Dommarar: Falch, Høgetveit Berg, Stenvik
(1)Saka gjeld straffutmåling for trugsmål mot offentleg tenesteperson, jf. straffelova § 155.
(2)A, fødd 00.00.1991, vart 21. juni 2023 tiltalt for brot på straffelova § 155 om trugsmål mot offentlege tenestepersonar. Det faktiske grunnlaget for tiltala er at han skal ha ropt «jeg skal drepe deg» eller liknande til ein politibetjent då han vart fakka av politiet 16. juni 2023.
(3)Oslo tingrett sa 23. september 2023 dom med slik domsslutning: «A, født 00.00.1991, frifinnes.»
(4)Påtalemakta anka dommen til lagmannsretten. Borgarting lagmannsrett sa 18. juni 2024 dom med slik domsslutning: «A, født 00.00.1991, dømmes for overtredelse av straffeloven § 155 sammenholdt med straffeloven § 79 bokstav b til fengsel i 30 – tretti – dager.»
(5)A har anka straffutmålinga til Høgsterett. Anken er ikkje grunngjeve nærare.
(6)Påtalemakta meiner lagmannsretten har utmålt rett straff og at anken ikkje reiser prinsipielle spørsmål.
(7)Høgsteretts ankeutval viser til at A vart frifunnen i tingretten og domfelt i lagmannsretten. Han har difor ankerett til Høgsterett. Dette inneber at ankeutvalet berre kan nekte å fremje anken dersom det samrøystes finn det klart at anken ikkje kan føre fram, jf. straffeprosesslova § 323 fyrste ledd tredje punktum. Eit vedtak om nekting skal i tilfelle grunngjevast, jf. § 323 andre ledd andre punktum.
(8)For brot på straffelova § 155 retta mot politiet følgjer det av lovførearbeida at det nærast unntaksfritt skal reagerast med vilkårslaust fengsel, jf. Ot.prp. nr. 8 (2007–2008) side 329. Av samanhengen er det klart at det i proposisjonen har snike seg inn ein skrivefeil om «unntaksvis» i staden for «unntaksfritt».
(9)Straffelova § 155 dekkjer både vald og trugsmål. Førearbeida må forståast slik at utgangspunktet om vilkårslaust fengsel også gjeld ved alvorlege trugsmål, slik det også var etter straffelova 1902 § 128, jf. til dømes Rt-1991-17. Lagmannsretten har korrekt lagt til grunn at det i utgangspunktet skal reagerast med vilkårslaust fengsel ved trugsmål mot politiet.
(10)Ankeutvalet viser til at det ikkje ligg føre praksis frå Høgsterett knytt til straffelova § 155 i eit reint trugsmålstilfelle. Det står ikkje noko eksplisitt i lovførearbeida om at det generelle straffenivået frå straffelova 1902 § 128 er vidareført i straffelova § 155, ut over at føresegna «langt på vei [er] en videreføring av gjeldende rett», jf. Ot.prp. nr. 8 (2007–2008) side 328. Etter ankeutvalets syn må det vera klart at praksis knytt til 1902-lova framleis gjev rettleiing.
(11)Ankeutvalet viser til Rt-1987-1513 der straffa vart sett til fengsel i 45 dagar etter trugsmål om aidssmittefare og å «ta» ein politimann «for godt» og Rt-1991-17 der straffa vart sett til fengsel i 20 dagar for alvorlege trugsmål mot politiet, etter frådrag for formildande omstende. Lagmannsrettens straff i saka her har ut frå dette ikkje blitt for streng.
(12)Høgsteretts ankeutval finn det på denne bakgrunnen samrøystes klart at anken over straffutmålinga ikkje vil føre fram, jf. straffeprosesslova § 323 fyrste ledd tredje punktum.
(13)Sidan utvalet samrøystes også finn at anken ikkje gjeld spørsmål med vekt utanfor saka, eller det av andre grunner er særleg viktig å få saka prøvd i Høgsterett, samtykker utvalet ikkje til ankehandsaming, jf. § 323 fyrste ledd andre punktum.