(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens fellende dom for hvitvasking, jf. straffeloven § 337 første ledd bokstav a.
(2)A, født 00.00.2004, er 12. april 2024 tiltalt for overtredelse av straffeloven § 337 første ledd bokstav a. Grunnlaget for tiltalen er følgende: «Mandag 17. juli 2023 ca. kl. 13.00 i ---- 00 i Oslo eller et annet sted, mottok hun kroner 100 000,- som var utbytte fra nettbankbedrageri begått mot B, av en eller flere for politiet ukjente personer, til sin konto 00000000000 i DNB bank. Hun foretok deretter kjøp av gullmynter for 82 419 kroner, og tok ut 17 600 kroner i kontanter.»
(3)Tiltalte har for tingretten og lagmannsretten erkjent de faktiske forholdene, men gjør gjeldende at hun ikke hadde forsett med hensyn til at beløpet stammet fra en straffbar handling. Tiltalte har forklart at hun ble spurt av en nær bekjent om å stille sin bankkonto til disposisjon for mottak av 100 000 kroner fra faren til denne bekjente. Den bekjente hadde bedt om at pengene ble brukt til å kjøpe gullmynter, som vedkommende skulle bruke på ferietur i Spania.
(4)Oslo tingrett avsa 21. november 2024 enstemmig dom som frifant tiltalte.
(5)Påtalemyndigheten anket til lagmannsretten og bevisanken ble henvist. Politiet gjorde enkelte etterforskningsskritt etter at anken til lagmannsretten var henvist, og fremla for lagmannsretten dokumentasjon på tiltaltes aktivitet på en handelsplattform for kryptovaluta samme dag som hun mottok 100 000 kroner på sin konto.
(6)Borgarting lagmannsrett avsa 19. august 2025 dom med slik domsslutning: «A, født 00.00.2004, dømmes for overtredelse av straffeloven § 337 første ledd bokstav a til samfunnsstraff i 75 – syttifem – timer med en gjennomføringstid på 90 – nitti – dager og en subsidiær fengselsstraff på 75 – syttifem – dager.»
(7)A har anket til Høyesterett. Anken gjelder lovanvendelsen under skyldspørsmålet og saksbehandlingen. Det gjøres gjeldende at lagmannsretten har anvendt beviskravet uriktig, og at domsgrunnene er mangelfulle blant annet ved at tiltaltes forklaring ikke i tilstrekkelig grad er vurdert.
(8)Påtalemyndigheten har påstått anken nektet fremmet.
(9)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at A ble frifunnet i tingretten og domfelt i lagmannsretten. Hun har derfor ankerett til Høyesterett. Dette innebærer at hennes anke bare kan nektes fremmet dersom ankeutvalget enstemmig finner det klart at anken ikke vil føre frem, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd tredje punktum. Beslutningen om å nekte anken fremmet skal begrunnes, jf. § 323 andre ledd andre punktum.
(10)Når det gjelder anken over lovanvendelsen, bemerker utvalget at lagmannsretten har tatt et riktig rettslig utgangspunkt, se dommen side 3.
(11)Utvalget kan ikke se at lagmannsretten har snudd bevisbyrden, slik forsvarer har anført. Forsvarer har her vist til følgende setning i lagmannsrettens dom side 4: «Hun kunne ikke forklare hvorfor faren til den bekjente, som angivelig skulle overføre pengene til henne, ikke kunne gi den bekjente kontanter eller andre verdier selv.»
(12)Utvalget bemerker at setningen inngår som en del av en samlet bevisvurdering der tiltaltes forklaring prøves opp mot de øvrige bevisene i saken. Det er – når begrunnelsen leses i sammenheng – ikke holdepunkter for at lagmannsretten har anvendt beviskravet uriktig.
(13)Flere av forsvarers anførsler knyttet til saksbehandlingen gjelder – slik utvalget forstår det – i realiteten lagmannsrettens bevisbedømmelse under skyldspørsmålet. Dette kan Høyesterett ikke prøve, jf. straffeprosessloven § 306 andre ledd.
(14)For øvrig følger det av straffeprosessloven § 40 fjerde ledd at domsgrunnene skal «angi hovedpunktene i rettens bevisvurdering». Det som først og fremst kreves, er at retten gjør rede for de sentrale punktene i vurderingen, slik at disse ikke blir stående uforklart, jf. HR-2025-1237-A avsnitt 33.
(15)Etter utvalgets syn har lagmannsretten gjort grundig rede for sin bevisvurdering. Tiltaltes forklaring er drøftet opp mot sakens øvrige bevis, herunder de bevis som var nye for lagmannsretten. I den samlede bevisvurderingen har lagmannsretten vektlagt at tiltalte ikke har kunnet forklare hvorfor den påståtte avsenderen av pengene – faren til tiltaltes bekjent – ikke selv kunne gi pengene til sønnen. Videre er det trukket frem at det ble gjort forsøk på å kjøpe bitcoin samme dag som pengeoverføringen, både før og kort tid etter, uten at tiltalte forklarte seg om dette i tingretten. Kort tid etter det andre forsøket, kjøpte hun gullmynter for en større del av beløpet. Dette har lagmannsretten sett opp mot forklaringen om at verdiene skulle gå til en bekjent av tiltalte, som en form for ferievaluta i Spania. Lagmannsretten har også sett hen til hvordan tiltalte har forholdt seg til spørsmål fra banken om pengenes opphav. Videre omtaler lagmannsretten betydningen av at det ikke er ført bevis for at tiltalte har mottatt vederlag for å ha stilt sin konto til disposisjon.
(16)Det sentrale spørsmålet – om tiltalte hadde forsett med hensyn til pengenes opphav – blir på denne bakgrunn ikke stående uforklart.
(17)Ankeutvalget finner det enstemmig klart at anken ikke vil føre frem, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd tredje punktum
(18)Ettersom ankeutvalget enstemmig også finner at anken ikke gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, og at det heller ikke av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett, gis det ikke samtykke til ankebehandling, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd andre punktum.