(1)Saken gjelder oppnevnelse av forsvarer etter straffeprosessloven § 100 andre ledd.
(2)Søndre Østfold tingrett oppnevnte 12. desember 2024 forsvarer for A etter straffeprosessloven § 100 andre ledd. Han var da under etterforskning for narkotikalovbrudd. Straffesaken er senere oversendt tingretten for pådømmelse som tilståelsesdom. Forsvareren ba i brev 8. mai 2025 tingretten om at oppnevningen også skulle gjelde for det kommende rettsmøtet.
(3)Tingretten avslo begjæringen i beslutning 12. mai 2025. Retten mente oppnevningen ikke gjaldt for rettsmøtet, og behandlet begjæringen som en fornyet begjæring om oppnevning etter straffeprosessloven § 100 andre ledd.
(4)A anket til lagmannsretten. Han anførte blant annet at straffesaken befinner seg på etterforskningsstadiet inntil det rettslige avhøret i rettsmøtet om tilståelsesdom er avsluttet. Oppnevningen var derfor fortsatt aktiv.
(5)Borgarting lagmannsrett avsa kjennelse 27. mai 2025 der anken ble forkastet. Lagmannsretten var enig med A i at saken fortsatt befinner seg på etterforskningsstadiet, men kom til at tingretten reelt sett hadde omgjort oppnevningsbeslutningen, noe den kunne gjøre.
(6)A har anket kjennelsen til Høyesterett og påstått at tilbakekallet av forsvareroppnevningen oppheves. Det er anført at det ikke var adgang til å omgjøre beslutningen, subsidiært at det foreligger «særlige grunner» etter straffeprosessloven § 100 andre ledd, jf. EMK artikkel 6.
(7)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at anken blant annet angriper lagmannsrettens tolkning av straffeprosessloven § 100 andre ledd. Dette tolkingsspørsmålet kan Høyesterett prøve, jf. straffeprosessloven § 388 første ledd.
(8)Lagmannsretten bygget sin avgjørelse på at en forsvareroppnevning etter straffeprosessloven § 100 andre ledd – som krever at det foreligger «særlige grunner» – kan omgjøres når det ikke lenger foreligger særlige grunner.
(9)Ankeutvalget bemerker at vilkårene for å omgjøre beslutninger er regulert i straffeprosessloven § 53 andre ledd. Der går det frem at omgjøring kan skje av den rett som har truffet beslutningen, «når ingen ervervet rett er til hinder».
(10)Lagmannsretten har ikke vurdert omgjøringsspørsmålet etter denne bestemmelsen. Lagmannsrettens kjennelse må derfor oppheves, jf. straffeprosessloven § 385 andre ledd.
(11)Heller ikke tingretten har vurdert spørsmålet om å omgjøre forsvareroppnevningen etter § 53 andre ledd. Når den regelen fastslår at omgjøringsspørsmålet i utgangspunktet skal vurderes av den rett som traff den opprinnelige beslutningen, oppheves også tingrettens beslutning.
(12)Kjennelsen er enstemmig.