(1)A, født 00.00.1981, har anket Borgarting lagmannsretts dom 28. august 2025 i sak nr. 25-042577AST-BORG/01. Anken gjelder lovanvendelsen, straffutmålingen og sakskostnadene.
(2)Høyesteretts ankeutvalg viser til at anke til Høyesterett ikke kan fremmes uten samtykke fra ankeutvalget. Utvalget kan bare gi samtykke når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd første og andre punktum.
(3)Ankeutvalget finner enstemmig at det ikke er tilstrekkelig grunn til at anken over lovanvendelsen og straffutmålingen blir fremmet for Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 323. Anken tillates derfor ikke fremmet for så vidt gjelder lovanvendelsen og straffutmålingen.
(4)Når anken for øvrig ikke tillates fremmet kan lagmannsrettens kostnadsavgjørelse bare påankes på det grunnlag at kostnadsavgjørelsen er «i strid med loven», jf. straffeprosessloven § 442 andre punktum.
(5)Etter straffeprosessloven § 436 andre ledd, jf. første ledd, bør siktede idømmes sakskostnader når den ankende avgjørelsen «går ham imot». Ved vurderingen av om lagmannsrettens avgjørelse går imot domfelte, må både avgjørelse av skyldspørsmålet og reaksjonsfastsettelsen tas i betraktning, se blant annet Rt-1999-1449, Rt-1997-1379 og Rt-1993-852.
(6)A ble i tingretten dømt til fengsel i 3 år og 2 måneder, mens han i lagmannsretten ble dømt til fengsel i 3 år. Det er dermed klart at han har oppnådd et gunstigere resultat ved å anke, og avgjørelsen har ikke «gått ham imot». Lagmannsrettens lovanvendelse på dette punktet synes dermed feil og avgjørelsen av sakskostnadskravet må dermed oppheves.
(7)Avgjørelsen er enstemmig.