(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens domfellelse for grov kroppsskade.
(2)A ble 28. juni 2023 tiltalt for kroppsskade (post I) og ulovlig befatning med skytevåpen (post II), samt flere andre brudd på reglene i våpenloven (post III til VI).
(3)Tiltalte møtte til hovedforhandlingen i tingretten og erkjente seg delvis skyldig etter den delen av tiltalen som gjaldt brudd på reglene i våpenloven. Aktor frafalt enkelte deler av tiltalen under hovedforhandlingen, blant annet hele post V om ulovlig oppbevaring av våpendeler. Fornærmede fremmet krav mot tiltalte om oppreisningserstatning og erstatning for påførte utgifter.
(4)Oslo tingrett avsa 22. november 2023 dom hvor A ble frifunnet for tiltalen post I og V. Han ble også frifunnet for fornærmedes krav om oppreisningserstatning og erstatning for lidt tap. For øvrig ble A dømt i henhold til den endrede tiltalen. Straffen ble satt til fengsel i 120 dager. I tillegg ble han dømt til å tåle inndragning av nærmere angitte skytevåpen og ammunisjon.
(5)A anket til lagmannsretten over den delen av inndragningsavgjørelsen som gjaldt forebyggende inndragning av skytevåpen etter straffeloven § 70. Påtalemyndigheten innga motanke, som gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalen post I og reaksjonsfastsettelsen. Fornærmede krevde ny behandling av erstatningskravene.
(6)Borgarting lagmannsrett avsa 3. juni 2024 dom hvor A ble dømt for grov kroppsskade etter tiltalen post I. Den samlede straffen for post I og de forholdene som ble endelig avgjort ved tingrettens dom, ble satt til fengsel i 1 år og 8 måneder. Han ble også dømt til å tåle forebyggende inndragning av nærmere angitte skytevåpen, og til å betale oppreisningserstatning og erstatning for lidt tap til fornærmede.
(7)A har anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder lovanvendelsen knyttet til tiltalen post I, straffutmålingen og den forebyggende inndragningen. Det er også krevd ny behandling av erstatningskravene til fornærmede.
(8)Det er gjort gjeldende at lagmannsretten ikke har anvendt riktig beviskrav, og at straffen har blitt for streng. Videre er det anført at vilkårene for forebyggende inndragning ikke er oppfylt. Til slutt er det anført at vilkårene for å idømme oppreisningserstatning og erstatning for økonomisk tap ikke er oppfylt.
(9)Påtalemyndigheten har gjort gjeldende at anken bør nektes fremmet fordi det er klart at anken ikke vil føre frem, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd tredje punktum. Høyesteretts ankeutvalgs syn på saken Utvalgets kompetanse
(10)En anke over straffedom kan som utgangspunkt ikke fremmes uten samtykke fra ankeutvalget. Samtykke skal bare gis når anken reiser spørsmål av betydning utenfor den foreliggende sak, eller dersom det av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd første og andre punktum.
(11)A ble i tingretten frifunnet for tiltalen post I om kroppsskade, men ble domfelt i lagmannsretten. Han har dermed ankerett til Høyesterett for dette forholdet, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd tredje punktum. Anken over tiltalen post I kan derfor bare nektes fremmet dersom ankeutvalget enstemmig finner det klart at anken ikke vil føre frem. En eventuell ankenektelse må begrunnes, jf. § 323 andre ledd andre punktum.
(12)Det er utmålt en samlet straff der tiltaleposten om kroppsskade inngår. Ankeretten omfatter også den samlede reaksjonsfastsettelsen, jf. blant annet HR-2021-2207-U avsnitt 18. Ved vurderingen av om anken kan nektes fremmet, får straffeprosessloven § 344 anvendelse. Det innebærer at anken over straffutmålingen kan nektes fremmet hvis det er klart at det ikke er noe åpenbart misforhold mellom utmålt straff og de straffbare handlingene, jf. HR-2016-1803-A avsnitt 17–18 med videre henvisninger.
(13)Anken over inndragningen omfattes ikke av ankeretten i dette tilfellet, fordi tiltalte har blitt dømt i begge instanser til å tåle forebyggende inndragning av de aktuelle skytevåpnene, jf. HR-2024-78-U avsnitt 15 med videre henvisninger. Anken over lovanvendelsen for tiltalen post I – ankerett
(14)A har ved sin forsvarer gjort gjeldende at det ikke er bevist utover enhver rimelig tvil at han er skyldig etter tiltalen post I, og at lagmannsretten dermed ikke har anvendt riktig beviskrav.
(15)Lagmannsretten uttaler øverst på side 6 i dommen: «Lagmannsretten finner det bevist utover enhver rimelig tvil at A skjøt B fra vinduet i soverommet i tredje etasje. Det er ingen tvil om at A handlet forsettlig.»
(16)Videre uttales det midt på side 9 i dommen: «Samlet sett finner lagmannsretten det bevist utover enhver rimelig tvil at A den 18. juni 2022 skjøt B fra soveromsvinduet i tredje etasje og traff ham i det venstre beinet.»
(17)Til slutt uttales det midt på side 10 i dommen: «Med utgangspunkt i det faktum lagmannsretten har funnet bevist, er det ingen tvil om at A handlet forsettlig. Forsettet omfatter også kroppsskaden.»
(18)Uttalelsene viser at lagmannsretten har anvendt riktig beviskrav, jf. blant annet Rt-2003-1671 avsnitt 34, som forsvarer har vist til. Det er heller ikke noe ved lagmannsrettens konkrete begrunnelse som viser at den ikke har anvendt riktig beviskrav. Innvendingene som er fremsatt i støtteskrivet, gjelder i realiteten bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, som Høyesterett ikke kan prøve, jf. straffeprosessloven § 306 andre ledd.
(19)Det er på denne bakgrunn klart at anken over lovanvendelsen ikke vil føre frem, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd tredje punktum. Anken reiser ikke spørsmål av betydning utenfor den foreliggende sak, og det er heller ikke av andre grunner særlig viktig å få anken prøvd i Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd andre punktum. Anken over lovanvendelsen nektes derfor fremmet. Anken over straffutmålingen – ankerett
(20)Det er i forsvarers støtteskriv fremhevet at det ikke er innsigelser mot det utgangspunktet lagmannsretten har tatt ved straffutmålingen. Det anføres imidlertid at straffen burde ha vært satt til fengsel i noe over ett år, slik at straffen kan anses utholdt i sin helhet fordi A har krav på varetektsfradrag med 369 dager, jf. straffeloven § 83 andre ledd siste punktum.
(21)Lagmannsretten fastsatte den samlede straffen for den grove kroppsskaden og de forholdene som ble rettskraftig avgjort ved tingrettens dom, til fengsel i 1 år og 8 måneder. Det er etter utvalgets syn klart at det ikke er noe åpenbart misforhold mellom den utmålte straffen og de straffbare handlingene, jf. straffeprosessloven § 344. Dette gjelder selv om A ble løslatt fra varetektsfengsel 19. juni 2023 og det vil være belastende for A å måtte sone den fengselsstraffen som gjenstår etter varetektsfradraget. Utvalget viser særlig til at utfallet av skytingen lett kunne ha blitt langt mer alvorlig. Det er på denne bakgrunn klart at heller ikke anken over straffutmålingen vil føre frem, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd tredje punktum.
(22)Anken reiser ikke spørsmål av betydning utenfor den foreliggende sak, og det er heller ikke av andre grunner særlig viktig å få anken prøvd i Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd andre punktum. Anken over straffutmålingen nektes derfor fremmet. Anken over den forebyggende inndragningen – ikke ankerett
(23)Anken over inndragningsavgjørelsen reiser ikke spørsmål av betydning utenfor den foreliggende sak, og det er heller ikke av andre grunner særlig viktig å få anken prøvd i Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd andre punktum. Anken over inndragningen tillates ikke fremmet. Konklusjon
(24)Anken nektes fremmet.
(25)Avgjørelsen er enstemmig.