(1)B, født 00.00.1966, A, født 00.00.1988, og C, født 00.00.1968, har anket Borgarting lagmannsretts dom 21. desember 2023 i sak nr. 23-104594AST-BORG/01. Anken fra B gjelder lovanvendelsen, saksbehandlingen, straffutmålingen og inndragningen. Anken fra A gjelder lovanvendelsen, saksbehandlingen og straffutmålingen. Anken fra C gjelder lovanvendelsen og saksbehandlingen.
(2)Høyesteretts ankeutvalg viser til at anke til Høyesterett ikke kan fremmes uten samtykke fra ankeutvalget. Utvalget kan bare gi samtykke når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd første og andre punktum.
(3)Det er i ankene blant annet gjort gjeldende at lagmannsrettens tillatelse til å føre som bevis materiale som andre lands politimyndigheter har innhentet fra den krypterte meldingstjenesten Sky ECC, er basert på uriktig rettsanvendelse. Det er vist til vilkårene som er stilt opp i HR- 2022-1314-A avsnitt 26, og da særlig vilkår (ii) om at den tiltalte må ha rett til innsyn i alle opplysninger som er innhentet. De tiltalte anfører at det ikke er tilstrekkelig at de har fått innsyn i det dekrypterte materialet som ble oversendt påtalemyndigheten i Norge.
(4)Lagmannsretten skriver om dette i dommen side 12: «Lagmannsretten legger etter dette til grunn at alt dekryptert materiale som var knyttet til en Sky-ID, som ble ansett relevant for Norge, ble sendt til Kripos og norsk politi. Det samme materialet ble oversendt påtalemyndigheten etter rettsanmodning i forbindelse med straffesaken. Basert på opplysningene lagmannsretten har fått, er det ingen holdepunkter for at dekryptert materiale, som har en tilknytning til Sky-IDene i vår sak, ikke er oversendt norsk politi. Slik lagmannsretten ser det har norske polititjenestepersoner som deltok i arbeidet i Europol, ikke hatt tilgang til Sky ECC materiale utover det som er del av straffesaksdokumentene. I den grad det finnes ytterligere relevant dekryptert materiale, som ikke har blitt fanget opp ved søk, må det legges til grunn at norsk politi ikke har hatt innsyn i mer informasjon enn forsvarerne har i straffesaken. Lagmannsretten mener etter dette at også vilkår (ii) om at den tiltalte må ha rett til innsyn i alle opplysningene som er innhentet, er oppfylt i saken. Lagmannsretten kan heller ikke se at prosessen med søk i Chat X etter relevant materiale og oversendelsen til Kripos, er i strid med de tiltaltes rett til rettferdig rettergang, jf. EMK artikkel 6. Norsk politi har ikke hatt tilgang til flere bevis fra Sky ECC enn forsvarerne. Muligheten for at det kan være ytterligere relevante opplysninger i Sky ECC materialet i JIT-landenes database, er et bevisvurderingsspørsmål og ikke grunnlag for bevisavskjæring av fremlagt Sky ECC-materiale. Når det gjelder problemstillinger knyttet til bevisets pålitelighet, mener lagmannsretten at dette er spørsmål som omfattes av betydningen av manglende innsyn i hele beviskjeden. Dette skal avgjøres konkret i bevisvurderingen, jf. henvisningen til HR-2022-2125-U foran, og gir ikke grunnlag for bevisavskjæring.»
(5)Utvalget kan ikke se at den rettsanvendelsen lagmannsretten her gir uttrykk for, er uriktig, jf. HR-2022-1314-A avsnitt 26 og Rt-2005-1524 avsnitt 16-21.
(6)Heller ikke for øvrig er det grunn til å fremme ankene.
(7)Ankeutvalget finner etter dette enstemmig at det ikke er tilstrekkelig grunn til at ankene blir fremmet for Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 323. Ankene tillates derfor ikke fremmet.