(1)Saken gjelder anke over domfellelse for trygdebedrageri.
(2)A ble tiltalt for overtredelse av straffeloven § 371 bokstav b (bedrageri) og straffeloven § 221 (uriktig forklaring). Bakgrunnen var at A mottok dagpenger samtidig som han arbeidet uten å melde fra om dette til Nav i en periode mellom november 2020 og april 2021.
(3)Vestre Innlandet tingrett avsa 26. september 2023 dom hvor A ble frifunnet. Det var dissens i tingretten, da fagdommeren mente det var grunnlag for domfellelse etter tiltalebeslutningen.
(4)Påtalemyndigheten anket dommen, og Eidsivating lagmannsrett avsa 11. desember 2023 dom hvor A ble domfelt i samsvar med tiltalebeslutningen til fengsel i 21 dager.
(5)A har anket til Høyesterett. Anken gjelder straffutmålingen. Forsvarer har ikke inngitt støtteskriv.
(6)Påtalemyndigheten har anført at anken avvises, subsidiært at anken nektes fremmet.
(7)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at As anke til Høyesterett opprinnelig ikke oppfylte kravene til ankeerklæring i straffeprosessloven § 314. Forsvarer har ikke besvart påtalemyndighetens forespørsler om retting. Etter at Høyesterett tok kontakt direkte med A, er anken blitt rettet. Feilen anses derfor avhjulpet, jf. straffeprosessloven § 319 andre ledd og HR-2015-666-A, og det er ikke grunnlag for å avvise anken.
(8)Utvalget bemerker videre at tiltalte ble frifunnet i tingretten, men domfelt i lagmannsretten. Han har derfor ankerett til Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd tredje punktum. Anken kan i slike tilfeller bare nektes fremmet dersom utvalget enstemmig finner det klart at anken ikke vil føre frem. En eventuell ankenektelse må begrunnes, jf. § 323 andre ledd andre punktum.
(9)A er domfelt for trygdebedrageri av 127 461 kroner i perioden fra november 2020 til april 2021. Beløpet oversteg grunnbeløpet på det aktuelle tidspunktet, som utgjorde 101 351 kroner.
(10)I Rt-2008-1386 avsnitt 16 la Høyesterett til grunn at for «førstegangsovertredere skal folketrygdens grunnbeløp i fremtiden være veiledende for grensen mellom samfunnsstraff og ubetinget fengsel». Ettersom A tidligere er domfelt for trygdebedrageri, i 2007, er det klart at det i saken her som utgangspunkt skal idømmes en ubetinget fengselsstraff.
(11)Lagmannsretten la dette til grunn, og mente straffen som utgangspunkt ville vært fengsel i 36 dager. I lys av beløpets størrelse og den tidligere domfellelsen er det etter ankeutvalgets syn ikke noe å utsette på det. Lagmannsretten har deretter gitt et fradrag på 15 dager for lang saksbehandlingstid. Forholdet ble anmeldt i juli 2022. Etter forsøk på avhør av siktede i november 2022, ble saken sendt til påtaleavgjørelse i august 2023. Utvalget bemerker at fradraget som er gitt, er i tråd med rettspraksis, jf. blant annet HR-2016-225-S. Etter lagmannsrettens syn innebar ikke den lange saksbehandlingstiden et brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 6. Ankeutvalget er enig i det.
(12)Det foreligger etter dette ikke et «åpenbart misforhold mellom den straffbare handlingen og straffen» i saken her, jf. straffeprosessloven § 344.
(13)Ankeutvalg finner det enstemmig klart at anken ikke vil føre frem, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd tredje punktum. Ettersom ankeutvalget enstemmig også finner at anken ikke gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett, gis det ikke samtykke til ankebehandling, jf. § 323 første ledd andre punktum.