avfyrt. Grunnen til at tingretten frifant A for post II g og B for medvirkning etter post IV, jf. II g, var at tingretten, i motsetning til lagmannsretten, ikke fant det bevist at den aktuelle fornærmede var på åstedet og ble beskutt. Anken til Høyesterett gjelder ikke dette punktet i lagmannsrettens begrunnelse.
(23)Ankeutvalget finner det på denne bakgrunn klart at anken for så vidt gjelder post IV, jf. II g, ikke vil føre frem, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd tredje punktum.
(24)Ankeutvalget har videre kommet til at anken ikke gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, og at det heller ikke av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett. Anken blir derfor nektet fremmet. Anken fra A
(25)Når det gjelder anken fra A, finner ankeutvalget at det ikke er grunn til å oppheve lagmannsrettens dom i utvalget etter straffeprosessloven § 323 tredje ledd bokstav a, og at hverken avgjørelsens betydning utenfor den foreliggende sak eller andre forhold tilsier at anken blir fremmet for Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd første og andre punktum. Anken tillates derfor ikke fremmet.
(26)Beslutningen er enstemmig.