(1)Saken gjelder videre anke over kjennelse om arrest. Det er for Høyesterett særlig spørsmål om arrest som skal sikre et krav om sakskostnader, bare kan tas til følge dersom sakskostnadene er tilkjent ved en rettskraftig avgjørelse.
(2)Alpha Holding Øst AS (Alpha Holding) fremsatte 15. april 2024 begjæring om arrest i As fritidseiendom gnr. 00, bnr. 00 i X kommune. Av begjæringen fremgår at arresten skulle gi sikkerhet for betaling av kostnader og erstatningskrav som følge av As påståtte betalingsmislighold av restkjøpesum for kjøp av aksjer i Alpha Maskin AS.
(3)Ved Vestre Innlandet tingretts kjennelse 16. april 2024 ble kravet om arrest tatt til følge med om lag 576 000 kroner. Arrest ble besluttet uten muntlig forhandling, jf. tvisteloven § 32-7 andre ledd. Arresten ble tinglyst som en heftelse på fritidseiendommen.
(4)A krevde etterfølgende muntlig forhandling, jf. tvisteloven § 32-8 første ledd første punktum. Vestre Innlandet tingrett avsa 10. juni 2024 kjennelse der kjennelsen 16. april 2024 ble opphevet og begjæringen om arrest ikke tatt til følge. A ble tilkjent sakskostnader fra Alpha Holding.
(5)Alpha Holding anket. I anken ble det også krevd utsatt fullbyrdelse av kjennelsen 10. juni 2024 inntil anken er endelig avgjort, jf. tvisteloven § 19-13 tredje ledd. Kravet førte frem, slik at tingrettens første kjennelse stadig er tinglyst som heftelse på eiendommen.
(6)Eidsivating lagmannsrett avsa 25. oktober 2024 kjennelse der tingrettens kjennelse 10. juni 2024 ble opphevet. Lagmannsretten mente at det forelå mangler ved tingrettens kjennelse som hindret prøving av anken.
(7)A anket lagmannsrettens kjennelse. Ved Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse 16. mars 2025, HR-2025-495-U, ble lagmannsrettens kjennelse opphevet. Ankeutvalgets kjennelse er avsagt under dissens. Etter flertallets syn bygget lagmannsrettens kjennelse på uriktig lovtolking ved at det var lagt til grunn at det kan gis arrest til sikring av et krav på sakskostnader også før sakskostnadene er tilkjent i en rettsavgjørelse.
(8)Romerike og Glåmdal tingrett avsa 19. mars 2025 dom i tvisten om restkjøpesummet for det nevnte kjøpet av aksjer i Alpha Maskin AS. I dommen ble Alpha Holding frifunnet for As krav. Alpha Holding ble videre tilkjent sakskostnader med 1 175 000 kroner fra blant annet A. Dommen er anket og dermed ikke rettskraftig.
(9)Eidsivating lagmannsrett avsa deretter 19. mai 2025 ny kjennelse i arrestsaken. Lagmannsrettens kjennelse bygger på at Alpha Holding i relasjon til arrestreglene ikke «har» et krav på sakskostnader før avgjørelsen som tilkjenner sakskostnader er rettskraftig. Kjennelsen bygger videre på at Alpha Holding i relasjon til arrestreglene heller ikke kan anses å ha et krav på forsinkelsesrente knyttet til det nevnte aksjekjøpet før de innsigelsene A har reist mot dette kravet, er rettskraftig avgjort. Lagmannsretten konkluderte i samsvar med dette med at Alpha Holding ikke hadde noen krav som kunne sikres ved arrest. Alpha Holdings anke over tingrettens kjennelse 10. juni 2024 ble derfor forkastet. Sakskostnader for lagmannsretten ble ikke tilkjent.
(10)Alpha Holding har anket lagmannsrettens kjennelse. Anken gjelder lovtolkingen. Det er anført at lagmannsrettens generelle forståelse av uttrykket «har» i tvisteloven § 32-1 andre ledd er uriktig og i strid med sikker rett. HR-2025-495-U kan ikke forstås slik at avgjørelsen som tilkjenner sakskostnader, må være rettskraftig. Det er heller ingen andre kilder som tilsier at det må innfortolkes et vilkår om rettskraft. En slik tolking vil viske ut skille mellom arrest og tvangsfullbyrdelse og føre til at det ikke blir noe rom for arrest til sikring av tilkjente sakskostnader.
(11)Alpha Holding har lagt ned slik påstand: «1. Lagmannsrettens kjennelse av 19. mai 2025 oppheves. Saken henvises til lagmannsretten til fortsatt behandling. 2. Alpha Holding Øst tilkjennes sakskostnader og rettsgebyr for alle instanser.»
(12)A har tatt til motmæle. Det er anført at lagmannsrettens kjennelse er korrekt og i samsvar med HR-2025-495-U. Tingrettsdommen som tilkjenner sakskostnader, er påanket og til behandling i lagmannsretten. Lagmannsretten kan da ikke i arrestsaken legge til grunn at Alpha Holding «har» et krav om sakskostnader uten å ta prejudisielt stilling til om anken over tingrettens dom vil føre frem. I HR-2025-495-U har Høyesterett slått fast at slike prejudisielle vurderinger er uønskede og systemfremmede. Vurderingen av disse spørsmålene må derfor i stedet skje som ledd i lagmannsrettens behandling av anken over tingrettens dom. Den påankende kjennelsen bygger korrekt på at frem til dette er gjort, kan Alpha Holding i relasjon til arrestreglene ikke anses å «ha» et krav på sakskostnader eller forsinkelsesrente.
(13)A har lagt ned slik påstand: «1. Anken forkastes. 2. A tilkjennes sakskostnader for lagmannsretten. 3. A tilkjennes sakskostnader for Høyesterett. 4. Ilagte sakskostnader utbetales direkte til Advokatfirmaet Thommessen AS.»
(14)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at saken gjelder videre anke over en kjennelse. Utvalget kan dermed bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolking, jf. tvisteloven § 30-6 bokstav b og c.
(15)Tvisteloven § 32-1 andre ledd lyder: «Den som har et pengekrav mot en annen, kan begjære sikring av dette kravet ved arrest etter kapittel 33 dersom det foreligger en sikringsgrunn.»
(16)Arrest kan bare gis dersom parten som ønsker arrest, sannsynliggjør at vedkommende «har» et pengekrav og en sikringsgrunn, jf. tvisteloven § 33-3 første ledd.
(17)Flertallet i HR-2025-495-U kom til at det ikke kan besluttes arrest til sikring av fremtidige sakskostnadskrav. Slik arrest kan bare gis dersom det foreligger en rettsavgjørelse som tilkjenner sakskostnader.
(18)Lagmannsretten har forstått denne avgjørelsen slik at rettsavgjørelsen også må være rettskraftig for at arrest kan besluttes. Av HR-2025-495-U følger det imidlertid bare at avgjørelsen må være «avsagt», jf. avsnitt 24.
(19)I avsnitt 27 fremholder utvalgets flertall at «en adgang til å kreve arrest [vil] kunne misbrukes for å fremtvinge en prejudisiell vurdering av partenes krav og posisjoner i saken», og videre at en «ordning med adgang til å kreve arrest til sikkerhet for fremtidige sakskostnader virker uansett systemfremmed». Lagmannsretten fremhever at dersom det åpnes for arrest før den aktuelle avgjørelsen er rettskraftig, må det gjøres den type prejudisielle vurderinger som flertallet i HR-2025-495-U omtaler i avsnitt 27 – og at det derved åpnes for misbruk med mindre det kreves at avgjørelsen er rettskraftig. Lagmannsretten trekker imidlertid her utvalgets synspunkt om prejudisielle vurderinger for langt. Faren for slikt misbruk er langt mindre etter at rettsavgjørelsen som tilkjenner sakskostnader, er avsagt.
(20)Arrest kan etter dette gis dersom det foreligger en rettsavgjørelse som tilkjenner sakskostnader, selv om avgjørelsen ikke er rettskraftig.
(21)Lagmannsrettens generelle rettsforståelse er derved uriktig.
(22)Arrestbegjæringen og lagmannsrettens kjennelse gjelder som nevnt ikke bare sikkerhet for sakskostnadskravet, men også for krav om blant annet forsinkelsesrenter. Den uriktige rettslige forståelsen omfatter også disse kravene.
(23)Lagmannsrettens kjennelse må etter dette oppheves.
(24)Alpha Holding har vunnet saken og skal etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første ledd tilkjennes sakskostnader for Høyesterett. Selskapet har krevd sakskostnader for Høyesterett med totalt 70 634 kroner, hvorav 62 750 kroner inklusive merverdiavgift utgjør salær for totalt 17 timers arbeid og resten utgjør rettsgebyr med 7 884 kroner. Kostnadene godtas som nødvendige, jf. tvisteloven § 20-5 første ledd.
(25)Avgjørelsen av sakskostnader for de øvrige instanser utsettes etter tvisteloven § 20-8 tredje ledd.
(26)Kjennelsen er enstemmig.