(1)Saken gjelder sakskostnader i sak om tvangssalg av tre eiendommer.
(2)X kommune begjærte henholdsvis 7. april 2022 og 3. mai 2022 tvangssalg av tre eiendommer tilhørende A.
(3)Trøndelag tingrett avsa 2. september 2022 i sak 22-55964TVA-TTRO/TNAM beslutning med slik slutning: «1. Retten tar begjæring om tvangssalg av gnr. 00 bnr. 0 i X kommune til følge. 2. Tvangssalget gjennomføres som medhjelpersalg.»
(4)Trøndelag tingrett avsa 5. september 2022 i sak 22-66328TVA-TTRO/TNAM beslutning med slik slutning: «1. Retten tar begjæring om tvangssalg av gnr. 00 bnr. 0 i X kommune til følge. 2. Tvangssalget gjennomføres som medhjelpersalg.»
(5)Trøndelag tingrett avsa 5. september 2022 i sak 22-66371TVA-TTRO/TNAM beslutning med slik slutning: «1. Retten tar begjæring om tvangssalg av gnr. 00 bnr. 0 i X kommune til følge. 2. Tvangssalget gjennomføres som medhjelpersalg.»
(6)A anket beslutningene til lagmannsretten.
(7)Frostating lagmannsrett avsa 22. november 2022 kjennelse med slik slutning: «1. Tingrettens beslutning om tvangssalg av eiendommen gnr. 00 bnr. 0 i X kommune oppheves. 2. X kommune betaler 10 000 kroner i sakskostnader til A innen to uker etter forkynnelsen av kjennelsen.»
(8)På kjennelsens forside fremgår tre saksnumre, men kjennelsen omhandlet kun den ene eiendommen. Etter henvendelse fra Trøndelag tingrett oppdaget lagmannsretten at den ved en feil ikke hadde behandlet As anke over beslutning om tvangssalg av de to andre eiendommene. Lagmannsretten besluttet derfor å avsi tilleggsavgjørelse i medhold av tvisteloven § 19-9.
(9)Lagmannsretten fant det ikke nødvendig å forelegge spørsmålet om tilleggsavgjørelse for partene.
(10)Frostating lagmannsrett avsa 9. januar 2023 beslutning og kjennelse med slik slutning: «Tingrettens beslutning om tvangssalg av eiendommene gnr. 00 bnr. 0 og gnr. 00 bnr. 0 i X kommune oppheves.»
(11)A har anket avgjørelsen 9. januar 2023 hva gjelder spørsmålet om sakskostnader. I kjennelsen 22. november 2022 ble A tilkjent sakskostnader der det kun var hensyntatt rettsgebyr i anken over den ene beslutningen. Han har imidlertid betalt rettsgebyr for ankene over alle de tre beslutningene truffet av tingretten. Lagmannsretten begikk en feil da den i tilleggsavgjørelsen 9. januar 2023 ikke tilkjente sakskostnader som omfattet de resterende gebyrene. Det er lagt ned slik påstand: «1. A tilkjennes dekning av sakenes omkostninger i Frostating lagmannsrett med kr. 24.676,-. 2. A tilkjennes dekning av sakens omkostninger for Norges Høyesterett med kr. 2 500,- med tillegg av rettens gebyr.»
(12)X kommune har ikke hatt merknader.
(13)Høyesteretts ankeutvalg bemerker:
(14)Anken gjelder spørsmålet om sakskostnader i lagmannsrettens tilleggsavgjørelse. Ankeutvalget kan bare prøve lagmannsrettens lovanvendelse og saksbehandling, samt bevisvurderingen så langt den utelukkende gjelder sakskostnadsavgjørelsen, jf. tvisteloven § 20-9 tredje ledd andre punktum.
(15)Tingretten avsa én beslutning for hver av de tre tvangssalgsbegjæringene. A anket alle tre beslutninger til lagmannsretten, og han betalte tre ankegebyrer. I anken nedla han påstand om å bli tilkjent sakskostnader, uten at kravet var spesifisert.
(16)Utvalget bemerker at det følger av fast praksis at retten av eget tiltak plikter å legge til rettsgebyret når sakskostnader er krevd, selv om kravet ikke er spesifisert, eller gebyret ikke fremgår av sakskostnadsoppgaven, jf. HR-2022-1548-U avsnitt 9.
(17)I kjennelsen 22. november 2022 tilkjente lagmannsretten sakskostnader skjønnsmessig fastsatt til 10 000 kroner. I premissene fremgår det at det ved fastsettelsen av dette beløpet ble hensyntatt rettsgebyr med 7 338 kroner, som gjaldt anken over den ene beslutningen. Resten av beløpet, på 2 662 kroner, ble ansett å gjelde advokatutgifter for arbeid med utforming av anke.
(18)I avgjørelsen 9. januar 2023 opphevet lagmannsretten tingrettens beslutninger også i de to andre sakene. Ankeutvalget går ikke inn på om det var riktig å betegne denne avgjørelsen «tilleggsavgjørelse». Realiteten er uansett at lagmannsretten avsa en kjennelse som avgjorde også de andre sakene fra tingretten. Det er da ikke tvilsomt at den også skulle ha tilkjent A sakskostnader som omfattet de to resterende rettsgebyrene. Lagmannsretten begikk en feil ved at dette ikke ble gjort.
(19)Det følger av tvisteloven § 20-9 tredje ledd siste punktum at ankedomstolen selv kan treffe ny avgjørelse om kostnadene «hvis den finner at saken er tilstrekkelig opplyst».
(20)I anken til Høyesterett, har A krevd dekket rettsgebyr for tre saker – 22 014 kroner – med tillegg av advokatutgiftene på 2 662 kroner som ble tilkjent i kjennelsen 22. november 2022. Det totale beløp som kreves tilkjent for lagmannsrettens behandling, er dermed 24 676 kroner.
(21)Ankeutvalget er på denne bakgrunn kommet til at saken er tilstrekkelig opplyst til at utvalget selv kan treffe avgjørelse om sakskostnader for lagmannsretten, jf. tvisteloven § 20-9 tredje ledd siste punktum. Det tilkjennes i tråd med påstanden 24 676 kroner for lagmannsretten.
(22)A har krevd 2 500 kroner i sakskostnader for ankeutvalget, med tillegg av rettsgebyret. Siden As anker over de tre tingrettsbeslutningene var forent for lagmannsretten, er anken til Høyesterett registrert som én sak. Det skal da betales kun ett gebyr. Dette er på 7 458 kroner. Ankeutvalget tar kravet til følge, slik at det tilkjennes 9 958 kroner i sakskostnader for Høyesterett.
(23)Kjennelsen er enstemmig.