(1)Saken gjelder påtalemyndighetens anke til gunst for domfelte, jf. straffeprosessloven § 309.
(2)Follo tingrett avsa 4. oktober 2016 dom med slik domsslutning: «1. A, født 00.00.1960, dømmes for overtredelse av merverdiavgiftsloven (2009) § 21-4 første ledd, jf. straffeloven (1902) § 270, jf. § 271, merverdiavgiftsloven (1969) § 72 nr. 2 andre ledd, jf. nr. 3 og merverdiavgiftsloven (2009) § 21-4 andre ledd, tredje punktum (fra og med 1.1.2010), og bokføringsloven § 15 først ledd første punktum, jf. § 7 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven (1902) § 62, til fengsel i 6 – seks – måneder. 2. A, født 00.00.1960, dømmes til å tåle inndragning av 775 000 – syvhundreogsyttifemtusen – kroner til staten, jf. straffeloven (1902) § 34, jf. § 37d). 3. Saksomkostninger idømmes ikke.»
(3)A anket tingrettens dom. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, straffutmålingen og inndragningsavgjørelsen. Lagmannsretten nektet bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet fremmet, men henviste straffutmålingen og inndragningen.
(4)Borgarting lagmannsrett avsa 20. april 2018 dom med slik domsslutning: «1. I tingrettens dom, domsslutningen punkt 1, gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 4 – fire – måneder. 2. I tingrettens dom, domsslutningen punkt 2, gjøres den endring at inndragningsbeløpet settes til 740 000 – sjuhundreogførtitusen – kroner.»
(5)Dommen ble først forkynt for tiltalte 6. september 2022.
(6)Påtalemyndigheten har anket dommen til gunst for tiltalte. Det vises til den lange tiden som har gått fra domstidspunktet og til forkynningstidspunktet. Tiltalte kan ikke lastes for tidsbruken. Dommen bør endres slik at den idømte straffen gjøres fullt ut betinget i en prøvetid på 1 – ett – år i medhold av straffeloven § 34. Det er nedlagt slik påstand: «Lagmannsrettens dom oppheves for så vidt gjelder straffutmålingen, begrenset til spørsmålet om tidsforløpet fra da lagmannsrettens dom ble avsagt til forkynning fant sted skal medføre fradrag i den fastsatte straffen.»
(7)A har ved sin oppnevnte forsvarer sluttet seg til at dommen bør endres til gunst for ham.
(8)Høyesteretts ankeutvalg bemerker:
(9)Etter straffeprosessloven § 323 tredje ledd kan en anke over lagmannsrettens dom avgjøres uten ankeforhandling når ankeutvalget «enstemmig finner det klart» at dommen helt eller delvis bør oppheves. Det følger av praksis at ankeutvalget kan oppheve lagmannsrettens dom med hjemmel i denne bestemmelsen dersom det er gått lang tid siden lagmannsrettens dom ble avsagt, og det ut fra tidsforløpet er klart at straffen må reduseres, se blant annet HR-2022-1795-U med videre henvisninger.
(10)På bakgrunn av den lange tiden som har gått fra lagmannsrettens dom ble avsagt til den ble forkynt for tiltalte, uten at han kan lastes for det, finner ankeutvalget det enstemmig klart at straffen av denne grunn må settes ned. Lagmannsrettens straffutmåling oppheves, slik at lagmannsretten kan fastsette en korrekt straff.