(1)Saken gjelder videre anke over kjennelse om forbud mot offentlig gjengivelse av tingrettens dom, jf. domstolloven § 130 første ledd.
(2)Haugaland og Sunnhordland tingrett avsa 4. juni 2024 dom i en sak om overprøving av barneverns- og helsenemndas vedtak etter barnevernsloven. Tingretten besluttet å forby offentlig gjengivelse av hele dommen av hensyn til privatlivets fred, jf. domstolloven § 130 første ledd bokstav a.
(3)Norsk rikskringkasting AS (NRK) ba 6. juni 2024 om at tingretten omgjorde beslutningen, slik at det kunne gjengis offentlig fra dommen i anonymisert form. Haugaland og Sunnhordland tingrett traff 20. juni 2024 beslutning om ikke å ta begjæringen til følge.
(4)NRK anket beslutningen, jf. domstolloven § 130 første ledd siste punktum. Gulating lagmannsrett avsa 11. juli 2024 kjennelse hvor anken ble forkastet.
(5)NRK anket kjennelsen. Høyesteretts ankeutvalg avsa 28. august 2024 kjennelse hvor lagmannsrettens kjennelse ble opphevet, se HR-2024-1544-U. Grunnen var at lagmannsrettens kjennelse bygget på en uriktig kompetansebegrensning, slik at det var feil av lagmannsretten ikke å prøve tingrettens konkrete rettsanvendelse i tilknytning til Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).
(6)Gulating lagmannsrett avsa 30. september 2024 ny kjennelse med slik slutning: «1. Anken forkastes. 2. Sakskostnader tilkjennes ikke.»
(7)NRK har anket lagmannsrettens nye kjennelse til Høyesterett. Anken gjelder lagmannsrettens saksbehandling, rettsanvendelse og sakskostnadsavgjørelse. Det anføres at forbudet mot offentlig gjengivelse av tingrettens dom strider mot ytrings- og informasjonsfriheten, og at lagmannsretten skulle vurdert om mindre inngripende tiltak vil være tilstrekkelig for å ivareta privatlivets fred.
(8)Videre anføres det blant annet at lagmannsrettens kjennelse bygger på en uriktig forståelse av kompetansebegrensningen i tvisteloven § 29-3 tredje ledd, og at anken i alle tilfeller skulle blitt behandlet etter reglene for anke over kjennelser, jf. tvisteloven § 29-3 første ledd.
(9)NRK har lagt ned følgende påstand: «1. Haugaland og Sunnhordland tingretts dom 4. juni 2024 i sak 24-009341TVI-THOS/THAU kan bare gjengis offentlig i anonymisert form. 2. NRK tilkjennes sakskostnader fra det offentlige.»
(10)Partene i barnevernssaken har inngitt merknader til anken. Far, A, barnet, B og X kommune gjør gjeldende at det bør gjelde forbud mot offentlig gjengivelse av hele dommen. Mor, C, anførte for lagmannsretten at dommen burde kunne gjengis offentlig i anonymisert form, men har for Høyesterett endret standpunkt og ber om at anken forkastes.
(11)Høyesteretts ankeutvalg kan bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolking, jf. tvisteloven § 30-6. Når det gjelder forholdet til Grunnloven, EMK og de øvrige konvensjonene som er inkorporert gjennom menneskerettsloven, kan utvalget også prøve den konkrete rettsanvendelsen, men ikke bevisbedømmelsen.
(12)Ankeutvalget er kommet til at anken fører frem.
(13)Det følger av domstolloven § 124 første ledd at rettsavgjørelser kan gjengis offentlig, hvis ikke annet er bestemt i lov eller av retten i medhold av lov.
(14)Offentlighetsprinsippet i rettspleien er grunnlovsfestet både i Grunnloven § 100 femte ledd og som integrert del av retten til rettferdig rettergang i Grunnloven § 95. Det samme følger av flere inkorporerte menneskerettskonvensjoner, herunder EMK artikkel 10 og artikkel 6 nr. 1 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 14 nr. 1 og artikkel 19.
(15)Formålet med offentlighet i rettspleien er å sikre offentlig kontroll med og mulighet for kritikk av rettergangen og domstolenes rettslige avgjørelser, jf. HR-2024-1544-U avsnitt 14 med videre henvisninger. Offentlighetsprinsippet bidrar dermed til å oppfylle grunnleggende krav til rettsstaten.
(16)Domstolloven § 130 første ledd bokstav a gir retten mulighet til å forby offentlig gjengivelse av en rettsavgjørelse helt eller delvis hvis «hensynet til privatlivets fred [...] krever det».
(17)Vurderingen beror på en avveining av hensynet til privatlivets fred mot behovet for ytrings- og informasjonsfrihet. Bestemmelsen må praktiseres i samsvar med Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10 om ytrings- og informasjonsfrihet, men også i tråd med Grunnloven § 102, EMK artikkel 8 og FNs barnekonvensjon artikkel 16, som verner privatlivet, jf. HR-2024-1544-U avsnitt 15. Ved avveiningen skal også hensynet til barnets beste inngå som et grunnleggende hensyn, jf. Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon artikkel 3 nr. 1.
(18)Den nærmere terskelen for unntak fra hovedregelen om at rettsavgjørelser skal være offentlige, er oppsummert slik i Rt-2012-1979 avsnitt 15: «Unntak frå hovudregelen om offentleg innsyn er heimla i domstollova § 130 første ledd bokstav a der ʻhensynet til privatlivets fred ... krever detʼ, jf. og i EMK artikkel 8. Kravet om at rettsavgjerder skal være offentlege, er eit fundamentalt rettsstatsprinsipp. Det må og sjåast i lys av EMK artikkel 10. Det skal difor ʻmeget sterke grunnerʼ til for heilt ut å forby offentleg attgiving, jf. Rt-2007-518 avsnitt 17. I avsnitt 16 i den same avgjerda uttala Høgsteretts ankeutval: ‘Et forbud mot offentlig gjengivelse av en rettsavgjørelse på grunnlag av hensynet til privatlivets fred må være begrunnet i behovet for å beskytte siktede, fornærmede eller andre involverte mot at opplysninger om personlige eller andre private forhold blir gjort offentlig kjent. Hvorvidt en slik beslutning skal treffes, og hvor omfattende den i tilfelle skal gjøres, beror på en avveining av allmennhetens – herunder pressens – behov for innsyn, og de berørtes interesser i at slike opplysninger ikke blir spredt.’»
(19)Det gjelder altså en høy terskel – «meget sterke grunner» – for å fastsette et totalforbud mot offentlig gjengivelse av en rettsavgjørelse.
(20)Avgjørelsen fra 2012 gjaldt offentlig gjengivelse av en straffedom. Etter ankeutvalget syn må de samme rettslige utgangspunktene legges til grunn i saker som behandles etter tvisteloven kapittel 36. Det følger riktignok av tvisteloven § 36-7 første ledd at «[s]akens dokumenter er unntatt offentlighet». Begrunnelsen er at slike saker regelmessig gjelder strengt personlige forhold av sensitiv karakter. Selv om ordlyden i utgangspunktet også omfatter rettens avgjørelse, må bestemmelsen på dette punktet tolkes innskrenkende, jf. HR-2022-395-U avsnitt 12 med henvisning til Schei m.fl., Tvisteloven, note 2 til § 36-7, Juridika, à jour 1. september 2021, se også Bøhn, Domstolloven, note 3 til § 130, Juridika, à jour 8. februar 2024.
(21)Det følger videre av tvisteloven § 36-7 andre ledd at rettsmøter i saker om tvangsvedtak som hovedregel holdes for lukkede dører. Hensynet til offentlig kontroll med rettspleien tilsier da stor varsomhet med også å unnta rettens avgjørelse fullstendig fra offentlig gjengivelse. Praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i tilknytning til EMK artikkel 6 nr. 1 underbygger dette, jf. for eksempel EMDs dom 2. juni 2022 Straume mot Latvia avsnitt 124–126.
(22)Den nærmere avveiningen mellom hensynet til privatlivets fred mot behovet for ytrings- og informasjonsfrihet må skje konkret og innenfor rammene av Grunnloven og de inkorporerte konvensjonsforpliktelsene. Domstolloven § 130 første ledd bokstav a gir som nevnt anvisning på en «avveining av allmennhetens – herunder pressens – behov for innsyn, og de berørtes interesser i at slike opplysninger ikke blir spredt», jf. Rt-2007-518 avsnitt 16 og HR-2024-1544-U avsnitt 15.
(23)Lagmannsretten har ved den konkrete vurderingen konkludert med «at de tunge samfunnshensyn som begrunner ytrings- og informasjonsfriheten her må vike av hensyn til barnets rett til beskyttelse av sitt privatliv og hensynet til hennes beste». Etter lagmannsrettens syn vil anonymisering av tingrettens dom i dette tilfellet «ikke være tilstrekkelig for å oppnå formålet om å verne om barnets rett til privatliv».
(24)Tingrettens vurdering av de konkrete forholdene i saken er gjengitt slik i lagmannsrettens kjennelse: «Foreliggende sak er spesiell og etter rettens mening vil gjengivelse selv i anonymisert form gjøre at barnet identifiseres. Det vises videre til at det er et uttrykkelig ønske fra barnet og hennes far at saken ikke skrives om, at barnet utrykker dyp frykt for dette, og det er dokumentert at saken og utfallet av den kan føre til alvorlige konsekvenser for barnet. Det vises i den forbindelse til vitnemålet fra psykiater Erland som skriver at barnet har skjør psykisk helse, og at hun fryktet en ‘kollaps’ hos barnet dersom hun ble tilbakeført. Uttalelsen gjaldt tilbakeføring, men hensynet til barnet og hennes frykt for identifisering har etter rettens mening overføringsverdi. I et slikt tilfelle må hensynet til offentlighet etter rettens mening vike, det vises til domstolloven § 130 første ledd bokstav a), samt barnekonvensjonen artikkel 16. Det vises videre til at barnets beste skal legges til grunn, også ved prosessuelle avgjørelser, jf. lov om barnevern § 1-3. Det foreligger derfor etter rettens mening meget sterke grunner til for å beslutte totalforbud mot offentlig gjengivelse, nemlig hensynet til å beskytte barnet.»
(25)Tingrettens dom inneholder utvilsomt sensitive opplysninger som de private partene har interesse i at ikke blir allmenn kjent. Det er samtidig vanskelig å se at innholdet i dommen skiller seg fra det som må sies å være vanlig for denne sakstypen.
(26)Ankeutvalget forstår tingrettens bevisvurdering slik at den legger til grunn at barnet – ved gjengivelse av dommen i anonymisert form – likevel vil gjenkjennes av personer som allerede kjenner til saken, og at dette vil kunne få alvorlige helsemessige konsekvenser for henne. Hensynet til barnet har stor vekt ved avveiningen, særlig på grunn av de konkrete opplysningene om barnets særlige sårbarhet og frykt for identifisering. At de private partene i minst mulig grad ønsker offentliggjøring, kan imidlertid ikke være avgjørende.
(27)På den andre siden har domstolenes avgjørelser i barnevernssaker meget stor offentlig interesse. Det er belysning av den offentlige myndighetsutøvelsen i barnevernet som er grunnen til at NRK ønsker å gjengi fra dommen i anonymisert form. Dette ligger i kjernen av offentlighetsprinsippet og de formål det skal ivareta i rettspleien. Selv om den konkrete saken i seg selv kan ha begrenset offentlig interesse, har underinstansene lagt til grunn at saken har prinsipielle trekk. Omtale av enkeltsaker er også generelt egnet til å sette søkelys på konsekvenser av myndighetsutøvelsen på barnevernsområdet.
(28)Ved den endelige avveiningen legger ankeutvalget også en viss vekt på at pressen – også ved et generelt utformet pålegg om «anonymisert form» – i samsvar med fast praksis gjengir fra rettsavgjørelser innenfor rammene av presseetiske regler, og på en måte som ivaretar hensynet til partenes privatliv ved utvelgelsen av hvilke deler av dommen som gjengis, sml. Rt-2012-1979 avsnitt 19 og Rt-2007-518 avsnitt 18.
(29)Ved den samlede avveiningen er ankeutvalget kommet til at det ikke foreligger tilstrekkelig sterke grunner til å forby offentlig gjengivelse av dommen i sin helhet.
(30)Ankeutvalget finner etter dette at anken fra NRK må føre frem, slik at offentlig gjengivelse av dommen i anonymisert form tillates.
(31)NRK har krevd dekket sakskostnader for lagmannsretten og Høyesterett. Forvaltningsloven § 36 anvendes analogisk i saker om offentlighetsbegrensninger etter domstolloven § 130 første ledd, jf. HR-2024-1544-U avsnitt 18.
(32)Anken har ført til en endring til gunst for NRK, jf. forvaltningsloven § 36 første ledd. NRK skal derfor tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret avgjørelsen.
(33)For Høyesterett tilkjennes NRK 14 800 kroner med tillegg av rettsgebyr på 7 662 kroner, til sammen 22 462 kroner. For lagmannsretten tilkjennes 1 480 kroner med tillegg av rettsgebyr på 7 662 kroner, til sammen 9 142 kroner.
(34)Ansvarlig for sakskostnadene er staten ved den «domstolen som har truffet avgjørelsen», jf. HR-2022-2152-U avsnitt 17 og HR-2024-1544-U avsnitt 19. Staten ved Gulating lagmannsrett holdes ansvarlig for sakskostnadene for Høyesterett og staten ved Haugaland og Sunnhordland tingrett bærer kostnadene for lagmannsretten.
(35)Kjennelsen er enstemmig.