(1)Saken gjelder videre anke over lagmannsrettens kjennelse om fortsatt varetektsfengsling.
(2)A, født 00.00.1979, er siktet for overtredelse av straffeloven § 282 (mishandling i nære relasjoner).
(3)A ble første gang fengslet ved Trøndelag tingretts kjennelse 13. august 2022. Fengslingen var begrunnet i bevisforspillelsesfare. Fengslingen er senere forlenget flere ganger, senest ved Trøndelag tingretts kjennelse 8. februar 2023. Siden 16. november 2022 har fengslingen vært begrunnet i gjentakelsesfare.
(4)Påtalemyndigheten krevde 28. februar 2023 forlengelse av fengslingen i fire uker. Det fremgår av begjæringen at påtalemyndigheten tar sikte på å holde siktede varetektsfengslet frem til hovedforhandling, som er forhåndsberammet til 26.-30. juni 2023.
(5)Trøndelag tingrett avsa 8. mars 2023 kjennelse med slik slutning: «A, født 00.00.1979, kan fortsatt holdes i varetektsfengsel inntil noe annet bestemmes av påtalemyndigheten eller retten, men ikke ut over 5. april 2023.»
(6)A anket kjennelsen til lagmannsretten.
(7)Frostating lagmannsrett avsa 10. mars 2023 kjennelse med slik slutning: «Anken forkastes.»
(8)A har anket til Høyesterett. Det er anført at lagmannsretten har lagt terskelen for gjentakelsesfare for lavt, og at retten i forholdsmessighetsvurderingen ikke i tilstrekkelig grad har vektlagt EMK artikkel 8. Retten har heller ikke vurdert muligheten for nedsubsumering av forholdet til kroppskrenkelse eller kroppsskade og risikoen for oversoning i så tilfelle. Dette utgjør en saksbehandlingsfeil.
(9)Påtalemyndigheten har anført at lagmannsrettens kjennelse er riktig. Rettens vurderinger av mistankegrunnlaget, gjentakelsesfaren og forholdsmessigheten tiltres.
(10)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovforståelse, jf. straffeprosessloven § 388 første ledd nr. 2 og 3. Når det gjelder forholdet til Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), kan utvalget også prøve den konkrete rettsanvendelsen, men ikke lagmannsrettens bevisbedømmelse.
(11)A er siktet for mishandling i nære relasjoner, jf. straffeloven § 282. Grunnlaget er dels fysisk og psykisk vold og/eller trusler om vold fremsatt mot samboeren og trusler om bruk av vold overfor en sønn i perioden juni 2022 til 12. august 2022, dels ett tilfelle av alvorlig vold og trusler om vold mot en annen sønn og ett tilfelle av vold og trusler om vold mot en tredje sønn.
(12)Slik denne saken ligger an, kan ikke ankeutvalget se at lagmannsretten hadde grunn til å vurdere spørsmålet om oversoning basert på muligheten for nedsubsumering. Ved tingrettens planlagte behandling av straffesaken i juni 2023 vil imidlertid varetektsperioden ha vart i noe over ti måneder. Dette innebærer etter ankeutvalgets syn at lagmannsretten i dette tilfellet burde ha kommentert spørsmålet om oversoning også basert på siktelsen slik den foreligger. Dette var for øvrig også anført i anken til lagmannsretten. Det er ikke tilstrekkelig generelt å slutte seg til tingrettens forholdsmessighetsvurdering på dette punktet, slik lagmannsretten har gjort, selv om tingretten kort har bemerket at det ikke foreligger fare for oversoning.
(13)Lagmannsrettens kjennelse må etter dette oppheves.
(14)Kjennelsen er enstemmig.