(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens straffutmåling for promillekjøring i en dom som ikke ble forkynt for siktede før det var gått åtte år og sju måneder.
(2)Oslo tingrett avsa 8. april 2016 dom med slik domsslutning: «1. A, født 00.00.1978, dømmes for overtredelse av straffeloven (1902) § 270 første ledd, jf. § 271, straffeloven (1902) § 166 første ledd og vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. annet ledd, jf. tredje ledd, jf. fjerde ledd til fengsel i 55 – femtifem – dager, jf. straffeloven (1902) § 62 første ledd. 2. A dømmes til en bot på 30 000 – trettitusen- kroner, subsidiært fengsel i 15 – femten – dager. 3. A fradømmes retten til å føre førerkortpliktig motorvogn for alltid, jf. vegtrafikkloven § 33 nr. 1, jf. forskrift om tap av retten til å føre motorvogn § 3-3. Han pålegges å ta full ny førerprøve ved gjenerverv av førerkort, jf. forskrift om tap av retten til å føre motorvogn § 8-3. 4. A dømmes til å betale det offentliges sakskostnader med 5 000 – femtusen – kroner.»
(3)A anket dommen. Ved dom 29. juni 2016 opphevet Borgarting lagmannsrett domfellelsen for trygdebedrageri og falsk forklaring, og reduserte fengselsstraffen – som nå kun gjaldt promillekjøringen – til 30 dager. Boten og tapet av førerretten for alltid ble stående.
(4)A anket til Høyesterett, som ved dom 20. oktober 2016 opphevet lagmannsrettens straffutmåling for promillekjøring, jf. HR-2016-2199-U. Dette var begrunnet i at tapet av førerretten var fastsatt i strid med tapsforskriften.
(5)Borgarting lagmannsrett avsa 8. desember 2016 dom med slik domsslutning: «I tingrettens dom, domsslutningen punkt 1, gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 30 – tretti – dager, og i tingrettens dom, domsslutningen punkt 3, gjøres den endring at tapet av retten til å føre førekortpliktig motorvogn fastsettes til 2 – to – år og 2 – to – måneder.»
(6)Dommen ble forkynt for A den 17. juni 2025.
(7)A har anket dommen til Høyesterett. Anken gjelder straffutmålingen. Det er presisert at tapstiden ikke ankes, ettersom A fikk førerretten tilbake for mange år siden. Den lange tiden som gikk før dommen ble forkynt, utgjør en krenkelse av EMK artikkel 6 nr. 1 og må få betydning for straffutmålingen. Det bes om at straffen bortfaller, jf. straffeloven § 61, subsidiært at det fastsettes en kort betinget fengselsstraff. Det bes også om at tiltalte slipper å betale sakskostnadene han ble idømt i tingretten. Det anføres at anken kan behandles uten ankeforhandling, jf. straffeprosessloven § 323 tredje ledd bokstav a.
(8)Påtalemyndigheten støtter domfeltes anke og har lagt ned påstand om at lagmannsrettens dom oppheves i ankeutvalget. Påtalemyndigheten mener at hele lagmannsrettens domsslutning bør oppheves, også den delen som gjelder tap av førerrett, slik at lagmannsretten kan presisere i den nye dommen at tapstiden anses utholdt ved at førerkortet har vært midlertidig beslaglagt. Dette kan ankeutvalget gjøre i medhold av straffeprosessloven § 342 første ledd, alternativt andre ledd.
(9)Høyesteretts ankeutvalg bemerker:
(10)Etter straffeprosessloven § 323 tredje ledd kan en anke over lagmannsrettens dom avgjøres uten ankeforhandling når ankeutvalget «enstemmig finner det klart» at dommen helt eller delvis bør oppheves. Det følger av praksis at ankeutvalget kan oppheve lagmannsrettens dom med hjemmel i denne bestemmelsen dersom det er gått lang tid siden lagmannsrettens dom ble avsagt, og det ut fra tidsforløpet er klart at straffen må reduseres, se blant annet HR-2023-631-U med videre henvisninger.
(11)På bakgrunn av den lange tiden som har gått fra lagmannsrettens dom ble avsagt til den ble forkynt for tiltalte, uten at han kan lastes for det, finner ankeutvalget det enstemmig klart at straffen av denne grunn må settes ned. Straffeprosessloven § 323 tredje ledd gir ikke ankeutvalget kompetanse til selv å sette ned straffen, jf. HR-2021-770-U avsnitt 24.
(12)Lagmannsrettens dom må dermed oppheves, slik at lagmannsretten kan fastsette riktig straff.
(13)Dommen er enstemmig.