(1)Høyesteretts ankeutvalg tillot 17. januar 2024 fremmet anken fra Frogn kommune over Eidsivating lagmannsretts dom 6. oktober 2023 i sak nr. 23-042043ASD-ELAG/ mot X, Family Sports Club AS og Fitness Group Nordic AS. I ankeutvalgets beslutning fremgikk det at KS Kommunesektorens organisasjon hadde inngitt skriftlig innlegg etter tvisteloven § 15-8 første ledd bokstav a.
(2)KS har i prosesskriv 19. mars 2024 erklært partshjelp til fordel for Frogn kommune. Ankemotpartene har motsatt seg at KS kan opptre som partshjelper når organisasjonen allerede har inngitt skriftlig innlegg i saken etter tvisteloven § 15-8. De har også anført at vilkårene for utvalgets samtykke etter tvisteloven § 30-7 ikke er oppfylt.
(3)Ankeutvalget bemerker at det følger av HR-2020-2514-U at opptreden som partshjelper etter tvisteloven § 15-7 og skriftlig innlegg etter § 15-8 «er ment å være alternative løsninger, som utelukker hverandre.» Som begrunnelse for dette synet heter det: «Noe annet ville stilt partshjelperen i en mer gunstig posisjon enn sakens parter, ettersom partshjelperen i så tilfelle både ville ha hatt anledning til å holde et muntlig innlegg under ankeforhandlingen i kraft av å være partshjelper, samtidig som den ville kunne innlevere en skriftlig prosedyre for domstolen i medhold av tvisteloven § 15-8.»
(4)Det skriftlige innlegget fra partshjelperen ble på denne bakgrunn tilbakevist. Avgjørelsen er fulgt opp i HR-2023-1199-U.
(5)I saken her innga KS skriftlig innlegg i forbindelse med ankesilingen. Innlegget må forstås slik at formålet var å belyse allmenne interesser som tilsa at anken fremmes til behandling i Høyesterett. Ankeutvalget er enig med KS i at det ville være uheldig om et skriftlig innlegg inngitt i forbindelse med ankesilingen skulle stenge for at organisasjonen erklærer partshjelp når anken er fremmet. Ved avdelingsbehandlingen kan organisasjonen vurdere det som mer formålstjenlig å erklære partshjelp enn å oppdatere det skriftlige innlegget.
(6)I partshjelpserklæringen har KS uttrykt at de ønsker å opptre som partshjelper fremfor å la et skriftlig innlegg inngå i sakens avgjørelsesgrunnlag, jf. tvisteloven § 15-8 andre ledd. Ankeutvalget legger derfor til grunn at det skriftlige innlegget som ble inngitt i forbindelse med ankesilingen, ikke skal inngå i avgjørelsesgrunnlaget ved avdelingsbehandlingen dersom partshjelpen tillates. Innlegget er da ikke til hinder for at KS opptrer som partshjelper.
(7)Ankeutvalget bemerker videre at vilkåret for partshjelp etter tvisteloven § 15-7 første ledd bokstav b er oppfylt, ettersom ankemotpartene ikke har bestridt det. I tillegg kreves utvalgets samtykke etter tvisteloven § 30-7 fordi partshjelpen er erklært etter at anken ble tillatt fremmet. Ved vurderingen av om det foreligger «særlige grunner» etter denne bestemmelsens første ledd, har utvalget i tidligere avgjørelser lagt vekt på om partshjelpen vil føre til noen endring av sakens karakter eller en vidløftiggjøring av den. Særlig har det vært lagt vekt på om partshjelperen vil kunne opptre innenfor den fastsatte tidsrammen, om det vil skje til fortrengsel for partene, og om partshjelpen kan føre til dobbeltbehandling. Det vises til HR-2023-1862-U avsnitt 5 med videre henvisning.
(8)Saken er berammet til 3. september 2024. Ved fastsettingen av tiden til ankeforhandling ble det tatt høyde for at det ville kunne bli fremsatt partshjelpserklæringer. Ankemotpartene har begrunnet anførselen om at det ikke foreligger «særlige grunner», med at partshjelpserklæringen er meget omfattende, og at KS’ argumentasjon går ut over ankegrunnene og de spørsmål som er henvist til behandling.
(9)Utvalget kan ikke se at partshjelpserklæringens omfang i seg vil føre til endring av sakens karakter eller vidløftiggjøre den. Også KS er bundet av henvisningsbeslutningen og kan ikke i sin argumentasjon gå ut over denne. Heller ikke det forhold at partshjelpen vil øke ankemotpartenes eksponering for sakskostnader for Høyesterett kan tillegges avgjørende vekt innenfor det vurderingstemaet som er oppstilt i praksis. I samsvar med det KS selv fremhever, legger ankeutvalget endelig til grunn at KS koordinerer sitt innlegg med ankende parts prosessfullmektig, slik at det ikke blir dobbeltbehandling. På denne bakgrunn finner utvalget at det foreligger «særlige grunner» for å tillate partshjelp fra KS.
(10)Kjennelsen er enstemmig.