(1)Saken gjelder videre anke over avgjørelse om å fremme sak for jordskifteretten. Det er anket særskilt over lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse.
(2)Oslo og Østre Viken jordskifterett avsa 3. april 2023 kjennelse med slik slutning: «1. Sak 21-083888RFA-JOOV/JLST Hestehagebukten avvises. 2. E, F, G, H, I, J etter fullmakt fra K og L skal sammen betale kr 455 000,-. I sakskostnader til A, D, C og B, innen to uker regnet fra forkynning. 3. E, F, G, H, I, J etter fullmakt fra K og L skal sammen betale gebyrene til jordskifteretten med kr 2 398,-»
(3)To av rekvirentene, E og F, anket til Eidsivating lagmannsrett. For de øvrige er jordskifterettens kjennelse rettskraftig. Lagmannsretten avsa 1. november 2023 kjennelse med slik slutning: «1. Sak 21-083888RFA-JOOV/JLST Hestehagebukten, fremmes. 2. I sakskostnader for jordskifteretten betaler B, C, D og A in solidum til F og E 195 000 – hundreognittifemtusen- kroner innen 2 -to- uker fra forkynning av kjennelsen. 3. I sakskostnader for lagmannsretten betaler B, C, D og A in solidum til F og E 15 000 -femtentusen- kroner innen 2 -to- uker fra forkynning av kjennelsen. 4. Jordskifterettens slutningspunkt 3 oppheves.»
(4)Ivarsen fremmet for lagmannsretten krav om sakskostnader for behandlingen av spørsmålet om avvisning i jordskifteretten med 664 906 kroner inkludert merverdiavgift. Lagmannsretten fastsatte skjønnsmessig de nødvendige kostnader for jordskifteretten til 195 000 kroner inklusive merverdiavgift.
(5)B, D, A og C anket til Høyesterett. Høyesterett avsa 14. februar 2024 kjennelse med slik slutning: «1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves. 2. I sakskostnader for Høyesterett betaler E og F – én for begge og begge for én – til B, D, A og C i fellesskap 55 458 – femtifemtusenfirehundreogfemtiåtte – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.»
(6)Det ble i kjennelsen bemerket at det også ut fra lagmannsrettens resultat syntes å foreligge feil ved avgjørelsen av sakskostnadene, blant annet ved at det ikke var tatt hensyn til at bare to av de opprinnelige rekvirentene anket til lagmannsretten.
(7)Eidsivating lagmannsrett avsa 13. mai 2024 kjennelse med slik slutning: «1. Sak 21-083888RFA-JOOV/JLST Hesthagebukten fremmes for jordskifteretten. 2. Jordskifterettens slutningspunkt 3 oppheves og tas til ny behandling. 3. I sakskostnader for lagmannsretten betaler A, B, C og D til E og F 60 000 –sekstitusen– kroner innen 2 –to- uker fra forkynning av kjennelsen. 4. I sakskostnader for jordskifteretten betaler A, B, C og D til E og F 166 277 –hundreogsekstisekstusentohundreogsøttisyv– kroner innen 2 –to- uker fra forkynning av kjennelsen.»
(8)E og Fs krav for lagmannsretten om dekning av sakskostnader for jordskifteretten var nå redusert til en fjerdedel av det opprinnelige kravet på 664 906 kroner. Kravet ble altså tatt til følge av lagmannsretten uten reduksjon. Ved det som åpenbart er en feil, har lagmannsretten fastsatt beløpet til 166 277 kroner i stedet for 166 227 kroner.
(9)A, B, C og D har anket til Høyesterett. Hva gjelder spørsmålet om saken skal fremmes for jordskifteretten, anføres at lagmannsrettens rettsanvendelse og saksbehandling er feil. I den særskilte sakskostnadsanken anføres at det er feil ved lagmannsrettens rettsanvendelse og saksbehandling, herunder at lagmannsretten ikke har vurdert nedsettelse av størrelsen av salærkravet for jordskifteretten, til tross for en omfattende reduksjon av kravet i lagmannsrettens første kjennelse.
(10)E og F anfører at det ikke er noen feil ved lagmannsrettens kjennelse, og at lagmannsrettens fastsettelse av kostnader for jordskifteretten er korrekt.
(11)Høyesteretts ankeutvalg bemerker:
(12)Høyesteretts ankeutvalg kan nekte en anke fremmet dersom den ikke reiser spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende saken, og heller ikke andre forhold taler for at anken bør prøves, jf. tvisteloven § 30-5.
(13)For anken over lagmannsrettens kjennelse om at saken fremmes for jordskifteretten finner ankeutvalget enstemmig at anken nektes fremmet, jf. tvisteloven § 30-5.
(14)Når det gjelder den særskilte anken over lagmannsrettens avgjørelse om sakskostnader, er ankeutvalgets kompetanse begrenset til å prøve lagmannsrettens lovanvendelse og saksbehandling, samt bevisvurderingen så langt den utelukkende gjelder sakskostnadsavgjørelsen, jf. tvisteloven § 20-9 tredje ledd.
(15)Lagmannsretten har med rette fastsatt sakskostnader knyttet til avvisningsspørsmålet både for lagmannsretten og jordskifteretten, jf. tvisteloven § 20-8 andre ledd andre punktum. Lagmannsretten konkluderte med at E og F hadde vunnet fram med sin anke etter § 20-2 første ledd, og at det ikke var grunn til å gjøre unntak etter § 20-2 tredje ledd. Sakskostnadskravet fra E og F for arbeidet for jordskifteretten i spørsmålet om avvisning av saken var opprinnelig på 664 906 kroner. I kjennelsen 1. november 2023 viser lagmannsretten til jordskifterettens nedsettelse av motpartens salær i medhold av tvisteloven § 20-5 første ledd om nødvendige kostnader, og uttaler: «Etter lagmannsrettens vurdering må de samme forhold også få betydning ved fastsettelse av E og Fs erstatning. Ut fra sakens betydning og omfang finner lagmannsretten på linje med jordskifteretten, at det ikke er rimelig å pådra seg så vidt store kostnader, jf. HR-2020-1515-U avsnitt 20. Lagmannsretten fastsetter skjønnsmessig de nødvendige kostnader for jordskifteretten å utgjøre 195 000 kroner inklusive merverdiavgift.»
(16)Ved andre gangs behandling i lagmannsretten reduserte E og F sitt sakskostnadskrav til en fjerdedel av opprinnelig krav, i tråd med ankeutvalgets uttalelser i kjennelsen 14. februar 2024. Kravet var derfor nå på 166 227 kroner. I kjennelse 13. mai 2024 uttaler lagmannsretten om dette kravet: «Advokat Sperre har krevd erstattet en fjerdedel av kravet framsatt for jordskifteretten, og utgjør 166 277 kroner. Salærkravet er redusert på bakgrunn av at det kun er E og F som har anket jordskifterettens avgjørelse. Lagmannsretten finner at kravet ikke går ut over nødvendige kostnader, og at det ut fra betydningen av saken for E og F har vært rimelig å pådra dem. Kravet tas etter dette til følge, jf. tvisteloven § 20-5.»
(17)Ankeutvalget kan ikke se at denne uttalelsen er forenlig med at samme lagmannsrett i kjennelsen 1. november 2023 finner at det opprinnelige kravet på 664 906 kroner er vesentlig høyere enn hva som kan forsvares som nødvendige kostnader etter tvisteloven § 20-5 første ledd. Reduksjonen til en fjerdedel av det opprinnelige kravet skyldtes ifølge lagmannsrettens begrunnelse kun at kravet ble fordelt på partene som hadde begjært jordskifte. Lagmannsretten uttaler nå uten nærmere begrunnelse at kravet ikke går ut over nødvendige kostnader. Uten en begrunnelse for lagmannsrettens nye vurdering av nødvendigheten av kostnadene framstår behandlingen av sakskostnadskravet som vilkårlig. Avgjørelsen om sakskostnader for jordskifteretten må derfor oppheves.
(18)Slik ankeutvalget ser det, har feilen ved behandlingen av sakskostnadskravet en slik karakter at denne også kan ha hatt betydning for lagmannsrettens vurdering av nødvendigheten av kostnadene for lagmannsretten. Ankeutvalget er derfor kommet til at også lagmannsrettens fastsettelse av sakskostnader for lagmannsretten må oppheves.
(19)E og F har etter dette fått medhold for så vidt gjelder anken over hovedavgjørelsen. De har krevd dekket 37 500 kroner inkludert merverdiavgift i sakskostnader. Deler av beløpet må antas å gjelde den særskilte sakskostnadsanken, og ankeutvalget tar kravet til følge med 25 000 kroner.
(20)A, D, C og B har fått medhold i den særskilte sakskostnadsanken. De har satt fram et samlet sakskostnadskrav på 63 000 kroner inkludert merverdiavgift, uten at det går fram hvilken andel som gjelder den særskilte sakskostnadsanken. Ankeutvalget setter kostnader ved den særskilte sakskostnadsanken til 15 000 kroner. I tillegg kommer rettsgebyr for behandling av den særskilte anken, slik at samlede kostnader som skal dekkes, blir 22 662 kroner.
(21)Avgjørelsen er enstemmig.