(1)Saken gjelder lagmannsrettens heving av ankesak.
(2)Agder tingrett avsa 31. januar 2024 kjennelse med slik slutning i saksnummer 21-157727TVA-TAGD/TKRI: «1. As begjæring om tvangssalg og inntreden i allerede besluttet tvangssalg, tas ikke til følge. 2. A betaler kroner 20 000 til E innen to uker fra kjennelsen er forkynt.»
(3)Parter i saken var A, E, D, C og B. Avgjørelsen ble anket til Agder lagmannsrett, hvor saken fikk saksnummer 24-040385ASK-ALAG.
(4)Denne saken er én av flere saker for retten mellom partene. I tillegg har det versert flere saker internt mellom ankemotpartene, som er forlikt etter at Agder tingrett gjennomførte rettsmekling 15. april 2024 i sak 23-187086TVI-TAGD/TKRI. Her ble det oppnådd enighet mellom E, D, C og B om ulike forhold, og inngått rettsforlik. På bakgrunn av rettsforliket, innga E prosesskriv 17. april 2024 med slik påstand: «Sak 21-157727TVA-TAGD/TKRI heves for så vidt gjelder saksøkte 2-4.»
(5)Det fremgår av prosesskrivet at D, C og B er saksøkte nr. 2, 3 og 4. Saksøkte nr. 1 er E. A var ikke part i saken der rettsforliket ble inngått.
(6)Agder lagmannsrett avsa 22. april 2024 kjennelse med slik slutning: «Sak nr. 24-040385ASK-ALAG heves.»
(7)A har anket til Høyesterett. Det er anført at lagmannsretten har lagt feil faktum til grunn, og at den har gått utenfor nedlagt påstand. Det er ikke riktig at saken heves i sin helhet, den skal fortsatt være aktiv for A og E.
(8)E har inngitt tilsvar hvor han slutter seg til anken.
(9)B, C og D har inngitt tilsvar hvor de slutter seg til anken.
(10)I lagmannsrettens oversendelsesbrev, skrevet av lagdommeren som avsa kjennelsen, heter det: «Hevingskjennelsen datert 22. april 2024 i denne saken har fått et resultat som ikke kan opprettholdes, idet den beror på en misforståelse av hevingsbegjæringen. Det er min vurdering at kjennelsen verken kan rettes i medhold av tvisteloven § 19-8 eller omgjøres i medhold av tvisteloven § 19-10, og anken ble derfor sendt til ankemotpartene for uttalelse. Det er nå innkommet to anketilsvar fra de øvrige partene, som ikke overraskende har nedlagt likelydende påstander om opphevelse.»
(11)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalget har kompetanse til å prøve alle sider av ankesaken.
(12)Utvalget finner det klart at lagmannsrettens hevingskjennelse må oppheves, jf. tvisteloven § 30-3 andre ledd bokstav d.
(13)Lagmannsretten har misforstått hevingsbegjæringen, og hevet saken for flere parter enn det var grunnlag for. Avgjørelsen oppheves i sin helhet, og utvalget finner da ikke grunn til å kommentere lagmannsrettens unnlatelse av å behandle påstandene om dekning av sakskostnader.
(14)Betydningen av at A ikke var part i rettsforliket, må eventuelt avklares under lagmannsrettens nye behandling av hevingsbegjæringen.
(15)Lagmannsrettens kjennelse må etter dette oppheves, og anken har ført fram. Påstanden om å bli tilkjent sakskostnader for Høyesterett tas likevel ikke til følge, idet ankemotpartene straks sluttet seg til påstanden om opphevelse. I et slikt tilfelle kommer ikke tvisteloven § 20-2 første ledd til anvendelse, jf. Schei m.fl., Tvisteloven, § 20-2 note 2.6, à jour per 1. mars 2024.
(16)Ut fra karakteren av saksbehandlingsfeilen som foranlediger opphevelsen, frafalles ankegebyret, jf. rundskriv G-1998-29 side 77.
(17)Kjennelsen er enstemmig.