(1)Saken gjelder videre anke over kjennelse om dommerhabilitet.
(2)Ved henvendelse 15. mai 2023 reiste A og B fire skiftetvister mot C og D for Hordaland tingrett. Behandlingen av skiftetvistene ble fordelt til tingrettsdommer Jarle Ringheim.
(3)Under saksforberedelsen for tingretten fremsatte A og B habilitetsinnsigelse mot dommer Ringheim.
(4)Hordaland tingrett avsa 1. november 2023 kjennelse med slik slutning: «Tingrettsdommer Jarle Ringheim skal ikke vike sete ved behandlingen av skiftetvister i sak 23-125579TVI-THOD.»
(5)Rettsmøte for delvis muntlig behandling av skiftetvistene ble avholdt 2. november 2023.
(6)30. november 2023 innga A og B anke over Hordaland tingrettens kjennelse 1. november 2023. Det ble i anken også krevd at lagmannsretten skulle prøve habiliteten til bostyrerne.
(7)Gulating lagmannsrett avsa 9. januar 2024 kjennelse med slik slutning: «1. Anken over tingrettens kjennelse forkastes. 2. Anken avvises for så vidt gjelder krav om prøving av bostyrernes habilitet. 3. I sakskostnader for lagmannsretten betaler A og B, en for begge og begge for en, til D og C i fellesskap 6 250 – sekstusentohundreogfemti – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av kjennelsen.»
(8)A og B har anket lagmannsrettens kjennelse til Høyesterett. Anken gjelder bevisbedømmelsen, rettsanvendelsen og saksbehandlingen. De anfører blant annet at tingrettsdommer Ringheim var inhabil, og at lagmannsrettens kjennelse må oppheves.
(9)C og D har inngitt tilsvar. De anfører at lagmannsrettens kjennelse er korrekt.
(10)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at saken gjelder en videre anke over kjennelse, og at utvalgets kompetanse er begrenset etter tvisteloven § 30-6.
(11)Domstolene skal av eget tiltak påse at prosessforutsetningene er oppfylt. Det følger av tvisteloven § 29-2 andre ledd at avgjørelser om saksbehandlingen ikke kan ankes etter at den underliggende saken er avgjort. I tredje ledd første punktum heter det dessuten: «I saker som behandles muntlig, inntrer begrensningen i ankeretten etter annet ledd når rettsmøte for sluttbehandling innledes.»
(12)Tingretten avholdt 2. november 2023 muntlige forhandlinger i skiftetvistene. Begrensningene i ankeretten etter tredje ledd var derfor inntrådt da tingrettens avgjørelse av habilitetsspørsmålet ble anket til lagmannsretten 30. november 2023. Ettersom vilkårene for å anke tingrettens kjennelse ikke lenger var til stede da ankeerklæringen kom inn til lagmannsretten, skulle lagmannsretten avvist anken, se Skoghøy, Tvisteløsning (4. utgave) side 259.
(13)Lagmannsrettens kjennelse, slutningens punkt 1, må etter dette oppheves, jf. tvisteloven § 30-3, jf. § 29-23 tredje ledd første punktum, jf. § 29-21 andre ledd bokstav a, jf. § 29-20 andre ledd annet punktum. Videre må anken over tingrettens kjennelse avvises fra domstolene.
(14)Når det gjelder slutningen punkt 2, forkastes anken over lagmannsrettens avgjørelse. Utvalget finner det klart at anken som gjelder denne delen av kjennelsen ikke kan føre frem, jf. tvisteloven § 30-9 andre ledd.
(15)For ordens skyld nevnes at avvisning av ankesaken ikke er til hinder for at habilitetsinnsigelsen opprettholdes som ankegrunn i anken over dommen – det er nettopp denne adgangen som er bakgrunnen for at anken over kjennelsen skulle vært avvist.
(16)Ettersom anken er delvis avvist, delvis forkastet skal ankemotpartene C og D anses å ha vunnet saken, jf. tvisteloven § 20-2 andre ledd. Etter hovedregelen i § 20-2 første ledd har de da krav på erstatning for sine sakskostnader for lagmannsretten og Høyesterett, jf. Rt-2014-255 avsnitt 16. Kravet er på til sammen 12 500 kroner. Utvalget legger dette til grunn, jf. § 20-5.
(17)Kjennelsen er enstemmig.