(1)Saken gjelder beslag av telefonnummer og abonnement.
(2)A er siktet for seksuell omgang med barn under 14 år eller medvirkning til dette. Påtalemyndigheten besluttet 28. november 2023 å ta beslag i As telefonnummer. Han motsatte seg dette og krevde spørsmålet brakt inn for retten. A ble fengslet 29. november 2023, og var fengslet med brev og besøksforbud i hvert fall frem til 16. januar 2024.
(3)Politiet begjærte 7. desember 2023 at det i medhold av straffeprosessloven § 208, jf. §§ 203 og 204 avsies kjennelse for at politiet kan ta beslag i: «Telefonnummer tilhørende A f. 00.00.1993 - Telefonnummer 00000000 som er hos teleoperatør Telia.»
(4)Trøndelag tingrett avsa 3. januar 2024 kjennelse med slik slutning: «Politiets beslutning om å opprettholde beslag tas til følge.»
(5)Siktede anket kjennelsen.
(6)Frostating lagmannsrett forkastet anken i kjennelse 12. januar 2024.
(7)A har anket til Høyesterett. Det er blant annet gjort gjeldende at lagmannsretten ikke har vurdert om mindre inngripende midler vil være tilstrekkelige, slik det ble gjort gjeldende i anken. Det vises særlig til at det ble anført at formålet med beslaget kan oppnås ved bruk av SIM-kortets PUK-kode, som er pålagt utlevert 14. desember 2023.
(8)Påtalemyndigheten har lagt ned påstand om at anken ikke tas til følge.
(9)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolking, jf. straffeprosessloven § 388 første ledd.
(10)Av straffeprosessloven § 170a følger at et tvangsmiddel bare kan brukes «når det er tilstrekkelig grunn til det». Tvangsmidlet kan ikke brukes «når det etter sakens art og forholdene ellers ville være et uforholdsmessig inngrep».
(11)Det må foretas en «bred» vurdering av forholdsmessigheten, jf. Rt-2013-1738 avsnitt 19. Blant annet må det vurderes om formålet med beslaget kan oppnås ved mindre inngripende virkemidler, jf. Keiserud med flere, Straffeprosessloven, kommentarutgave, note 8 til § 170a, ajourført 1. juli 2023.
(12)Lagmannsretten har begrunnet beslaget av As telefonnummer med at det antas å ha betydning som bevis, jf. straffeprosessloven § 203 første ledd første punktum.
(13)Lagmannsretten uttaler deretter følgende: «Beslaget er ikke uforholdsmessig, jf. straffeprosessloven § 170 a. Det vises til det som framgår foran om behov for slikt beslag og at siktelsen gjelder et meget alvorlig forhold.»
(14)Lagmannsretten drøfter imidlertid ikke anførselen i anken om at formålet med beslaget kan oppnås med mindre inngripende virkemidler. Utvalget finner at dette er en saksbehandlingsfeil, og at kjennelsen må oppheves.
(15)Avgjørelsen er enstemmig.