(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens beslutning om ikke å gi samtykke til ankebehandling av spørsmål om fratakelse av foreldreansvar i barnevernssak, jf. tvisteloven § 36-10 tredje ledd.
(2)A og B er foreldre til C, født 00.00.2011.
(3)Barneverns- og helsenemnda i Østfold traff 22. november 2024 vedtak med slik slutning: «1. A sitt krav om tilbakeføring av omsorgen for C, født 00.00.2011, tas ikke til følge, jf. barnevernsloven § 5-7 første ledd første punktum. 2. A fratas foreldreansvaret for C, født 00.00.2011, jf. barnevernsloven § 5-8. 3. A gis rett til samvær med C to ganger i året av én times varighet på Teams eller annen digital kommunikasjonsplattform jf. barnevernsloven § 7-2 første ledd. 4. Barneverntjenesten gis adgang til å føre tilsyn under samværene mellom A og C. 5. Det skal ikke være telefonkontakt eller annen elektronisk kontakt mellom A og C, herunder på sosiale medier. 6. B gis rett til samvær med C tre ganger i året av to timers varighet, jf. barnevernsloven § 7-2 første ledd.»
(4)Mor krevde overprøving av nemndas vedtak.
(5)Søndre Østfold tingrett avsa 9. mai 2025 dom med slik domsslutning: «1. A sitt krav om tilbakeføring av omsorgen for C, født 05.09.2011, tas ikke til følge, jf. barnevernsloven § 5-7 første ledd første punktum. 2. A fratas foreldreansvaret for C født 00.00.2011, jf. barnevernsloven § 5-8. 3. Det fastsettes for tiden ikke samvær mellom A og C, herunder ingen telefon- eller annen elektronisk kontakt. 4. B gis rett til samvær med C tre ganger i året av to timers varighet, jf. barnevernsloven § 7-2 første ledd.»
(6)Mor anket dommen for så vidt gjelder spørsmålet om samvær og foreldreansvar, jf. domsslutningen punkt 2 og 3, til lagmannsretten.
(7)Ved Borgarting lagmannsretts beslutning 25. august 2025 ble det gitt samtykke til ankebehandling for samværsspørsmålet. Det ble ikke gitt samtykke til å fremme anken over fratakelse av foreldreansvar.
(8)A har anket lagmannsrettens beslutning til Høyesterett. Det er blant annet anført at saken har utviklet seg siden lagmannsrettens beslutning. C er nå plassert i institusjon, og har uttrykt et ønske om å flytte hjem til mor. Det er grunn til å tro at han har endret mening i spørsmålet om fratakelse av foreldreansvar. Plasseringen av C på institusjon gjør det særlig viktig at mor har del i foreldreansvaret for å kunne ivareta ham.
(9)X kommune og B anfører at anken bør forkastes.
(10)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at ved anke over lagmannsrettens beslutning om ikke å samtykke til fremme av anke etter tvisteloven § 36-10, er Høyesteretts kompetanse begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling. Dette omfatter blant annet om de lovbestemte vilkårene for ankebehandling i lagmannsretten er oppfylt. Ved denne prøvingen har Høyesterett full kompetanse. Dersom noen av ankevilkårene er oppfylt, hører spørsmålet om det skal gis anketillatelse for hele eller deler av saken, under lagmannsrettens skjønn. Høyesteretts kompetanse er da begrenset til å prøve om skjønnet og den begrunnelsen som eventuelt er gitt for det, er forsvarlig, jf. blant annet HR-2017-776-A avsnitt 27 og 57.
(11)Det følger av tvisteloven § 36-10 tredje ledd bokstav b at samtykke til å fremme anken kan gis når det er grunn til å behandle saken på nytt fordi det har framkommet nye opplysninger.
(12)Når det etter lagmannsrettens beslutning om ikke å gi samtykke er framkommet vesentlige nye faktiske opplysninger, kan Høyesterett etter omstendighetene oppheve lagmannsrettens beslutning på grunnlag av at vilkårene i tvisteloven § 36-10 tredje ledd bokstav b nå er oppfylt, se blant annet HR-2020-661-S avsnitt 66 med videre henvisning. Den skjønnsmessige vurderingen av om ankesamtykke eventuelt skal gis, hører under lagmannsretten.
(13)I saken her er det på det rene at fosterhjemsplasseringen av C ble sagt opp i etterkant av lagmannsrettens beslutning, og C er nå plassert i institusjon. I kommunens prosesskriv 3. september 2025 heter det om dette: «Inneværende sak har skapt så store reaksjoner i han at barnevernet så seg nødt til å akuttplassere C på en institusjon før helgen. Han var så urolig og hadde så store reguleringsutfordringer at fosterhjemmet uttalte at det ikke var mulig å kunne gi han forsvarlig omsorg. Fosterhjemmet har nå, grunnet hans enorme uro, uttalt at plassen sies opp. Mor, ved sin advokat, har klaget på vedtaket til nemnda. Klagesaken er ikke berammet pt.»
(14)I henvendelse 3. oktober 2025 fra advokat som barnet har kontaktet, heter det at C samme dag ble flyttet videre fra en institusjon i Y til en institusjon i Z. Fra mors side anføres det at C nå heller vil være hos mor, og at det kan påvirke hans syn på foreldreansvaret.
(15)At fosterhjemsplasseringen er sagt opp, og at barnet nå er plassert i institusjon, er utvilsomt nye opplysninger i saken. Disse var ikke kjent for lagmannsretten da beslutningen om ikke å gi samtykke til å fremme anken for så vidt gjelder spørsmålet om foreldreansvar ble avsagt. Det er tale om en vesentlig endring i barnets situasjon som, slik denne saken ligger an, medfører at vilkåret i tvisteloven § 36-10 tredje ledd bokstav b nå er oppfylt.
(16)Selv om lovens vilkår for å fremme spørsmålet om foreldreansvar til ankebehandling er til stede, er det lagmannsretten som må foreta den skjønnsmessige vurderingen av om slikt samtykke skal gis. Lagmannsrettens beslutning må etter dette oppheves, jf. HR-2018-1252-U avsnitt 14.
(17)Kjennelsen er enstemmig.