(1)Saken gjelder spørsmål om avvisning av sak for jordskifteretten som følge av manglende kravskompetanse hos rekvirentene.
(2)F og E eier eiendommen gnr. 00 bnr. 00 på X i Y kommune. Sammen med eierne til tre andre eiendommer og Z Vel ved styrets leder krevde de i mai 2021 sak for jordskifteretten om rettsutgreiing etter jordskifteloven § 4-1 og grensefastsetting etter § 4-2 for eiendoms- og bruksrettigheter ved Æ på X. Det ble vist til at avklaringene var nødvendige i forbindelse med en reguleringssak i kommunen knyttet til et nytt bryggeanlegg ved velbryggen på øya. Bryggen ligger ved eiendommene til de ankende partene for Høyesterett, gnr. 00 bnr. 00 og 000.
(3)Under saksforberedelsen for jordskifteretten ble det reist spørsmål om velforeningen hadde kravskompetanse i saken. Oslo og Østre Viken jordskifterett kom ved kjennelse 4. april 2022 til at Z Vel hadde begrenset partsevne, jf. tvisteloven § 2-1 andre ledd.
(4)Asker og Bærum tingrett avsa 15. februar 2016 dom om forhold ved bryggen. Det ble ved dommen rettskraftig avgjort at E og F, som eiere av gnr. 00 bnr. 00, har rett til ilandstigning på og ombordstigning fra den landfaste fellesbryggen. Videre har de rett til fortøyning i bryggen og til gangvei og ferdsel mellom bryggen og --- vei, «på vei/sti som i dag ligger på/mellom gnr 00 bnr 00 og gnr 00 bnr 000». De har imidlertid ikke rett til å foreta utbedring og vedlikehold av bryggen uten «i samråd med Z», og heller ikke til å legge ut flytebrygge eller lignende innretning.
(5)De rettighetene som for E og Fs del ble avgjort i 2016, ble under saksforberedelsen for jordskifteretten innrømmet å gjelde også de øvrige velmedlemmene på lik linje. Dette skal ha vært en av årsakene til at velforeningen trakk seg som rekvirent høsten 2022. I januar 2023 ble foreningen tatt inn i saken igjen, nå på saksøktesiden.
(6)De gjenværende rekvirentene la ned slik påstand for jordskifteretten: «1. Eiendomsgrensene for gnr 00 bnr 000 og gnr 00 bnr 00 i Y kommune mot sjø, går ved kote 0. Subsidiært: Eiendomsgrensene for gnr 00 bnr 000 og gnr 00 bnr 00 i Y kommune mot sjø går ved marbakken og der det ikke er marbakke ved tometerskoten målt ved middels lav vannstand. 2. Atkomstveien mellom ---vei og fellesbryggen i Æ er en umatrikulert grunneiendom og eies av Z vel. Eiendomsgrensene for atkomstveien mellom --- vei og fellesbryggen i Æ mot gnr 00 bnr 000 og gnr 00 bnr 00 i Y kommune, går som vist på målebrev av 2.7.1952 parallelt mellom eiendommene i en bredde av 2,2 meter fra ---vei og videre til marbakken og der det ikke er marbakke ved tometerskoten målt ved middels lav vannstand. Subsidiært: Z vel ved medlemmene har bruksrett til atkomstveien mellom --- vei og fellesbryggen i Æ. Bruksgrensene for atkomstveien mellom ---vei og fellesbryggen i Æ mot gnr 00 bnr 000 og gnr 00 bnr 00 i Y kommune, går som vist på målebrev av 2.7.1952 parallelt mellom eiendommene i en bredde av 2,2 meter fra ---vei og videre til marbakken og der det ikke er marbakke ved tometerskoten målt ved middels lav vannstand. 3. Sakskostnadene fordeles etter jordskifteloven § 7-6. 4. Saksøkte betaler sakens omkostninger i tvistesaker.»
(7)Velforeningen ga uttrykk for at den ikke mener å ha slike rettigheter som rekvirentene hevder. A mfl. opplyste at de deler foreningens syn og anførte at det ikke foreligger et reelt behov for avklaringer av grenser og rettigheter. De ba om at saken avvises i sin helhet.
(8)Oslo og Østre Viken jordskifterett avsa 3. april 2023 kjennelse med slik slutning: «1. Sak 21-083888RFA-JOOV/JLST Æ avvises. 2. E, F, G, H, I, J etter fullmakt fra K og L skal sammen betale kr 455 000,- i sakskostnader til C, B, D og A, innen to uker regnet fra forkynning. 3. E, F, G, H, I, J etter fullmakt fra K og L skal sammen betale gebyrene til jordskifteretten med kr 2 398,-.»
(9)To av rekvirentene, E og F, anket til Eidsivating lagmannsrett. For de øvrige er jordskifterettens kjennelse rettskraftig. Lagmannsretten avsa 1. november 2023 kjennelse med slik slutning: «1. Sak 21-083888RFA-JOOV/JLST Æ, fremmes. 2. I sakskostnader for jordskifteretten betaler A, D, B og C in solidum til F og E 195 000 – hundreognittifemtusen– kroner innen 2 – to – uker fra forkynning av kjennelsen. 3. I sakskostnader for lagmannsretten betaler A, D, B og C in solidum til F og E 15 000 – femtentusen – kroner innen 2 – to – uker fra forkynning av kjennelsen. 4. Jordskifterettens slutningspunkt 3 oppheves.»
(10)A, B, C og D har anket til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen, rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen. Partenes syn på saken
(11)A, B, C og D har i korte trekk gjort gjeldende:
(12)Lagmannsretten har begått saksbehandlingsfeil ved ikke å ha tatt utgangspunkt i de krav og påstander som er fremmet og nedlagt av E og F i jordskiftesaken, men i stedet vurdert behovet for avklaring av innholdet i E og Fs bruksrettigheter i henhold til en tinglyst erklæring. Dette uriktige utgangspunktet innebærer også en feil ved rettsanvendelsen, da E og F ikke har rettslig interesse i å reise krav om innholdet i og avgrensningen av velforeningens rettigheter. Videre har lagmannsretten anvendt tvisteloven § 20-8 feil ved fastsettelsen av sakskostnadene, samt at den også her har gått utenfor partenes påstander. De ankende partene har lagt ned slik påstand: «Prinsipalt: 1. Sak 21-083888RFA-JOOV/JLST Æ avvises. Subsidiært: 1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves. I begge tilfeller: 2. E og F betaler sakens omkostninger til C, A og D og B for lagmannsretten og Høyesterett.»
(13)E og F har i korte trekk gjort gjeldende:
(14)Lagmannsretten har ikke begått saksbehandlingsfeil. I kjennelsen har lagmannsretten avgjort de krav som er reist i saken, nemlig om jordskiftesaken skal fremmes eller ikke. Retten har ikke gått utenfor partenes påstander og har bygd på de påstandsgrunnlag som er påberopt. Kravet til rettslig interesse er oppfylt siden ankemotpartene eier fast eiendom, og spørsmålet om bruksgrensen for egne rettigheter ikke ble avgjort av tingretten i 2016. Det hefter dermed ingen feil ved rettsanvendelsen. Lagmannsretten har anvendt § 20-8 korrekt ved vurderingen av sakskostnadsspørsmålet. Ankemotpartene har lagt ned slik påstand: «1. Anken forkastes. 2. A, D, B og C dømmes til å betale in solidum sakens kostnader også for Høyesterett.» Ankeutvalgets syn på saken
(15)Saken gjelder en videre anke over kjennelse, og ankeutvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolkning, jf. tvisteloven § 30-6 bokstav b og c, jf. jordskifteloven § 8-13.
(16)Lagmannsretten har i sin kjennelse fremmet jordskiftesaken. De ankende partenes prinsipale påstand er at saken avvises, mens de subsidiært krever at lagmannsrettens kjennelse oppheves.
(17)Utvalget bemerker at tvisteloven § 1-3 ikke gjelder for jordskiftesaker, jf. jordskifteloven § 6-1 og Prop. 101 L (2012-2013) sidene 260 og 319. Hva det kan reises sak om for jordskifteretten, og hvem som kan reise saken, reguleres av jordskifteloven §§ 1-4 og 1-5.
(18)Rekvirentene har fremmet krav som etter sin art omfattes av jordskifteloven § 1-4 bokstav b og c. Spørsmålet for lagmannsretten var om dette er krav som E og F kunne fremme i jordskiftesak. Dette reguleres av jordskifteloven § 1-5 første ledd, som har denne ordlyden: «Krav om sak kan setjast fram av den som eig fast eigedom, eller har rett knytt til fast eigedom, eller av festar.»
(19)Lagmannsretten viser i kjennelsen til at det ikke er omtvistet at E og F som eier av gnr. 00 bnr. 00 har rett til å bruke veier og brygger på X. Deretter uttaler lagmannsretten at «[s]pørsmålet for lagmannsretten blir … om denne eiendommen har interesse i å få avklart den fysiske utstrekningen av rettighetene.»
(20)I den konkrete vurderingen uttaler lagmannsretten: «Retten til å bruke veier og brygge er avgjørende for tilkomst til egen tomt. Lagmannsretten finner det derfor tvilsomt at rettighetene skal være overført til Z. Bruksretten ligger til fast eiendom slik dette også framgår av grunnboken for gnr. 00 bnr. 00, og E og F har etter dette, slik lagmannsretten ser det, kravskompetanse i sak for jordskifteretten, jf. jordskifteloven § 1-5. Lagmannsretten finner det derfor ikke påkrevet å ta stilling til E og Fs anførsler om rettslig interesse som følge av vedtak i Z eller opprettelsen av Ø. C m.fl. har anført at det ikke er tvil om hvor gangveien går og at E og F ikke kan kreve dom for fastsettelse av eiendoms- og bruksrettsgrenser for en eiendom de ikke eier, ikke er selvstendig bruksrettshaver til og heller ikke grenser til. Lagmannsretten er ikke være enig i dette. E og F har tinglyst rett til felles veier og brygger på X. At rettighetene først ble etablert som vei og brygge i 1935 endrer ikke dette. Rettighetenes innhold hva gjelder Æ, er fastsatt av Asker og Bærum tingrett til å gjelde rett til ilandstigning på og ombordstigning, samt rett til fortøyning, men ikke rett til å forankre flytebrygge eller lignende. C m.fl. har videre anført at E og F ikke har reell grunn til å få fastlagt grensene mot sjø for ankemotpartenes eiendommer. Lagmannsretten kan være enig i at E og F ikke har rettslig interesse i å få fastsatt ankemotpartenes grense mot sjø generelt. Det sentrale her er imidlertid at E og F har interesse i å få fastsatt bruksrettens grenser på land og i sjø. Lagt ankende parts pretensjoner til grunn, forstår lagmannsretten saken å gjelde avklaring av grenser for bruksrettigheter til fast eiendom. Dette er forhold som ligger innenfor jordskifterettens kompetanse, jf. jordskifteloven § 4-2. C m.fl. har anført at E og F ikke har noen rettslig interesse i kravet, idet de ikke har rett til annen utnyttelse av sameieretten enn det som allerede er fastsatt av Asker og Bærum tingrett i 2016. Asker og Bærum tingrett fastsatte i 2016 innholdet i E og Fs rettigheter i bryggen og adkomstveien, og som senere også er innrømmet å gjelde de øvrige rettighetshavere i velet på samme måte. Saken for tingretten var krevd av C m.fl. og gjaldt spørsmålet om E og F hadde rett til å bruke bryggen. Spørsmålet om rettighetenes fysiske avgrensing var den gang ikke opp til avgjørelse. Selv om tingretten i 2016 kom til at E og F ikke på eget initiativ kunne sette opp flytebrygge, var dette knyttet til drøftelsen om det var velforeningen som i sin tid fikk rett til å anlegge sti og brygge, og at vedlikehold av bryggen skulle skje i fellesskap. Slik lagmannsretten ser det, er ikke tingrettens avgjørelse til hinder for at det senere kan kreves sak om fastsettelse av den fysiske avgrensingen av rettighetene slik saken nå står for jordskifteretten, jf. tvisteloven § 19-15.»
(21)Tvisteloven § 11-2 første ledd om at avgjørelsen må ligge innenfor partenes påstander, gjelder også i saker for jordskifteretten, jf. jordskifteloven § 6-1 andre ledd. På bakgrunn av de siterte avsnittene fremstår det for ankeutvalget som uklart om lagmannsretten ved vurderingen av kravskompetanse etter jordskifteloven § 1-5 har tatt utgangspunkt i rekvirentenes påstand i saken.
(22)Rekvirentenes påstand for jordskifteretten gjaldt grensene for eiendommene gnr. 00 bnr. 000 og 00, hvor rekvirentene har en bruksrett til brygge. De la videre ned påstand om at adkomstveien til bryggen over disse eiendommene er umatrikulert og eies av velforeningen, og om adkomstveiens eiendomsgrenser. Subsidiært krevde de stadfestelse av at velforeningen har bruksrett til adkomsten og en avklaring om hvor «bruksgrensene» går. Lagmannsretten synes imidlertid å ha vurdert behovet for avklaring av den fysiske avgrensningen for E og Fs bruksrettigheter, som bare omhandler rett til bruk av brygge og vei.
(23)Lagmannsrettens begrunnelse etterlater videre tvil om hvorfor et behov for avklaring av den fysiske avgrensningen av E og Fs bruksrettigheter, også gir interesse i avklaring av grensene for de ankende partenes eiendommer og velforeningens eiendoms- og/eller bruksrett til adkomstveien. Det fremstår på denne bakgrunn som uklart hvilke krav lagmannsretten har oppstilt for å akseptere kravskompetanse etter jordskifteloven § 1-5 første ledd. Ankeutvalget har derfor ikke grunnlag for å vurdere om lagmannsretten har tolket bestemmelsen riktig.
(24)Etter dette er lagmannsrettens kjennelsesgrunner mangelfulle. Ankeutvalget finner at lagmannsrettens kjennelse må oppheves, jf. tvisteloven § 29-21 andre ledd bokstav c, jf. § 30-3 første ledd.
(25)Ankende part har fremmet krav om sakskostnader for lagmannsretten og Høyesterett. For Høyesterett knytter sakskostnadene seg til en særskilt anke over annet enn krav som er tvistegjenstand. Ankeutvalget skal derfor fastsette sakskostnadene for Høyesterett nå, jf. tvisteloven § 20-8 første ledd. Anken har ført frem, og de ankende partene tilkjennes sakskostnader for Høyesterett, jf. tvisteloven § 20-2 første ledd. De har fremsatt krav om å bli tilkjent 48 000 kroner inkludert merverdiavgift for tolv timers arbeid. Kravet tas til følge. I tillegg kommer rettsgebyr med 7 458 kroner, jf. rettsgebyrloven § 8 sjuende ledd.
(26)Spørsmålet om sakskostnader for lagmannsretten avgjøres under den nye behandlingen for lagmannsretten, da avgjørelsen avhenger av utfallet av den nye behandlingen der, jf. tvisteloven § 20-8 tredje ledd og Rt-2012-1665 avsnitt 28. Også lagmannsrettens slutning punkt 2, 3 og 4 må derfor oppheves. Ankeutvalget bemerker at det også ut fra lagmannsrettens resultat synes å foreligge feil ved avgjørelsen av sakskostnadene, blant annet ved at det ikke er tatt hensyn til at bare to av de opprinnelige rekvirentene anket til lagmannsretten.
(27)Kjennelsen er enstemmig.